XOXO Tastaturheks
Du som ser på meg med misunnelse i blikket …
Idet du kommenterer at jeg må være heldig som er så tynn.
Ved en felles lunsj med mine venninner byr du på sjokolade, og idet du strekker den til meg, fanget jeg blikket ditt. Et blikk som sier mer enn ord. Så takker jeg pent nei, og du klarer ikke å la være å utbryte. «- Det skader vel ikke å ta litt sjokolade! Det er så typisk; – de som er tynne spiser ikke noe usunt. Skulle ønske det var omvendt».
Hva skal jeg svare til deg? At magen min ikke tåler sjokolade? At denne lille biten er nærmest gift for meg? At jeg selvsagt ikke har lyst å være vanskelig eller uhøflig, men perspektivet i det å sitte på do resten av kvelden fordi jeg måtte være sosial og spise som alle de andre, er ikke særlig fristende.
Jeg ser nemlig med misunnelse i blikket på mine venninner som har former. De kjøper seg flotte bluser med dype utrigninger. Jeg kjøper meg push up. Jeg ser med misunnelse på dem som har karriere, familie og flere barn. Mens de som lander på sofaen etter en lang slitsomt dag med smårollinger, ser med misunnelse på meg som nyter sin morgenkaffe i ro og fred i helgene.
Vi har så gjerne lyst på noe som andre har, noe som er ikke vårt, men som kanskje ikke passer oss likevel. Vi ser på dette, det vi ønsker oss, som noe vi ikke kan få og glemmer. Vi glemmer det vi har, som er verdifullt og har stor betydning i livene våre, som vi burde være takknemlige for.
Det å alltid ønske seg noe og overse hva en selv har, gjør oss ikke lykkelige på sikt.
Hvorfor gjør vi dette da, mon tro?
XoXo Tastaturheks