Jeg føler at slike folk ødelegger jula på en måte. Hvis man starter med pynt og juletre i oktober, så blir man pisslei av jula i desember. Det er så mye julemat overalt at man går lei. Derfor pynter jeg ikke før advent. Og godt er det.
Reklame | Sandnes Hudklinikk AS
For ca en måned siden sto jeg åpent frem på bloggen min om mine hudproblemer: Jeg har voksen akne som ikke lar seg behandle på vanlig måte da jeg ikke tåler noen av de medisinene som ble foreslått til meg. I tillegg har jeg stygge akne arr som ødelegger ganske mye av livskvaliteten min.
Idet jeg delte dette åpent trodde jeg aldri at det vil skje at jeg får noe kosmetikk spons eller vil stå som modell for en hudklinikk. Men jeg tok total feil! Jeg fikk tre samarbeid med diverse hudklinikker etter denne posten. Dette var så utrolig bra!
Nå går jeg gjennom et behandlingsprogram på Sandnes Hudklinikk. Her på klinikken jobber det to superdyktige og trivelige damer. Begge har medisinsk utdannelse og kan sakene sine.
Jeg fikk første behandling med Dermapen. Prinsippet av Dermapen er at man får flere nåler gjennom huden samtidig. Dette øker produksjon av kollagen og bidrar til at huden ser yngre ut og arrene blir mindre.
“Pena” betyr skum som flyter oppå melka når melka står for lenge. Så det å kalle noen for Pena der var ganske ertende og fornærmende. Lite visste jeg at en vakker dag vil jeg flytte til Norge og nyte at Lena-Pena her betyr vakker.
Jeg er veldig enig med trådstarteren: Alt dette skremmer meg også! Liksom vi lever i 2019 i et likestilt land, men kvinner skal shames pga alderen fortsatt.
Det som er verst er at dette skjer stadig. Menn forventer at kvinner skal komme på døra og “levere” sex. Hallo, folkens, det er ingen sex-Foodora her. Sykt hvor ekkelt og lite mannlig slike henvendelser er.
Nå er jeg i forskjellige grupper på Face og leser masse rare betraktninger fra folk. Jeg merker en ting som går igjen, og dette er som regel blant damer. Folk rakker ned på seg selv på grunn av alderen!
What? Seriøst?
Mange skriver at det kan være “for seint” og at “alt til sin tid”. Ok, men vet dere når denne “tiden” er?
Hva om du ikke fant ekte kjærlighet som 20-åring, men oppdaget den som 50-åring? Hva om du aldri hadde tid til studie som 25-åring på grunn av barn, som 35-åring på grunn av barn nummer to, og som 55-åring oppdaget du at endelig har du tid for å ta drømmeutdannelsen? Hva om ei dame brukte dongeri hele livet, men idet hun ble 40 oppdaget hun at hun har lange fine ben og begynte å bruke korte kjoler?
Det verste er at idet denne “rette tiden” kommer så begynner samfunnet å dømme en. Han er for gammel for å date ei som kunne vært datteren hans. Hun er gravid som 48-åring? Så egoistisk og forferdelig.
Fortell meg hva skal en mann gjøre om han ble forelsket i ei mye yngre dame og hun svarer han med det samme? Dumpe henne?
Hva skal ei kvinne som ble gravid som 48-åring gjøre? Abort? Kun for å please samfunnet som mener at det er for sent for henne og skremmer henne med forskjellige sykdommer som barnet kan pådra seg?
Hvorfor sier ingen “Åh, det er bra! Det vil gå veldig bra. Gratulerer!”? Hvorfor blir alle så skeptiske?
Se på diverse blad og aviser. Hva skrives det om? Om kjendis kvinner som “viser seg i bikini” på stranda tross sine 55, eller 65 år. Hva skal man da bruke på stranda? Heldekkende drakt? Er det ikke naturlig å bruke bikini på stranda?
Så folkens, slutt med dette. Gjør det dere vil og kan. Og la kun disse “vil” og “kan” definere hva dere kan få til, ikke hvor gammel dere er!
Siden jeg tok utdannelse i “lykkefølelsen” og coaching, smiler jeg hver gang jeg får høre en av disse “lykkemytene”. Fordi at det vi mener om lykke er ofte ikke det som definerer og skaper lykken. Dette forklarer en del hvorfor enkelte folk føler seg lykkelige selv om de “ikke burde det”, og enkelte ikke gjør dette selv om de “har alt” for å føle seg lykkelige.
Så here we go.
MYTE 1: DET ER KJIPT NÅ, MEN SENERE KOMMER DET LYKKE
Det er en favoritt tankegang for troende folk eller dem som praktiserer asketisme. Nå føles det ganske kjipt, men senere vil man få tilbake for alt strevet. Sannheten er at Lykken skapes hver dag og avhengig i stor grad hvordan vi reagerer på hendelser i livet vårt. Har du det kjipt idag- vil du mest sannsynlig ha det kjipt imorgen også. Mer enn det! De vanene du har idag vil predikere hvor du blir om ca 5 år.
Konklusjon: Ikke vent på lykke som “kommer”, Start å skape din egen lykke hver dag!
MYTE 2: LYKKE ER NOE DU OPPNÅR
Man tenker at lykke er noe en kan oppnå og ha for seg selv, Men det er ikke tilfeldig at lykken blir ofte beskrevet som en fugl i mytologi og eventyr. For lykke er en følelse. Mer enn det- det er ikke en permanent følelser. Så lykke kan ikke oppnås for lang periode. Lykke kan oppleves!
Konklusjon: Prøv å være lykkelig her og nå!
MYTE 3: LYKKE KAN VARE EVIG
Det er kun i eventyr det sies at de levde lykkelig i “alle sine dager”. Lykke er en følelse, og følelse kan ikke vare permanent. Det bør skapes på nytt og på nytt hver dag. Det er helt normalt å føle seg trist noen dager og kalle seg for en lykkelig person.
Konklusjon: Lykke er ikke permanent, så sett pris på de momentene og dagene du føler deg lykkelig!
MYTE 4: MAN KAN IKKE LÆRE SEG Å VÆRE LYKKELIG
Det er faktisk helt mulig! Og jeg vil fortelle i bloggen min om teknikker som gir deg mer lykke. Så man kan lære seg å være lykkelig. Den enkleste oppgaven er å være takknemlig. Alltid. Start idag!
Konklusjon: Det er fullt mulig å lære seg å være lykkelig!
MYTE 5: MAN KAN IKKE VÆRE LYKKELIG OM MAN IKKE HAR ALT PÅ STELL I LIVET
Det er direkte feil. Ifølge forskere av lykkefølelsen fra Berkeley, avhenger følelse av lykke kun i 10 prosent av livets omstendigheter. Hele 50 prosent er arv! Tenk det! Og resten er deres holdninger. Det finnes mange folk her i verden som føler seg lykkelige i fattigdom, sykdom og ellers i livets elendigheter. Og det finnes folk som er ulykkelige ved livet helt på stell.
Konklusjon: Riktige holdninger og ikke livets omstendigheter er det som avgjør om dere føler dere lykkelige.
Hørte dere flere myter? Kommenter gjerne her så ser vi sammen på om de stemmer med realiteten!
Far som ga meg fart da jeg, ei jente på fem, satt på huske. Det er min fineste barndomsminne- å fly rett til himmelen, men falle trygt tilbake fordi at jeg visste at pappas hand holder meg. Utrolig følelse av frihet og trygghet.
Lærer vi ingenting av situasjoner når nødutgangen blir blokkerte med kofferter som falt fra bagasjehyller, eller at fly hadde så mye overvekt? Hvorfor må folk på liv og død drasse alt med seg i flykabinen?