HVORFOR ER DET MER AKSEPTABELT Å ROTE RUNDT ENN Å VÆRE I SELVVALGT SØLIBAT?

 

rote
Det var litt rar dag idag, og formen er ikke på topp igjen. Så det kom mange forskjellige tanker i hodet mitt, og en dem var det at jeg har ikke datet sånn skikkelig på over ett år. Og jeg merker at det kan virke skremmende på enkelte.

Hva liksom? Drar du ikke ut på byen`? Savner du ikke kos og nærhet?

Vel, for det første så er det ikke lett når man har angst og helsetrøbler og er konstant sliten. Da faller dette behovet bort. For det andre så er det siste jeg trenger nå er å bli såret mer. For jeg tåler faktisk lite.

På samme tid tenker jeg at jeg også skulle blitt skeptisk til en mann som var ett år og mer i sølibat. Ikke enkelt dette.

Hva synes dere? Hvorfor er det mer akseptabelt i samfunnet å fly på byen enn å være i selvvalgt sølibat? Eller?


LenaLykke

Foto: RÅ Foto

4 kommentarer
    1. Hei Lenalykke,

      Først vil jeg takke for en koselig og engasjerende blogg.

      Sølibat er ikke et populært uttrykk i dagens samfunn og sees nokk på som lite attraktivt og populært. Mange lever livet ut fra hva andre mennesker synes er riktig og føler lykke når ander liker det de gjør, dette er ikke sann lykke og noe inni en dør sakte om en lever sånn.

      Selvvalgt sølibat fremstår for meg som veldig attraktivt, en behandler seg selv som en ville gjort med en kostbar juvel, strør den ikke rundt til hvem som helst men gir den til en som fortjener den.

      Å leve i sølibat er ikke fravær av nærhet, men kanskje tvert imot kan man bygge sterke varige vennskap som bygger på åpenhet, ærlighet, kjærlighet, trofasthet. I et slikt miljø kan en åpne seg opp og komme nær og ikke være så redd for å bli sviktet.

      Hilsen Fredfull

      1. Det er jo helt sant, og da vil man ikke å rote med hvem som helst lenger. Men for all del, jeg har en del issues som gjør at jeg lever slik, om man har høy seksuell drift så er det helt greit.
        Jeg liker det du skrev om lykke. det er slik mange lever i Norge slik jeg ser. og det er veldig trist

    2. Interessant innlegg… Jeg har levd i selvvalgt sølibat siden 2009, og det er ikke det at det har manglet på “tilbud” fra det motsatte kjønn. Jeg har heller ingen sære seksuelle preferanser og er ikke frigid/aseksuell på noen måte. Bare lei av å rote rundt med useriøse menn. Får lite utav og finner det lite spennende med ONS og sex uten kjærlighet og gjensidig omsorg/comitment utover det “rent seksuelle”. Jeg er ikke styrt av driftene. Det er ikke driftene som styrer min seksuelle adferd men jeg som er kvinne over egen seksualitet. Dessuten har jeg faktisk fått flere og dypere vennekontakt med mannlige venner når det ikke er erotikk inne i bildet. Egentlig skulle jeg jo ønske jeg fant den ene store, sjeldne kjærlighet og livsledsager alle drømmer om. Da skulle jeg gjerne også dyrket erotikken. Ellers klarer jeg fint å stå over, og har så mange venner/godt sosialt nettverk+ en kosete katt som “samboer” så jeg føler meg ikke ensom, selv om jeg kan savne den gode tosomheten med en mann. Er kresen, og det er endel ting som skal klaffe om jeg skal finne en god match med par i hjerter. Leter heller ikke aktivt men er åpen for at jeg KAN dette borti “den rette” i en av livets høystakker. Et liv i sølibat trenger imidlertid ikke være noe trist og pietistisk eller særlig “unormalt” liv. Det ligger faktisk en viss verdighet i en slik livsstil. Sånn opplever iallfall jeg det, uten å kunne påberope meg å være noen snehvit jomfruelig Madonna. “Uforpliktende sex for sexens skyld” finner jeg egentlig lite interessant. Det er når den emosjonelle og erotiske dynamikken får utspille seg, stige og synke i et lengre kjærlighetsforhold at erotikken finner sin sanne plass og blir spennende, meningsfylt og til størst glede. Da kan sex bidra til en dypere samhørighet mellom to som virkelig er glade i hverandre og vil hverandre godt. At forhold krever noe og ikke er selvgående etter den første forelskelsen har lagt seg er jeg på det rene med, og etter å ha blitt brent i kjærlighet vil jeg nok også bruke hodet og tenke meg godt om før jeg innleder et forhold, selv om det kan være lettere sagt enn gjort om jeg pluttselig skulle bli stormende forelsket. Selv om jeg er sølibatær er jeg en lidenskapelig sjel 😉

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg