Jeg var drittlei av å snakke om lykke!

lykke
Denne uke får jeg stadig spørsmål om hvorfor jeg byttet navn på bloggen. Jeg har skrevet historien om hvordan jeg ble til Tastaturheks, men jeg har ikke forklart HVORFOR. Dette var ikke helt planlagt, men jeg gikk i flere måneder og tenkte at “lykkeblogg” ble mer og mer ikke min greia.
Jeg startet å blogge om lykke i en tøff periode i mitt liv: Jeg hadde ingen fast jobb og ikke visste hva jeg helt vil, pluss jeg bodde på et sted som jeg virkelig misstrivdes på. Jeg gråt nesten hver dag og følte meg svært ulykkelig.
Så en vakker dag så jeg reklame for studie i Berkeley som het “the science of happiness”. Jeg følte der og da at det var det jeg trengte. Midt i blinken. Så jeg søkte, fikk innpass og studerte i et semester. Jeg fikk lære så mye om lykke at jeg tenkte at jeg bare måtte dele det med andre. Slik åpnet jeg min bedrift som coach og startet en “lykkeblogg”. Der delte jeg mine “lykkeoppskrifter” og coachet meg selv på en måte samtidig som jeg coachet andre.
lykke
Etterhvert som tiden gikk fikk jeg mindre behov for å snakke om lykke. Jeg ville skrive noe morsomt og sarkastisk. Det ble ikke aktuelt for meg å snakke om lykke. Jeg var jo lykkelig og trengte ikke si om dette hver dag. Jeg ville skrive om datingen min og andre morsomme ting som skjer i hverdagen. Dette gjorde at jeg følte meg unaturlig og uekte. Jeg stod der, bare Lena som ikke finner lykke i kjærligheten til tross for at hun skriver om lykke hver dag. Det er noe jeg ikke gadd å gråte over, jeg ville le av dette. Le av mine dustete dater, av mine tåpelige forsøk å finne seg type. Fordi jeg var sikker på at det var flere der ute som følte akkurat det samme!
lykke
Når man sitter der i en liten leilighet som er møblert fra Ikea, går på en helt vanlig A4 jobb, har fått de første rynker og grevinneheng og dater stadig duster uten noe som helst håp å treffe en prins, da er det ekstra vanskelig å skrive om lykke hver dag og fremstille seg selv som noe perfekt. Jeg ville være ekte. Jeg ville være lykkelig på tross av, ikke fordi at. Men jeg har ingen behov å skrike om min lykke lenger. Jeg vil heller ta det hele med god porsjon av sarkasme og selvironi. Jeg har mine mål og jeg vet at jeg klarer å nå dem, men akkurat nå er jeg lykkelig og føler meg fri og fantastisk slik det er: I min lille unfashionable leilighet, med klær fra HM og dårlig hell i dating.
Så det at det dukket opp  en “tastaturheks” var bare ren og skjær flaks som jeg grep med en gang. Bli med på min eventyr videre og le med meg helle fremfor å observere den perfekte og superlykkelige og snille Lena som jeg ikke er.
XOXO Tastaturheks
Foto: RÅ Foto

 

8 kommentarer

Siste innlegg