Hvorfor ble det så vanskelig å finne kjærligheten?

Buffebord​

Det å være singel i moderne samfunn oppleves som å spise på en restaurant med stort buffebord. Det er fritt fram å velge hva du vil. Helt lovlig å ta flere runder og prøve masse forskjellig. Denne velgeprosessen er så fristende at det kribler i magen. Det er så gøy å gå rundt og se hva som det finnes av tilbud. Problemer starter idet du setter deg ned for å spise det du har funnet der borte. Da oppdager man som regel at det som så fristende ut ikke smaker spesielt bra, du blir mett og provosert etter å kikke i andre sine tallerkener. Hvorfor ser det ut som det andre spiser alltid er bedre enn det du selv putter i munnen? Akkurat slik oppleves det for meg. Du velger lenge og vel for å konkludere at det beste er tatt av andre.

Er jeg for skeptisk? Hvorfor ble det så vanskelig å finne en partner nå for tiden?

 

Nå og da

Fredagskveld passer fantastisk bra til refleksjoner.Hva om jeg var den karrierekvinnen jeg er, med full omsorg for barnet for tretti år siden? Tror den første utfordringen jeg skulle møte skulle være en begrenset utvalgsmulighet. Tidsmangel og få sosiale kontakter bedrer ikke dine sjanser for å treffe noen akkurat. Har du bare damer på jobb blir du glad for en alminnelig, såkalt «normal» mann du treffer. Heldigvis er jeg en karrierekvinnen i 2016. Hun som er håpløst forelsket i sin jobb og bruker lange dager på kontoret. Hun som har mulighet til å stryke over skjermen til sin mobil med en elegant bevegelse i lunsjpausen og få tilgang til flere tusen forskjellige ungkarer umiddelbart. Valgproblemet er fortsatt der, men er sterk modifisert. Nå vet du ikke hvem du skal velge siden valget er så enormt. Høyde, vekt, utdannelse, interesser, nasjonalitet. Du bestemmer. Assosiasjoner med et stort buffebord ble sterkere og sterkere. Valgmuligheter og lett tilgjengelighet av potensielle partnere virker å være perfekt for å finne den rette, men egentlig er dette er en stor bløff. Dess større utvalget er, dess vanskeligere er valget. Med et stikk i hjertet vil jeg konkludere at kjærligheten er blitt til en vare i vår tid. Varen som kan bestilles fra nettbutikk på lik linje med klær og elektronikk. Velg, få, betal etterpå. Passer ikke varen- svipper du til neste i håp om at denne passer deg bedre. Forskjellen er at denne gangen betaler du med det mest dyrbare man har. Tid og følelser. Noe man ikke får tilbake. Fanget i denne «shoppingen» merker man ikke at man blir sliten. Plutselig oppdager du deg foran buffetbordet, mett og småkvalm, som rett og slett ikke orker å velge mer.


Glansbildet

Om valgbuffe ikke var ille nok alene, fristes vi med å tro at maten som andre spiser smaker bedre. I vårt samfunn kalles det for det «perfekte bildet». En som utviklet Photoshop hadde uten tvil et sterkt ønske om å gjøre livet vårt mer fargerikt, smidig og perfekt. Siden ble den oppfinnelsen brukt på alt i livet. Forholdet har ikke tid til å modnes lenger. Alt skal pyntes, «shines» og stilles ut så fort som mulig. Paret rekker ikke å etablere seg før de blir tatt bilder av, manipulert til «det perfekte» og stilt ut på Facebook. Siden lever forholdet sitt eget liv på sosiale media. Perfekt måte å vise til andre hva du har på tallerkenen.  Sterkt opptatt av å oppdatere «det perfekte paret» der ute i det virtuelle, glemmer du at kjærligheten «offline» visner uten pleie som blomsten uten vann. Skillet mellom bildet du selv har skapt og det reelle blir større og større. Andre sine glansbilder blir mer fristende. Så kommer alt til punkt en: svipp til den neste.


Det er lovt å drømme

Ingenting galt med å spise fra buffe iblant, men det slår ikke gleden av å nyte maten som er laget spesielt for deg. Idet jeg sitter her inne en fredagskveld, helt umotivert for å svippe til høyre eller venstre på datingapp eller være ute blant mange fremmede folk drømmer jeg om noe så banalt og naiv som å finne kjærligheten på en god gammeldags måte. Jeg kommer hjem og oppdager at kjøleskapet er tomt for melk, løper ut til den nærmeste butikken og der treffer jeg han som også jobber sent og tilfeldigvis liker å lese, gå lange turer hånd i hånd og elsker sushi. Hvor høy er sannsynligheten for at slikt skjer i den nærmeste butikken, og ikke blant tusener varianter på nett, vet jeg ikke, selv om jeg fikk B i eksamen i statistikk i sin tid.

Allikevel, velger jeg å tro at «vanskelig» og «umulig» er to helt forskjellige ord.

Med en LYKKELIG hilsen,

Lena V.

 

Foto: RÅ Foto

 

#kjærlighet #dating #single #samfunn #lykke

2 kommentarer

Siste innlegg