Jeg sliter med å godta mine hudproblemer..

Først vil jeg takke alle som støttet meg etter videoen som ble vist på TV hvor det var åpenbart synlig at jeg har acne arr. For meg var det utrolig vondt å se på. Det var liksom som om disse arrene ble hundre ganger større enn de opprinnelig var, og stirret rett i fjesa mi. Det var veldig befriende å få positive kommentarer som handlet om at folk ikke la noe særlig merke til arrene mine. Jeg vet ikke om det er sant eller folk ville bare være høflige, men dette lindret virkelig.

Det ligger en del historie bak disse arrene og masse vonde følelser. Jeg har aldri hatt acne som tenåring og jeg var utrolig glad for at jeg slapp billig unna mens andre brukte sminke, kremer, gråt på badet om morgenen og spiste antibiotika i månedsvis. Jeg fikk min første kvise i alderen av 20. Jeg jobbet som fotomodell ved siden av studie og tykk sminke som ble brukt på fotoshooter trigget min oljete hud og tilstoppet porene som førte til kviser. Jeg tok dem ikke på alvor. Jeg pøset bare på med mer sminke og fortsatte livet mitt som vanlig. Om noen måneder ble kvisene gedigne og hvite og jeg fant ikke på noe bedre enn klemme ut en av dem.

Dessverre hadde jeg influensa akkurat på denne tiden og det skjedde noe fælt: den ene kvisen som jeg klemte ut kombinert med dårlig immunforsvar førte til omfattende betennelse i hele ansiktet. Store buller poppet ut over hele huden min og jeg måtte til hudlegen tilslutt. Jeg fikk kraftig antibiotika kur og legen måtte gi beskjed om at så store buller må åpnes og det blir mest sannsynlig arr av dette. Inngrepet var utrolig smertefullt og tiden etterpå var grusom. Hele ansiktet mitt var hoven og dekket med sår. Min daværende kjæreste var et fantastisk menneske som viste masse forståelse og omsorg, det samme gjorde mine medstudenter. Men folk på gata stirret på meg og en gang kommenterte de det idet vi stod og holdt rundt hverandre på busstoppen. Min høye kjekke kjæresten fikk beskjed av forbipasserende at han kan klart finne seg noen bedre. Om det var ikke ille nok ble jeg også kastet ut fra missekonkurranse som jeg deltok på akkurat på denne tiden. Dette ble forklart med den stygge huden min.

De som tror at sånne fraser ikke setter seg dypt i hodet tar feil. Det er derfor mobbing er så skadelig. Jeg fikk vite at huden min er dritt. For meg betydde det at jeg er dritt da. Jeg kunne ikke lenger stå modell, ta bilder eller ha en pen kjæreste. Det var som om noe av min identitet ble tatt vekk fra meg.

Så folkens de som kommenterer at jeg er fin nok som jeg er: Har dere vært i en slik situasjon og følt seg som en dritt på grunn av hud problemene sine?

Ja, mine arr er fortiden og de har sin historie, men jeg vil ha dem vekk. Nå når medisin og kosmetisk kirurgi er så progressive er det ikke en big deal vil jeg tro. Jeg forsøkte å gjøre noe med dette først for fem år siden. Min daværende fastlege mente at jeg var utseende fiksert og det var bare tull. Jeg burde lære å akseptere meg selv slik jeg er. Altså du føler deg stygg, ble kalt for stygg- lev med dette!

Men jeg vil faktisk ikke leve med dette. Enkelt og greit. Arrene skal forsøkes å bli tatt vekk. for det er viktig for meg. Nå er timen hos legen bestilt og jeg kan oppdatere dere her på bloggen for hvordan dette gikk.

Skulle dere fjerne arr om dere var i min situasjon?

P.S: Bildene her er uredigerte
————————
LenaLykke

Foto: RÅ Foto

HVA ER SUKSESS FOR DEG?

deg

I dag leste jeg på instagram at Lise fra Pengesnakk stilte et slik spørsmål. Jeg tenker at det er et meget viktig spørsmål å stille til seg selv. Fordi at suksess kan bety så forskjellig fra person til person. Suksess er vel annerkjennelse i samfunnet, men hvordan man får annerkjennelse og i hvilket omfang er varierende. For min venninne kan suksess være å bli en god mor, flott kollega og ha fylkets beste vinterhage, For søster til min venn er suksess å være vellykket interiør designer på fritiden og vise det fine flott designet huset sitt på forsiden av diverse blader. For min venn er suksess å bli ferdig med sitt forskningsprosjekt som vil endre livene til mange folk.

For meg er det vel å skape tekster og med tiden bøker som vil påvirke folk, som vil hjelpe dem å føle seg bedre og vekker til livet mange følelser.

Hva er suksess for deg?

HVOR MYE TJENER JEG PÅ BLOGGEN, STENGT KOMMENTARFELT, REDD FOR KRITIKK… JEG SVARER PÅ DERES SPØRSMÅL!

bloggen
I går fikk jeg flere spørsmål på bloggen, noe som jeg tenker å svare på i eget innlegg slik at flere får det med seg og jeg slipper å sitte og svare en og en. Here we go!

Hvorfor må kommentarene på bloggen din godkjennes? Er du redd for at folk skal shame deg?
Jeg er veldig åpen person og forteller så og si alt på bloggen. Jeg skrev for en stund siden at det er flere som mener jeg burde skamme meg. Som min psykolog sier så er skam den verste følelsen som finnes. Fordi at skam er alltid destruktiv og ødelegger mennesker. Nei, jeg skammer meg ikke. Jeg står for det jeg sier og gjør. De som ber meg å skamme meg kan fint gjøre det selv. Moderering på bloggen min har bare en grunn- her er det ingen plass for netttroll. Når jeg ser at en poster litt cheezy kommentarer og er anonym så velger jeg å ikke snakke til vedkommende. Å poste kommentarer som anonym er mangel på respekt for meg. Jeg vil vite hvem jeg snakker med. Det er vanlig folkeskikk. Ellers kan jeg velge deg bort som samtalepartner. Take it or leave. Også for en stund siden ble jeg seksuelt trakassert på bloggen hvor en mann skrev til meg alt han tenker å gjøre med meg om vi blir alene. Jeg har 12-årig datter og pappa som leser bloggen min. Jeg fortrekker at de slipper å lese sånt dritt.

Tjener du penger på blogg i og med at du tenker på ideer til bloggen såpass mye?
Nei, jeg tjener ikke på blogg. Dem som tror at det er lett å tjene på bloggen kan gjøre dette selv. Jeg ligger lavest på “topp100” blogglista og har ikke kommet over 50. plass enda, så det er ikke noe å tenke på. Man skal ha flere tusen visninger hver dag for å begynne å tjene noe. Jeg går og tenker på ideer hele tiden, jeg tror de fleste skribenter vil kjenne seg igjen i dette.

Har du en vanlig jobb?
Ja, jeg har seriøs og solid jobb som er fast og trygg med bra inntekt. Så jeg trenger ikke leve av bloggen. Samtidig elsker jeg å skrive og har tatt journalist utdannelse så jeg håper og tror at jeg vil skrive mer etterhvert, dog for blader og magasiner.

Hva tenker du om å reklamere for diverse merker osv på sosiale medier? Får du betalt for dette?
Jeg er åpen for dette, og jeg reklamerer en del. Som regel vil jeg ha produkter fordi jeg gidd ikke reklamere for noe som jeg ikke bruker eller har prøvd selv. Jeg fikk tilbud om å reklamere mot betaling og det har jeg takket nei for siden dette passet meg ikke og jeg var ikke kjent med produktet.

Du er så obsessed med idéer til bloggen. Litt spessielt om dette ikke er noe du faktisk får inntekt fra
Bloggen min er min terapi og hobby, Det er litt synd om det virker som om jeg er obsessed av bloggen min, men det at jeg brenner for skriving og bloggen er sant. Det er mitt lidenskap og min hobby. Jeg tenker at det er naturlig kanskje å ønske litt utbytte etterhvert, men beste utbytte for meg er gode lesere som får noe igjen av det jeg skriver. Det finnes ingenting bedre og mest dyrebart for en skribent enn lesere som synes at det man skriver hjelper dem i livet. Det er målet mitt og det er noe som gir meg energi.

Her var mine svar for i dag. Bare spør om du lurer på noe. Ha en fin dag, folkens!
————————————
LenaLykke

Foto: RÅ Foto

HEI NORWEGIAN! BRYR DU DEG OM MIN SIKKERHET ELLER MANNLIGE PASSASJERER SIN FORNØYELSE?

norwegian
Jeg leser nå i vg.no at Norwegian kommer med krav til kvinnelige kabinansatte om obligatorisk sminke og høyhælte sko med hæler på 2-7 cm. Det er ikke å legge skjul på at flyvertinner er pene og sexy som regel. Jeg så strøkne frøkner hos de fleste flyselskaper, derfor var flyvertinner i alle aldre og utseende hos Norwegian som en frisk pust. Men så leser jeg en slik nyhet da!
Idet jeg setter meg på flyet så betyr det at jeg leverer livet mitt i hendene til folk som jobber der. Jeg stoler i utgangspunktet på flyselskapet som jeg reiser med. Jeg tror på at de som velger ut personell har gjort riktig vurdering. Men akkurat nå, sorry Norwegian, nå vet ikke jeg om jeg kan stole på dere lenger!
For livet mitt og helsa, samt sikkerhet betyr det mest av alt at kabinpersonell er trygge og psykisk sterke. At de klarer å ta riktige og veloverveide avgjørelser ganske kjapt og at de har god helse for å håndtere kritiske situasjoner og hjelpe meg om det skulle bli nødvendig. Jeg bryr meg virkelig ikke hvor gammel de er, hva har de på seg eller om de har på sminke eller ei. Sålenge de er stelte og har alminnelig normale klær, vil jeg føle meg godt og trygt som passasjer.
Hvem vil dere de skal bruke sminke for? For mannlige passasjerer som vil gjerne kose seg med synet av noe fint på lang reise? Er det noe som inngår i bilett pris? Hvilke holdninger viser dere til oss som passasjerer når dere har slike krav til ansatte.
Så nei, slik forstår jeg ikke og kan ikke ha respekt for. Å sminke seg eller ei, bruke høye hæler eller ikke bør være opp til hver enkelte kvinne. Vi lever i 2019 hvor kvinner sluttet å være dollete dukker som har til formål å pynte omgivelser med seg selv. Ikke snakke om at høyhælte sko er direkte helseskadelige. Vil dere virkelig at deres kvinnelige ansatte får bruke sko som vil gi dem ryggplager og åreknuter mens mannlige ansatte får bruke behagelige lave sko?
Skjerpings, Norwegian. Dere er så mye bedre enn dette her.
Hvem er enig med meg?
—————————————————
LenaLykke
Foto: RÅ Foto

 

JEG SKAMMER MEG IKKE!

skammer

Som blogger og ivrig fb debattant får jeg stadig diverse tilbakemeldinger som går på min alder, utseende, bakgrunn og synspunkter. Det er ikke en, to eller ti ganger jeg fikk beskjed om at jeg burde skamme meg. Og gjett hva? Jeg kan ikke skamme meg. For det går ikke an å skamme meg på bakgrunn av det hvordan andre ser meg. Da får de selv ta denne jobben å skamme seg over meg. Om noen ved meg plager dem så mye. Sant?

skammer


LenaLykke

 

Foto: RÅ Foto

PÅSKEEGG TIL KJÆRESTEN I SISTE LITEN

siste

Påskeaften er rett rundt hjørnet og om du er en av dem som ikke rakk å kjøpe påskeegg så en god nyhet er at butikkene er åpne i morgen! Jo-ho.
Hva kan men fikse i påskeegget til typen i det siste liten? Her er noen forslag.
siste
Flaxlodd
Put sammen noe godteri og et par flaxlodd. Hvem vet, kanskje blir gaven din mye større enn du har først hadde planlagt.
Ønskeliste
Du kan lage ønskeliste for typen din hvor han kan velge aktiviteter som dere kan gjøre sammen. Finn gjerne på noe gøy 🙂
Kinobiletter
Hvorfor ikke kjøpe billetter til en film som han vil like? Både til deg og han.
Små drikker
Det finnes mini drinks, slik som selges på Duty Free. Hva med en slik overraskelse?
Gavekort
Vet du absolutt ikke hva du skal gi- så kjøp gjerne et gavekort. Det finnes overalt, til og med i matbutikker, og da kan han kjøpe hva han vil.
Hva tror dere dere får i påskeegg? Eller fikk allerede?
—————————————————————————–
LenaLykke
Foto: RÅ Foto

 

NEI, DU ER IKKE BRA NOK SOM DU ER

bra
Hei fineste. Her er det mandagskveld og snart begynner påsken også. Jeg er fryktelig trøtt og lei meg grunnet triste nyheter fra Paris. Jeg har vært der i oktober, men rakk ikke se denne vakre kirken, og tenkte at jeg kommer tilbake for å besøke den. Så nå er det ingenting å besøke. Slik er livet. Plutselig er ting og mennesker borte, så det er lurt å ta være på det man kan oppleve å nyte livet her og nå.
Forrige uke stilte jeg et spørsmål i en kvinnegruppe om hva jeg bør gjøre for å tiltrekke flere kvinnelige følgere. Tilbakemeldingene jeg fikk var overraskende. Jeg ble rådet til å sminke meg mindre og “være meg selv”. Flere påpekte at min IG konto er kjedelig og har ihjel redigerte bilder. Så jeg burde heller dele hverdagslige bilder og vise meg selv i naturlige situasjoner.
Vel, her kommer det berømte “Du er bra nok som du er”. Jeg er enig i at vi alle burde føle oss som bra nok. Akseptere seg selv slik man er, er en viktig egenskap som jeg unner de fleste. Men samtidig bør man tvinge seg selv til å være “naturlig” om man i likheten med meg elsker å redigere bilder? Jeg viser meg ofte helt uten sminke på storys på IG. Men på selve IG elsker jeg å skape min eventyrverden. Redigeringen min handler om farger, lys og justering av mine kviser og arr, noe jeg ikke justerer på video. Jeg føler at jeg er så naturlig som det kan være: Jeg bruker ingen ekstensions, ingen falske øyevipper eller negler, heller ingen retusjering av kroppen min. Men det er fordi at jeg ikke har behov for dette.
Bør jeg hele tiden tenke at “Jeg er bra nok som jeg er” når været er dritt, mens jeg vil oppleve litt sol? Da kan jeg redigere frem litt sol på bildet.
Det er fint å være bra nok, men det er også fint å strebe etter en bedre versjon av oss selv. Så ikke vær redd for å pynte dere, kose dere med farger og skape fin kropp på trening. Gjør heller det som gjør deg glad enn prøve å virke som om du er bra nok.
Enig?
—————————————————————————————
LenaLykke
Foto:RÅ Foto

KJÆRE KVINNE, IKKE BLI EN AVOKADO!

avokado
“Kunne jeg vært en sjef tror du” spurte jeg min bestevenn i dag. Han kikket på meg, smilte lurt og ristet på hodet.
“Nei , Lena, jeg tror mange skulle hate deg”
Ja, og det vet jeg, Mer enn det- jeg foretrekker å bli hatet enn å ikke vekke noen følelser i det hele tatt.
Fordi at jeg vil ikke bli en avokado!
Avokado- hverken frukt eller grønnsak. Den er hard utpå, men myk inni og den smaker ingenting. Dette gjør at den passer overalt. Den kan bli puttet i salat, i burger, går fint i søte smoothie og til og med i desserter og is! Alle er fornøyde med avokado, og selv dem som ikke spiser den hater den heller ikke. De er bare nøytale. Og alle er fornøyde. Men er avokadoen fornøyd?
Jeg gidder ikke være en avokado! Selv om det forventes av ei kvinne. Hjemme skal du være søt og snill, omsorgsfull. På jobb skal du være en “stå på iron lady” og klare jobben din uten å vise noe særlig til følelser. I senga skal du være uten heminger, men ute på byen skal du oppføre deg.
Så hallo, jeg er ingen adokado. Jeg er meg selv. Skjer ikke her.
Hva med dere?
——————————————————————————————-
LenaLykke
Foto: RÅ Foto

HVOR DU ER OM SYV ÅR?

syv
“Hver eneste celle i menneskekroppen endrer seg i løpet av periode på syv år. Det betyr at om syv år er selv den minste delen av deg er ikke lenger det samme som nå”
Nylig fant jeg denne frasen på google og sitter nå og tenker over dette. Er det sant eller bare noe tull som man kommer over på nett?
Jeg kan si for meg selv at jeg endret meg enormt sammenlignet med syv år siden.
2012 og jeg er i ferd med å skrive min masteroppgave. Jeg vet ikke om jeg når alt jeg drømmer om, og jeg våger ikke engang forestille meg at jeg kan flytte til Stavanger, få drømmejobben min og kjøpe egen leilighet. Alt dette er fjernt fra meg og noe jeg bare drømmer om. Som person var jeg mindre lykkelig og mer usikker, og jeg ikke tok enda min studie om lykkefølelsen.
Nå etter syv år tror jeg virkelig på at jeg er helt nytt menneske. Jeg ser ikke engang slik ut som i 2012. Alle drømmene mine gikk i oppfylelse, og jeg lever det livet jeg så for meg.
syv
Hvor er jeg om syv år? Jeg håper at jeg er der hvor jeg ser for meg. At flere drømmer går i oppfyllelse og jeg blir et enda bedre menneske. Og ja, enda mer ung og sexy og sikker på meg selv!
Så ja, om vi er helt nye om syv år så kanskje det er helt legitimt å ikke snakke med dem vi kjente der og da og som oppførte seg som dritt. For de blir nye mennesker om syv år også. Og da kjenner vi ikke dem lenger.
Hvor er dere om syv år?
————————————————————————————
LenaLykke
Foto: RÅ Foto