HVORFOR VELGER JEG Å VÆRE ÅPEN OM ANGST

ansgt
Det er ikke til å stikke under stolen at det ikke er så enkelt å stå frem og innrømme at du har psykisk sykdom. For meg var det veldig vanskelig å plutselig ikke kunne utføre helt vanlige ting. Selv om angsten min er primært helseangst, har jeg utviklet sosial angst også.
De vanlige og tilsynelatende koselige ting som de fleste folk får påfyll av energi av er dessverre ikke så enkelt for meg. Det å dra ut på byen, kjøre og treffe folk, alt dette tapper meg for energi. Utrolig, men sant. For bare noen år siden kunne jeg ikke tro at det skulle bli slik.
Når dette skjer føler man seg veldig ensom og ubrukelig. Derfor var det faktisk en befrielse å være åpen om angsten min og oppdage at det finnes flere som meg, som fikk angst i voksen alder.
Det å dele gir meg også følelsen av kontroll. Nå er det ikke lenger slik at det er angsten som eier meg, men det er meg som har angst.
De som har angst reagerer veldig forskjellig på eksponering. Før trodde jeg at en typisk angst pasient er en som er redd for noe, og jeg ser dessverre at slike tanker er veldig utbredt til og med blant fagfolk. Men angst har mange ansikt. Plutselig ser du ei helt perfekt dame med plettfritt utseende og ryddet hus som eksponerer seg selv mye i sosiale media, men hun kan godt ha angst og hennes fasade kan bare være en beskyttelse. Det å eksponere seg mye kan også være forsøk på å få kontroll over livet sitt og seg selv.
angst
Derfor er jeg åpen om dette, fordi at på de to årene jeg lever med angst har jeg lært utrolig mye om den. Så kanskje det er positivt at jeg deler og skaper mer forståelse for angstlidelser i samfunnet.
Hva synes dere?
——————————————–
LenaLykke
Foto: RÅ Foto

 

LYKKELIG GJENNOM LIDELSER

lykke
Første gangen jeg startet i Mindfullness gruppa ble jeg overrasket da instruktøren vår sa at mindfullness ble utarbeidet først for mennesker med uhelbredelig kreft. Formålet med praksis var å hjelpe dem å avlede seg fra smerter, og føle seg lykkelige.
-Lykkelige som dødssyke? Gjennom smerter og lidelser?
Denne tanken virket helt utenkelig der og da. Så startet min reise i mindfullness verden og jeg oppdaget en vakker ting som gjorde meg glad og sjokkert samtidig.
Ja, det var helt mulig å være lykkelig selv i smerter og elendighet sålenge man klarte å fokusere på livet her og nå. Smerte var en del av momentet og oppfattes som noe normalt, og utrolig nok var den ikke så intens lenger. Dette var grunnen til at jeg gikk i tankeboksen og tenkte om det var faktisk mulig å være lykkelig som fattig, alvorlig syk eller en som befinner seg i livets største sorg.
Jeg spurte folk rundt og fant mange som bekreftet dette. Mer enn det. De sa til meg at når de tenker tilbake til mest traumatiske og grusomme hendelser i sitt liv, så kunne de erindre et snev av lykke og stor takknemlighet for det de var gjennom og det de trakk erfaring fra. Jeg har også gått gjennom harde tider og jeg kan med sikkerhet å si at jeg er lykkelig nå! Nå jeg lever det livet jeg ønsker meg. Jeg var ikke lykkelig da jeg hadde det ille. Men kanskje jeg gjorde noe feil ved å prøve å si til meg selv at det var bare en slik periode, det blir sikkert bedre. Jeg ventet på bedre tider istedenfor å finne min lykke i momentet.
lykke
Mina Samuels skriver i sin artikkel for huffpost.com at hun mener bestemt at ekte lykke trenger en dæsj av lidelser. Hun referer til intervju med George St.Peirre og filosofi bak buddhistisk tro som sier at man alltid trenger litt lidelser i livet som salt til maten. Men hvordan kan man fiske sin lykke fra lideleses sump? Jo, det anbefales å ikke “løpe vekk” fra smerter og elendighet, men ta det imot og kjenne på kroppen, mens man kunne fokusere på livet. Smerte som er ønsket velkommen blir ikke så intens og altoppslukkende. Det kan jeg bekrefte selv.
Så det er en veldig inspirerende tanke at selv i dårlige tider finnes det håp og mulighet til lykke.
Hva synes dere?
————————————-
LenaLykke
Foto: RÅ Foto

HVORFOR KVINNER HATER DET AT DE HATER KVINNER?

kvinner
Det overrasker meg at det fortsatt er aktuelt med styr og spetakkel rundt boka til Anne Brith om at kvinner hater kvinner. Jeg som feminist burde vel si at det er ikke sant og kvinner støtter kvinner, men dessverre er det helt sant. Jeg ser det tydelig i mitt hjemland og jeg ser det i Norge, Selv om vi kvinner er blitt flinkere å heie hverandre opp, allikevel er vi ikke i nærheten av å være så lojale mot hverandre og støttene som menn.
Da jeg leste om misogyni fikk jeg øynene opp for dette fenomenet. Jenter siden de er små, får høre at de er ikke bare nok.
“Jenter snakker ikke stygt!”
“Jenter er alltid fine og rolige”
“Jentene er søte, guttene er tøffe”
Det og masse annet bullshit treffer et lite hunnkjønn individ straks man er født. Ikke rart det første vi lærer er å hate oss selv slik vi er. Dette provoserer såklart å hate kvinner. Jeg er ei kvinne, jeg er opplært å hate meg selv, ergo jeg hater også andre kvinner.
Mine personlige observasjoner er at de kvinnene som har det best med seg selv hater minst andre kvinner. Jeg også var der, og jeg er blitt mye roligere på begge plan.
sjef
Så jeg forstår kjempegodt at boka vekket så stor resonans. Det er hardt å innrømme at vi faktisk hater hverandre og oss selv. Og eneste vi kan gjøre med dette er å være bevisste på dette! Ikke krangle igjen hvem som skrev hva og hvem som mobbet først. Ikke prøve å se bedre ut enn “hu der slemme som skrevet den stygge løgnfulle boka”. Men faktisk forstå at boka har et poeng. Stort poeng.
La oss være bevisste på dette og stoppe i tide, og løfte oss opp!
————————————————————————————
LenaLykke
Foto: RÅ Foto

 

DE SOM IKKE LIKER DEG FÅR KLARE SEG UTEN DEG

liker
Hei hei, det er mandagen igjen og da er det på plass med mandags oppmuntring.
I dag fikk jeg en veldig rar kommentar på utseendet mitt basert på videoene jeg legger ut på vloggen min. Noe jeg var klar over selv, men ikke trengte å høre. Ærlig talt. Så det komiske med disse kommentarene er at folk forventer noe. Hva forventer dem? At jeg blir lei meg? Eller at jeg skal fikse på utseendet mitt? Eller at jeg skal la være å vlogge?
Nei, jeg tenker at dersom meg, deg og dere kommer i en slik situasjon at noen ikke liker noe som definerer oss da betyr det enkelt og greit at de respektive folkan ikke liker oss. Slik vi er. Enkelt og greit. Og hvem sitt problem er det da?
De som ikke liker oss, deg og meg, og de andre, de får klare seg uten oss. Husk dette. For ellers vil du miste deg selv i jaget etter bli likt av absolutt alle.
Her vil jeg dele et bilde av meg med en av de tøffeste damene jeg kjenner. Hun som jeg ser opp til og hun som er hundre prosent seg selv. You go girl!
God mandag 🙂
——————————————————————————
LenaLykke
Foto: RÅ Foto

 

FEM TIPS FOR Å FINNE INSPIRASJON FOR SKRIVING

inspirasjon
Jeg kjenner at den siste måneden var ganske tung. Jeg mistet skrivelysten nesten totalt etter kritikken mot bloggingen min. Nå er det slik at bloggen min er min terapi og jeg føler meg mye bedre når jeg skriver. Men gud hvor tungt det er å finne tilbake til inspirasjon når man først har mistet lysten til å skrive. Så her sitter jeg tenker over det som hjelper meg å finne tilbake til skrivingen og finne nye gode temaer.  Her er de tipsene som kan hjelpe:
Dra på en reise
Når vi reiser treffer vi alltid nye folk og opplever nye ting selv om det er en reise til nabokommune. Så dette er en god ide for en med skrivesperre. Om du orker ikke reise eller ikke kan så det å gå en god tur alltid hjelpe for å lufte hodet og finne på nye temaer og ideer.
Snakke med venner
Har jeg en skikkelig dritt dag ringer jeg til en venninne eller til mammaen min. Mens vi snakker kommer det flere tanker i hodet mitt om det jeg kan skrive om. Så dette er en ganske effektiv måte å få nye ideer og lyst til å skrive.
Ta en lang dusj
Hehe, dette kan virke litt komisk, men tro meg, som regel kommer de beste ideene i hodet mitt mens jeg dusjer. Kanskje du burde prøve du også?
Gå på trening
Det å avlaste hodet og jobbe litt fysisk er aldri skadelig for inspirasjon. Tvert imot! Man kommer ut av skrivebobla si og da åpnes det for nye tema og ideer.
Surfe på nett
Når jeg leser på diverse nettmagasiner, nettsider, forumer og diskusjoner, kommer jeg på flere ideer for skriving. Dette er ganske god måte å se hva som er populært og diskuteres nå for tiden.
Nå skal jeg prøve ut flere av mine tips og håper at jeg kommer sterkere tilbake med mange spennende innlegg på bloggen.
Hva bruker du for skrive inspo?
——————————————————————————-
LenaLykke
Foto: RÅ Foto

 

MOBBING ELLER SUNN KRITIKK?

mobbing
Tilbake til saken som rystet meg her om dagen. Jeg leste på bloggen til Anne Brith at de som mobbet henne påpekte flere ganger at de bare kom med “sunn kritikk”. Jeg fikk lese det selv fra de som kritiserer bloggeren på Facebook.

“Vi kom jo bare med normal, sunn kritikk”, påpekte dem
“Kommer du ut og står fremme som blogger, må du tåle en del kritikk”, fortsatte dem.

Jeg har skrevet flere ganger om sunn kritikk. Og det kjennetegnes av flere kriteria.
Kritikk skal være positiv og rettet mot konkret årsak. Kritikken skal nevne først positive ting for så å ta opp de negative. Den som kritiserer skal alltid foreslå hvordan dette kan rettes på.

Jeg har lest kommentarene til Anne Brith sin blogg og oppdaget ingen tegn til “sunn kritikk” fra folk som påstår at de bare kritiserer. Jeg leste ingen kommentarer som lydet slik ” Du har fantastisk blogg med oppskrifter, men jeg synes at du ikke burde…”

Nei, kommentarene lyder slik “Du henger ut barna dine på bloggen, skam deg!” “Du er for gammel for slikt!” Og det er bare de mest hyggelige jeg nevner.

Så nei folkens, dette er IKKE noe kritikk, men ren mobbing. Så ikke unnskyld dere med noe kritikk påstand.
Jeg skulle ønske vi alle gikk litt i seg selv og fant ut hva det egentlig er vi driver med!


LenaLykke

 

Foto: RÅ Foto

ER JEG DÅRLIG MOR SIDEN JEG HAR ANGST?

angst
For noen dager siden delte en dame jeg kjenner fra angst gruppa på Fb en artikkel med meg. Denne artikkelen ble publisert av forskning.no

forskning.no – Unge som har hatt atferdsvansker ruser seg mer
Unge som har hatt atferdsvansker ruser seg mer. Betydelig flere tenåringer bruker alkohol og narkotika hvis de har hatt atferdsvansker som barn.
forskning.no
og hadde nok noe forskningsverdi. Den forklarte med alle bevis at mødre som sliter med angst kan ikke prestere som mor på lik linje med “friske” mødre.

Jeg må bare si at slike artikler sårer ofte. Ingen av oss ønsker å føle seg selv som en dårlig mor, Men allikevel ja, jeg føler dette ofte. De dagene når alt er tungt og du vil bare låse deg inne på rommet med dyne over deg. Disse dagene føler jeg meg som verdens verste mor. Min datter vet at jeg trenger hvile da. Og dette gir meg utrolig dårlig samvittighet. De dagene når jeg ikke har overskudd å dra på aktiviteter om kvelden etter arbeidsdagen. Da føler jeg meg også som dårlig mor. Jeg ser på barn til andre foreldre som har to foreldre med masse overskudd og drar på tur, aktiviteter og andre ting som er gøy og føler meg igjen som en verdens verste mamma.

Fordi at ja, alle ønsker bare det beste for barna sine.

Samtidig så kjenner jeg på at jeg sitter med masse erfaring som gjør meg ydmyk og empatisk. Ja. angsten lærer meg mye. Noe jeg kan videreføre og møte mitt barn med forståelse. Noe som gjør at jeg kan gi henne tips og råd som ingen andre kan gi. Noe som gjør meg til et bedre menneske.

Jeg mener at hver mamma gir sitt beste til sine barn og det er ganske uetisk å sammenligne en mamma med ei annen med tanke på diagnose. Så lenge barna er ivaretatt og har det trygt og får kjærlighet er dette forsvarlig,

Deres meninger?


LenaLykke

 

Foto: RÅ Foto

EN UKE UTEN SMINKE

sminke
Denne uken valgte jeg vekk sminken. Både på jobb og hjemme. For det første var jeg for syk til å ønske å sminke meg, for det andre ville jeg se hvordan jeg kommer til å reagere, samt hvordan andre kommer til å reagere.

Så uken er gått og jeg trakk følgende konklusjoner:
– Det var veldig deilig å slippe å sminke seg om morgenen.
– Jeg lot huden puste og jeg merket at huden ble mye freshere.
– Selvbildet mitt ble bedre da jeg la merke til at andre ikke reagerte på det at jeg var helt usminket.
– Jeg fikk mulighet til å være meg selv.
– Ingen flekker etter foundation på klærne.
– Det var så deilig å kunne klø seg i øynene uten å være redd å ødelegge sminken.

Bruker dere å gå uten sminke i hverdagen?


LenaLykke

Foto: RÅ Foto

KJÆRE DEG, KAN DU VÆR SÅ SNILL Å DRA TIL…

dra
Her kom onsdagen og vi hadde sol i dag. Noe som vi har så sjeldent på Vestlandet på denne tiden av året. Så humøret steg betraktelig. Det er derfor jeg deler min #lykkeoppskrift idag.

I går hadde jeg en veldig nyttig diskusjon på Facebook. Jeg leste om en kjent dame som angret på sine gamle dager om at hun ikke brukte ordet “F..ck off” oftere. Og det har sin mening.

Så jeg tror det er avgjørende for din lykkefølelse hvor ofte du bruker dette ordet. I en pen og mindre pen form, alt etter situasjon.

Om noen blander seg i livet ditt og mener at du bør “justere” deg og leve slik det passer andre, så bruk dette ordet. Det blir alltid slik. Folk bryr seg som regel kun om sitt egen vel og ve. Så det er det du også skal gjøre. Aldri svikt deg selv. Bare si til folk som ønsker at du lever DITT liv som passer dem:
“Kjære deg, kan du vær så snill å dra til…”
Fordi at det er DITT liv, og når du sitter der på gamlehjem om sytti år så vil du neppe minnes at du levde slik det passet Kari eller Per. Du vil minnes de drømmene du levde ut og de rampestrekene du fant på.

Om noen behandler deg som en dritt, og du prøver å bevise at du er ikke noe dritt. Så stopp midt i dette og bare pust ut og si
“Kjære deg, kan du vær så snill å dra til..”
Fordi at du skal ikke behandles som dritt. Og om den som gjør det ikke ser din verdi, så fortjener den ikke dine forsøk på å overbevise den. Bare drit i personen og la den gå sin vei.

Om noen mistror deg og du står der og forklarer deg og prøver å forsvare at du er uskyldig, så ikke bruk energien på dette. Si bare:
“Kjære deg, kan du vær så snill å dra til…”
Fordi at folk som kjenner deg godt og bryr seg om deg vil velge å være lojale mot deg og tro på deg inntil det motsatte er bevist. Og de som ikke kjenner deg og ikke tror på deg, hva betyr da meningen deres?

Bruk denne frasen oftere, og vinn din indre styrken tilbake. Dette vil øke din lykke!
Er du flink til å gjøre det?


LenaLykke

Foto: RÅ Foto

HVORDAN KAN HUN BLOGGE NÅR HUN HAR ANGST?

angst

Jeg trodde ikke at jeg skulle skrive dette, men here we go again. Nylig har jeg snakket med ei alldeles hyggelig dame som påpekte en blogger som er kjent for å ha angst, at hun blogger selv om hun er sykemeldt grunnet angst.

Er ikke dette veldig belastende for henne å blogge og legge ut video og bilder? Det må jo være veldig belastende å stå foran kamera eller å snakke? Hvordan kan hun utsette seg for noe sånt når hun egentlig er syk?

En gang til sier jeg, siden jeg dessverre vet hva jeg snakker om. Ja, det er fullt mulig å ha angst i en setting og klare annen setting mer eller mindre bedre. Jeg fungerer best hjemme foran min PC idet jeg skriver mine artikler. Jeg fungerer verre om det er PC på noen andre steder og jeg må skrive fra den. Jeg fungerer greit når jeg trener sammen med en venn. jeg fungerer veldig dårlig om jeg trener alene på overfylt treningssenter.

Det gjør meg trist å se at folk mistenker noen som blogger og som regel ser bra ut på bloggbilder for å lyge om sine vansker. Hvorfor skulle man det? For å få oppmerksomhet? Man får mer oppmerksomhet ved å vise hud eller en pupp. For å få medfølelse? Jeg kjenner ingen med psykiske vansker som får medfølelse i dette samfunnet.

Husk folkens, det at man blogger kan ha terapi effekt. og det at man deler om sin angst kan gi andre i samme situasjon støtte. For kanskje det er den eneste støtten man får i denne situasjon. Så ikke vær en dritt og ikke døm folk. Fordi at ja, karma is a bitch, og det vet dere.


LenaLykke

Foto: RÅ Foto