Er jeg for vanskelig?

Nylig fikk jeg beskjed fra ei dame som egentlig ikke kjenner meg eller har vært i nær kontakt med meg. Beskjeden var ganske enkel. Hun har hørt at jeg er konfliktsøkende og har dårlig aura. Jeg vet godt hva dette ble basert på, og jeg feier ikke under teppet at jeg er person med sterke meninger og ja, jeg kan stå for dem og for meg selv. En ting som forundrer meg er at hvor lite skal det  til i det norske samfunnet for at man blir stemplet som «vanskelig». 

 

Vet du godt hva du vil og du vil ikke nøye deg med mindre? – Du er kresen og vanskelig.

Kan du stå for dine meninger og vise at du vet hvor skapet skal stå? – Vanskelig og  gjerne bitchete om du er heldig å være ei kvinne

Tørr du å si ifra? – Du er konfliktsøkende og vanskelig.

Foretrekker du en heftig diskusjon framfor sladring og hvisking- da er du hvertfall vanskelig, velkommen i klubben skal du være.

Synes du at det er best å være åpen og kunne snakke om alt som det er- du har ingen filter, og ja, du er vanskelig.

 

Hva kan jeg si, kjære dere, som sliter med meg såpass mye og mener at jeg har en dårlig aura. Jeg vet veldig godt at jeg har ikke dårlig aura, enkelt og greit fordi at jeg er en evig optimist og alltid har håp om at ting ordner seg og at alle skal ha det bra. Men om det å være åpen og ekstremt ærlig betyr dårlig aura, da vet dere det bedre og jeg kan ikke tvinge meg selv på dere. Det som jeg synes er rart er at dere selv oppsøker meg for å gi beskjed, lære meg noe, irettesette meg. Dere trenger ikke ha kontakt med person med dårlig aura. Det har jeg full forståelse og respekt for. Så det er greit om dere holder unna. No hard feelings fra min side. 

Annen ting er at jeg lever slik jeg selv mener og vil. Så dette betyr at jeg har mine regler på min territorium. Er du med på min side, i mitt hus, i mitt liv så da skulle det bare mangle at reglene blir respektert. 

Synes du jeg er vanskelig- se punkt en.

Tredje ting er at jeg aldri vil endre og knekke meg selv fordi at andre mener jeg burde det. Jeg trives med meg selv. Gjør ikke du det? Se punkt en. Ja, jeg tar imot kritikk, men jeg skiller veldig godt mellom konstruktiv kritikk og negativ kritikk som har som formål å gi meg dårligere selvbilde. Skjer ikke 🙂  

Så her er meg, slik jeg er og jeg er lykkelig for det! Det har jeg god grunn til, ikke sant 🙂

Har dere slike folk rundt dere?

Er jeg for vanskelig da MON tro?

 

Med en LYKKELIG hilsen,

Lena V.

 

#meninger #samfunn #personlig #krangel #dramaqueen #lykke

Tror dere jeg vil klare dette?

Hug livet ❤ jeg skal gjøre noe som er utenfor komfortsonen min. Og nemlig – koble på livet og koble fra nettet i flere uker. Derfor vil dere høre lite fra meg. Vi snakkes i august, og husk GIVE AWAY når vi bikker 500 følgere 😘🍒 ha en fin sommer 

 

Med en LYKKELIG hilsen,

Lena V.

 

Foto: Privat

 

#avhengig #nettfrihet #samfunnspress #samfunn #lykke

 

Om det å imponere andre…

Jeg møtte en spesiell person denne uken. En person som ligner veldig på meg, som stiller høye krav til seg selv og prøver å etterleve dem. Han vekker helt sikkert forskjellige følelser hos andre, men mest av alt imponerer han sikkert dem som er rundt ham. Han har mange regler og moralske verdier som styrer livet hans i stor grad, han har kontroll over hverdagen og kan kalles for en vellykket person. Med ett unntak. Han virker ikke lykkelig.

 

Lykkelig vs imponerende

Det å imponere andre garanterer oss ikke en energi boost og god selvfølelse. Det garanterer heller ikke lykkefølelsen og bedre trygghet på seg selv. Dette er noe som andre synes om oss, men i hvor stor grad påvirker dette oss selv? Jo, det er veldig tiltrekkende å være et forbilde for noen, men dette er samtidig en prøvelse og reflekterer ikke alltid det som vi streber etter selv. Andre kan også synes vi er gode på ting som vi selv ikke finner så viktige.

 

Fokus på ulemper

Jeg har notert meg en vesentlig ting. Ofte legger vi ikke merke til ting som vi er virkelig gode på, og som andre synes er imponerende ved oss. Vi tar disse gode sidene ved oss for gitt. Idet vi sammenligner oss selv med andre fokuserer vi gjerne på våre mangler og måler dem mot andre sine fordeler. Ikke rart man alltid ?taper? ved en slik sammenligning. Det er umulig å vinne når min svake side sammenlignes med andres sine styrker og utmerkede egenskaper.

 

Sammenlign deg selv med deg selv

Hva med å finne en bedre person for sammenligning? Nemlig deg selv. Se på deg selv for en dag siden, for ett år siden, for fem år siden. Se hva du har oppnådd, hvordan du har utviklet deg. Sett pris på alle dine framskritt, som kanskje kan virke ubetydelig for andre, men viktige for deg selv. Vurder om det er noe som gjør deg lykkelig, og bare fortsett med det som gjør deg det.

 

Jeg har lært noe denne uken; det er veldig viktig å være tro mot seg selv og vite hva det er jeg trenger ¨å bli imponert av? ved meg selv. Jeg tar mine skritt en og en dag om gangen. Jeg lager ikke regler, dersom de vil styre livet mitt og ta gleden fra meg. Jeg vil lære mer om meg selv og føle på det som gjør meg til et bedre og lykkeligere menneske.
Om dette vil imponere andre vet jeg ikke, men har det noen betydning? Det viktige er jo ikke å imponere andre. Det viktige er vel å bli mer bevisst deg selv, og tillate seg å imponere seg selv for den unike person man er??

 

Med en LYKKELIG hilsen,

Lena V.

 

Foto: RÅ Foto 

#samfunnspress #selvutvikling #coach #lykke

Drømmefølelse

Den følelsen når en drøm går i oppfylelse ligner på opplevelsen av å bestige et fjell. Veien dit kan være komplisert, man kan mangle luft og det kan virke som om toppen ikke er mulig å nå, og det bare er ment å ikke skje.

 

Men såre føtter, skrammer på hender og en forferdelig trøtthet gir slipp når man ser den fantastiske utsikten som åpner seg der oppe på toppen.
Vind som pisker i ansiktet og frisk luft og svimlende høyde som man har aldri besteget før. Dette er følelsen av en drøm som går i oppfyllelse.

Følelsen av at turen opp var verdt det. Så definitivt.

 

Med en LYKKELIG hilsen,

Lena V.

 

Foto: Privat 

#drømmen #samfunn #coach #lykke

 

Hjelp, jeg er en modell!

Bena mine svikter og jeg kjenner at jeg blir skjelven. Jeg står der og prøver å ikke kikke på de andre. De er bare noen år eldre enn datteren min. Og i juryen sitter selveste Vendela! Hun som jeg bare så i aviser og blader før. Nå skal de vurdere meg?.?
Hjernen reagerer momentant. Den finner flere bilder den vil vise meg: et par valker på magen, rumpa som glemte hva trening er for noe, og ansiktet som tilhører ei dame på snart førti. Dette asossieres dårlig med ordet «fashion model» for hjernen min. Så den protesterer kraftig.


For vi er jo så vant med at en «modell» er ei syltynne jentunge med lange ben og perfekt rynkefri hud. Selv om det de siste årene det er blitt veldig «in» med modeller med fyldigere former og alderen 35+, sitter klisjeen forbundet med ordet «modell» som klistret fast i hodene på de fleste.
Jeg kikker forsiktig rundt. Det å gå catwalk foran en fullsatt Kvadrat er ikke bare- bare for komfortsonen min. Ikke at jeg aldri gjorde det før. Jeg har erfaring med å være modell og vise mote, men situasjonen her er helt annerledes. Her vil jeg bli VURDERT. Og er det noe ei dame på min alder er redd for, så er det å bli vurdert og sammenlignet. Spesielt sammenlignet med de på tjue.
Jeg tenker igjen på hvor kommer disse fordommene om meg selv fra? Fra blader og aviser som spiller på sex og ungdommelighet? Fra vits og spøk om at menn blir bare bedre med alderen, mens kvinner «går ut på dato»? Fra egen usikkerhet og høye forventninger?
Jeg ser på juryen. Og der ser jeg veldig pene damer som er sikre på seg selv. Da jeg leste annonsen til Model Art ble jeg positivt overrasket over at de ønsker seg modeller i alle aldre og alle former. Alle kunne prøve å gå catwalken og skulle bli mottatt med applaus. Jeg snakket med en av eierne, Eli ? og hun oppfordret meg til å prøve. Da jeg begynte å snakke om min komfortsone og at jeg kanskje ikke turte, sa Eli bare «kom igjen, det blir GØY». Og det syntes jeg var veldig riktig sagt. For det å være modell og stå foran kamera eller vise klær skal være gøy. Det skal ikke være press, eller presset etter å strebe etter usunne idealer. Så det var lett å være med da.
Jeg ser igjen på juryen og på publikum. Ja, det skal uten tvil være gøy. Så tar jeg et skritt mot catwalken og kommer opp på scenen. Jeg glemmer mine komplekser, min alder og det at jeg kanskje ikke er noen modell, jeg har det bare gøy.
Når jeg er ferdig synes min datter at jeg så bra ut og hun vil kanskje prøve selv om noen år.
Jeg smiler tilbake og tenker at det er veldig bra at Rogaland får nytt modellbyrå med sunne verdier

Med en LYKKELIG hilsen,

Lena V.

#catwalk #modell #samfunn #kroppspress #lykke

Reklame som gjør oss syke

Jeg tror ikke at det finnes mennesker som digger reklame.

De fleste av oss ser på den som noe kjedelig og masende underholdning, som man egentlig ikke kan unngå å se på. Uansett om man ser på det som noe som bare dukker opp i hverdagen, i likhet med gråvær, så blir vi faktisk påvirket av den. Enten man vil eller ei.

Jeg har ikke reflektert over det noe særlig, før jeg fikk øye på en reklame av et kosttilskudd nylig. Videoen forteller oss at en «ekte mann» skal klare å prestere helt topp på jobb etter en søvnløs natt med skrikende baby som han prøver å vugge i søvn. Etter jobben må han naturligvis ta en tur i skog og mark og trene som gal, og etter alt dette forventes han igjen å hjelpe med opprydding, barn og ikke minst tilfredsstille kona om natten.

 

Jeg prøvde å tenke om jeg personlig kunne klart en slik dag. Konklusjonen var klar; ? nei.

Annen reklame.
Ei dame som starter dagen sin ganske så hektisk. Med å vekke tre unger, lage mat til alle, kjøre alle på skolen og selv dra på jobb.
Etter en nokså hektisk dag på kontoret, drar hun hjem igjen for å lage middag og sjekke leksene mens hun lager mat. Deretter drar hun med alle ungene på aktiviteter og heier på sine små på fotballkamp. På kvelden er hun ganske så utslitt og tar seg en flaske med energidrikk. Dette er en klar indikasjon på at hun er helt ferdig for dagen, men det er mye mer å gjøre enn hun klarer, så hun trenger kunstig boost.
Etter det går ungene i seng og mor rydder, vasker klær og ordner alt til kvelden. Og ikke nok med det, hun tar en løpetur også.

Kunne jeg klart en slik dag?
Nei, ikke snakk om. Etter en slik uke skulle jeg vel vært innlagt.

Så, jeg sitter istedet igjen med et spørsmål. De som lager en slik reklame; ? Hva tenker de på?

Det er utrolig hvor mye informasjon fra sosiale media og kommunikasjonskilder påvirker oss. Selv om vi ikke tror dette selv. Slik reklame legger ubevisst press på dem som ser på den. Selvfølgelig skjønner jeg tanken bak videoen, da den handler om at folk vil etterleve det som vises og prøve å ligne på reklamens hovedpersoner og oppnå en slik dag.

Sannheten er likevel den at det som forespeiles i reklamen er nærmest umulig å oppfylle. Ihvertfall ikke regelmessig eller daglig. Man kan ikke leve på denne måten uten at kroppen sier stopp en vakker dag.
Så vi kan hive i oss kosttilskudd eller drikke energidrikker fem ganger om dagen, men vi klarer ikke å prestere slik over evne i det lange løp. Og ikke snakk om at vi blir lykkelige av dette.

Når man ser på en slik reklame og observerer helt «vanlige» folk lik deg og meg i en slik video, vanlige folk som presterer over evne, da får man kanskje litt dårlig selvbilde og setter høyere krav til seg selv. På sikt kan en kanskje bli deprimert av dette. Så derfor; ? det å se på reklame kan være like usunt som å sjekke Facebook til naboen. Så jeg kvittet meg gladelig med reklame på Youtube, og lar være å se på TV.

Hva gjør du med irriterende reklame?

 

Med en LYKKELIG hilsen,

Lena V.

 

Foto: RÅ Foto

#gladmat2018 #stavanger #reklame #samfunnspress #kjøpepress #samfunn #lykke

Oh yess, endelig!

Det er kun ett ord- FE-RI-E!!

Jeg startet ferien med en deilig middag i Sandnes og en liten tur. Jeg gleder meg til Gladmat, Oslo shoot og en Sydentur hvor jeg få møte familien min også.

Hva er deres planer for resten av sommeren?

Med en LYKKELIG hilsen,

Lena V.

 

Foto: RÅ Foto/Privat

#ferie #sommeren2018 #samfunn #lykke

Hva ser du?

DCIM100MEDIADJI_0816.JPG

Jeg tenker ofte på det vi ser er ikke nødvendigvis det vi BØR se etter. Selv om det er åpenbart hva et bilde viser, velger hver av oss hva en vil se ut fra det. Enhver situasjon har sin tolkning uansett hvor åpenbar den er. Det er så lett å se andres eller sin egen beskrivelse av det som skjer, at vi glemmer ofte å bare ta et steg bak og legge blikket sitt på selve bildet for å beundre det og la det være slik det er.

Hvorfor må vi tolke enhver situasjon for enhver pris? Hva med å bare være nøytral? Det er noe jeg har aldri prøvd og vil gjerne prøve og se om det kan gjøre meg enda lykkeligere. Jeg vil prøve å slutte å kommentere aggressivt i sosiale media, å gi råd til dem som ikke ber om det, og være forsiktig i mine tolkninger av diverse situasjoner. Kanskje da vil situasjonene slutte å være så vanskelige og skal vise seg i all sin klarhet.

Hva med dere? Lyst å prøve?

 

Med en LYKKELIG hilsen,

Lena V.

 

Foto: Privat

#samfunnspress #samfunn #coach #lykke

Min spesielle angst

Hvis vi først snakker om angsten,så har jeg en ting jeg føler for å dele her på bloggen. Dette er en helt spesiell type angst som ikke har noe med min diagnose å gjøre. Noe jeg har opplevd helt siden jeg var barn. Jeg får nemlig reaksjoner hver gang jeg treffer en person som gjør ting som kan skade andre, lyver, er uærlig eller ond. Først får jeg et psykisk ubehag. Jeg vil helst ikke se denne personen og må bare avbryte kontakten. Og, dersom jeg prøver å dempe det psykiske ubehaget som kommer, får jeg som regel fysiske reaksjoner.

Jeg blir kvalm, uvel og svimmel. Dette er grunner til at jeg har forlatt flere samtaler i mitt liv når jeg fant ut at samtalepartneren lyver til meg.

 

Jeg har prøvd å jobbe med denne type angst.

Jeg sa til meg selv at jeg må respektere at enkelte folk har et annerledes syn på verden enn meg, at man ikke kan forvente at alle er snille med hverandre, at jeg bør slutte å bli ?barnslig? og slutte å forvente å bli behandlet på den måte jeg alltid tror og mener er den riktige.. Jeg har virkelig prøvd.

 

Det er gjerne slik at hodet mitt er enig i og vet alt dette, men hjertet begynner å slå fortere, magen vrir seg og følelsene blir helt ødelagt når jeg finner at en jeg stolte på, egentlig ikke var verdt det. Jeg vet ikke hva denne følelsen kan sammenlignes med, for det kan jeg ikke kalle for frustrasjon en gang. Det er mer enn bare frustrasjon. Det er en sorg på en måte. Sorgen over at det mennesket jeg trodde jeg kjente, var jeg ikke så kjent med likevel. Jeg tok feil. Jeg tenkte godt om personen som egentlig viste seg å ha en helt annen moral enn meg. Og moralen hans er smertefull for meg.

Jeg vet ikke om flere har lignende opplevelser og tanker, men selv lar jeg nå være å kjempe mot denne type «angst», for jeg tror at den egentlig betyr at sjelen min fortsatt er levende.

 

Med en LYKKELIG hilsen,

Lena V.

 

Foto: Privat

#angst #samfunn #samfunnspress #coach #lykke

I andres sko ?

Gud så fine sko du har!
Kommenterte ei venninne i dag. De er helt fantastiske! Kostet de mye?

Hmm? jeg husker ikke, mumlet jeg mens jeg fikk lunsj i meg.
Tror de kostet rundt fem hundre kroner.
Åh, du er skikkelig heldig du!

Jeg tror faktisk jeg kjøpte de på salg, for disse skoene koster normalt en del mer.
Jeg tenkte litt. Ofte ser vi på de andre og trekker slutninger fra det vi observerer. Fine sko, kostet ikke så mye og ser helt fantastisk ut på hennes føtter. Hvorfor kan ikke jeg ha akkurat sånne? Det skulle kle meg kanskje enda bedre?
Hvorfor kan jeg ikke ha en jobb som henne? Jeg er like godt utdannet. Kanskje mer til og med. Hvorfor kan jeg ikke ha en leilighet som hun har? Jeg kunne dekorere den mye bedre enn henne.

Det skjer ofte ? Vi ser på sko. Vi tenker at det er en smule urettferdig at slike flotte sko har noen andre. Eller ikke sko. Kanskje noe annet. Noen annet som vi kunne hatt bruk for. Vi kunne gjort det mye bedre. Håndtert det bedre. Kle bedre. Takle bedre. Om vi hadde mulighet.
Det at skoene trykker og hun står der kanskje med gnagsår, det tenker vi ikke om i det øyeblikket.
Hvor mye av dette gjelder for andre valg i vårt liv ? Valg av jobb, bolig, kjæreste? Vi glemme våre behagelige sko og stirrer på andres fine høyhælte pumps. Vi kunne kledd dem bedre. Eller ikke allikevel?
Bare den som har skoene på, vet hvor de trykker!

 

Med en LYKKELIG hilsen,

Lena V.

 

Foto: RÅ Foto

 

#samfunnspress #sko #lykke