90 DAYS FIANCE- VELDIG TYPISK

90-Day-Fiance

Jeg sitter og kikker på 90 Days Fiance på Dplay mens jeg skriver. Det er en spennende serie og jeg kom meg til Sesong 2. Det kan virke utrolig og til og med sjokkerende for dem som ikke var i denne situasjon før, men for meg virker mange situasjoner veldig typiske. Fordi jeg var der.
Som innvandrer møter du mange nye ting, og hvordan man reagerer er veldig forskjellig. Reaksjonsmønster kan bli veldig uvanlig for en som ikke har sett deg i ekstrem situasjon før. Fordi at emigrasjon er en ekstremt situasjon og påkjenning. Uansett om du flytter til noe bedre fra noe verre.
Så det er påkjenning til en som mottar partneren sin fra et annet land. Fordi at man er vant med sine rutiner og livet som det er, og plutselig må man omstille seg så og si 360 grader. Det er denne vinkelen livet blir snudd på hodet.
Det er også forståelig at venner og slekta er meget skeptiske til at man vurderer å gifte seg med en man har møtt bare noen ganger før. Så de prøver å se på din utkårede med lupe og finne alle mulige feil. Det er vanlig og veldig menneskelig. Spesielt når man hører masse skrekk-historier om utenlandske svindlere.
Det er veldig vondt og sårene for en utlending å bli beskyldt for å ha feil hensikter. Been there, done that. Det er ikke lett.
Med andre ord all ære til folk som tørr å hoppe i dette. Jeg turte ikke, så jeg valgte å kom til landet selv og bruke mitt eget visum for å ikke være avhengig av kjæreste eller ektemann og for å finne noen her, i ro og fred. Så meg og mannen er ikke knyttet sammen med noe type oppholdstillatelse. Det har jeg ikke vært før heller. Det er noe jeg er sjeleglad for. Fordi at for meg virker det utrolig skummelt å være avhengig av noen til så stor grad. Jeg måtte bytte over til ektefelle visum for to år, og det var utrolig stressende situasjon, så jeg var veldig glad da jeg byttet tilbake til min eget oppholdstillatelse.

Hva synes dere om slike situasjoner i livet? Tørr/tørr ikke? Og hvorfor? 

 

 

signature lena

4 kommentarer
    1. Det programmet er min guilty pleasure. Kjenner meg godt igjen jeg også, var i litt sånn «before the 90 days» situasjon for en god del år siden. Var slettes ikke enkelt.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg