Jeg husker da jeg jobbet på avlastning så overhørte jeg en samtale mellom kollegaene mine. Hu ene dama sa til hun andre:
– Men kanskje du skal vurdere et barn til med mannen din?
– Vi har jo tross alt to barn allerede, svarte hun andre
– Ja, men det er kun et av dem som er “ekte” unge, svarte igjen hun første.
Hun mente med dette at eldste barnet var mannen sin fra før av, så derfor var barnet ikke “ekte”, men liksom “fra før av”.
Det er ikke første gang jeg hører noe lignende, og det er veldig trist egentlig. For meg som mamma da.
Fordi at for meg om jeg får et barn til nå så har jeg to barn. Ekte. Mine.
Kjæresten min har alltid sagt at han regner det slik at vi allerede har et barn. Så da blir det to. Dette synes jeg er veldig fint sagt.
Jeg personlig har ikke så mye erfaring med å date menn med barn, men om jeg valgte å gifte meg eller gå i fast forhold med mann som har barn, så regner jeg med såklart alle barna. Uten å dele dem til “ekte” og “uekte”.
Hva synes dere om det å ha en partner som har barn fra før?
14 kommentarer
Det er jeg som har barn fra før, men de bor på Filippinene. De ble bare mine og min mann tenker bare på vårt felles barn..
dette er noe jeg er litt redd for også dersom vi får felles barn
Her har jeg faktisk erfaring, da jeg var sammen med en fyr som hadde en datter i et års tid eller noe.. For de fleste, ligger jo utfordringen i det å måtte forholde seg til ex’en, altså barnets mor. I tillegg kommer det med selve rollen, for i og med en ikke er forelder, er det heller ikke vi som skal stå for oppdragelsen ab denne ungen. Samtidig, er en jo en av to likeverdige voksenpersoner i husstanden, hvilket iallfall jeg mener følger en ditto bestemmelsesrett ang. hvordan en skal ha det! Hva skal tillates og tolereres av barnet, osv.
For mitt vedkommende, var imidlertid issuet at han var sykt inkonsekvent mht at hun den ene dagen kunne komme unna med omtrent hva som helst, i tillegg til at hun var den med flest og kulest klær på hele skolen, så kunne han brått finne på å kjefte henne huden full for å ha spurt om å ta noe å drikke! Det hele kulminerte med at jeg var enig med moren *haha*
Men uansett, så var dette en EKTE unge, og jeg har kontakt med henne den dag i dag 🙂
så snilt av deg. jeg takler ikke rolle som stemor og derfor valgte menn uten barn fremover
Det er nok mye lettere om en er steforelder der kjæresten har eneansvar, og det dermed er åpent for å bli en mor/farsfigur i større grad.
Ut i fra egen erfaring, vil det også kunne bli en veldig fin ting om en er enig i oppdragelsen, for det første, og dersom en i tillegg bånder med moren, ligger alt til rette for at det blir en helt spesiell greie.. Det som er kult, er at en blir en mix mellom voksenperson og venn. Ungen vil snakke med deg om de tingene den aldri ville sagt et ord om til foreldrene!
Men når det er sagt, måtte det ekstremt mye til for å bli sammen med en med barn igjen. Tenåringer, ja, men ikke en dag under 14 🙂
hehe:)
Alle barn er EKTE mener jeg! At noen sier at barn ikke er “ekte” er veldig gammeldags i mine øyne, sånn som de sa i Norge på 50-tallet føler jeg 😮
ja, det er trist
Hadde jeg fått barn hadde det bare blitt drittunger, men fra spøk til revolver, de som prater slik at barn ikke er ekte fordi de ikke er biologiske det er pissprat fra voksne, det er min mening.
enig der
I gamle dager ble uttrykket “uekte” barn brukt om barn født utenfor ekteskap, forkortet uekte i kirkebøkene.
Det har altså ikke noe å gjøre med om det er “mine, dine eller våre” barn. Det var status til foreldrene som betyddde noe. Uttrykket “uekte barn” har jeg aldri fordratt. Alle barm er ekte uansett om foreldrene er gift eller ikke. De er ikke mindre verd av den grunn.
Når det gjelder “mine, dine og våre barn” er vi en slik familie. Det var utenkelig for meg å bli sammen med noen uten egne barn, da jeg selv ikke kunne bli gravid. Vårt barn er et tidligere fosterbarn som fortsatt er en del av familien. Alle fire barna ser på hverandre som søsken, og vi foreldre ser på (den nå voksne) ungeflokken som “vår”.
dere er fantastiske. og du er fantastiske mamma. dine barn er heldige.
Tusen takk Lena, men også hos oss kan det storme ganske heftig. Ikke alltid barna er så enig i at jeg et fantastisk.
Det gjør ikke min heller :)))