EN DRØM GIKK I OPPFYLLELSE

Categories Livet som det er

modell bilder

I dag satt jeg og tenkte om at kanskje det ikke finnes ting her i livet som kan være for sent for. Da jeg var i tidlig 20-årene hadde jeg drømt om å stå modell og være på forsiden av blad. Jeg lykkes med å være i modellbyrå og har et blad med forsiden med mitt bilde liggende hjemme, men så fikk jeg akne og dermed ble det slutt på modellkarriere.
Jeg trodde aldri jeg kunne gjøre dette igjen, men here we go.
I går stod jeg modell igjen. Jeg har gjort det nå i hele fem år og det trives jeg med. Ærlig talt trives jeg best med å være blogger og influenser. Da kan jeg posere og ta bilder av det jeg vil, ta imot samarbeid eller la være. Det er veldig befriende.

Men som sagt- det finnes ikke ting som det er for sent for. Bare for to år siden kunne jeg ikke se for meg å skape familie, fast forhold, blir gravid på nytt, stå modell eller være Lucia. Men alt dette gikk i oppfyllelse i løpet av siste to år. Jeg gleder meg til resten av livet. Flere drømmer kommer, jeg er klar!

 

signature lena

10 kommentarer

10 thoughts on “EN DRØM GIKK I OPPFYLLELSE

  1. Superfin!! 😀
    – Og hva Lucia angår, så er ikke ‘finaletapet’ i Lucia-avstemmingen i 3 klasse bare barndomstraume nummer én, det er også det bitreste tapet jeg har lidd i konkurranseøyemed til dags dato (-og det sier virkelig sitt, da jeg er så elendig på tap at sånt som en feilvurdering i ‘Amerikaner’ tar fra meg nattesøvnen). Altså.. På barneskolen, var det tradisjon at 3 klassene hadde Luciaopptog, og i klasse 3b kokte det ned til at det sto mellom meg og ei annen jente.. Husker ikke helt hvordan det var, men mener det var noe sånt som at vi hadde like mange stemmer etter ordinær avstemming eller noe. Iallefall sto vi helt, og spenningen ble ytterligere forsterket ved at vi tilhørte hver vår gruppering.. Herregud, jeg ønsket den tittelen! – Også tapte jeg med en stemme eller noe, hvor hun fikk flest av de ‘uavhengiges’ stemmer grunnet bedre sangstemme, hvilket både var korrekt og velbegrunnet objektivt sett. Men dette her var altså så jævlig at jeg var faktisk oppe i voksen alder før jeg fikset så mye som å høre snakk om Lucia (var det ikke for at jeg i det minste fikk guttenes stemmer, ville det seriøst ha tipper fullstendig over for meg!..) Når sant skal sies, så stikker det fremdeles litt den dag i dag. – Hvor sjukt er ikke det, liksom! *hahaha*

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.