Samfunnet vårt er konstruert for morgenfugler, det er klart. Derfor får B-mennesker oppleve masse problemer knyttet til de fakta. Jeg er B-menneske og jeg lever med konstant skam.
– Jeg skammer meg over å aldri være opplagt om morgenen
– Jeg skammer meg over å sitte oppe midt på natta mens andre sover
– Jeg skammer meg over å sitte og gjespe midt i et møte kl.8:00 om morgenen
– Jeg skammer meg over å være sur dersom det settes avtaler før kl 12:00 på dagen, spesielt i helgene
– Jeg skammer meg over å ha masse energi etter kl 23:00
– Jeg skammer meg over å vaske huset og kaste søpla kl 01:00
– Jeg skammer meg over å holde meg våken på natta når resten av byen ligger og sover
– Jeg skammer meg over å være så trøtt om morgenen at jeg ikke klarer å åpne øynene
– Jeg skammer meg over at jeg har prøvd minst tusen ganger å bytte om døgnrytme, men sklir så lett ut med en gang helligdagene
kommer
Det er synd at jeg har mest energi om kveldene og jeg kvikner skikkelig til etter kl 21:00, og resten av natta kan jeg skrive, rydde, vaske og trene som om jeg var veldig opplagt og aktiv som ingen andre. Det er synd at jeg aldri fikk til å legge meg kl 21:00 og våkne 05:00 og bytte tvert om. Noen er født med dette, noen tvinger seg å være “morgenfugl” hele livet når de er egentlig “natta ugle”.
Det er bare en ting jeg ikke forstår- hvorfor er det mindre akseptabelt å være nattmenneske enn morgen-menneske. Noen som har tanker om dette?
8 kommentarer
Hjertens enig med deg <3 Er usikker på hvorfor det er blitt sånn, men selv i middelalderen ble det å stå opp tidlig om morgenen sett på som en dyd. Var sikkert viktigere før da man måtte utnytte dagslyset. Dessuten er flertallet A-mennesker …
Ja ikke sant 🙁
Sånn har jeg følt det også! Det sitter jo litt igjen enda, men det har faktisk blitt enormt mye bedre av at jeg har jobbet bevisst for å komme over det..
Hvorvidt vi er A, B eller et sted midt i mellom, er nemlig biologisk/medfødt, og skyldes i hvilken grad- og i hvilken retning vår biologiske klokke avviker fra døgnets 24 timer. Altså; Dersom ens biologiske klokke går litt for fort, altså at døgnet (i følge kroppen din) er innstilt som om det var kortere enn 24t, er en et A-menneske, hvorpå avvikets størrelse avgjør i hvilken grad. Følgelig går B-menneskets klokke for sakte, med den følge at en er innstilt på at døgnet varer lenger enn 24 t.
Jeg ble forklart dette her i forbindelse med at jeg er antatt å ha en mild form for narkolepsi (sovesyke). Forklaringen på denne, er nemlig at den biologiske klokken er så ‘fucked up’ at døgnet likså godt er gitt en varighet på mer enn 30 timer (hehe).
Det må være litt tungt
Jeg var skikkelig b-menneske før jeg. La meg sent, MÅTTE opp tidlig, men slet hele dagen. Elsket nettene, og fikk mange ideer osv. Når jeg sluttet å røyke, for 12 år siden, ble jeg plutselig a-menneske, VELDIG rart. Ble trøtt som en strømpe på kvelden, og våknet ganske tidlig. Nå er jeg bare verre og verre. Jeg er jo sånn som du sier, våken kl 5 og sovner kl 21 med et smell. Og jeg lover, det er ikke SÅ gøy å våkne kl 5 når jeg føler hele resten av verden sover. Litt deilig å få litt egentid, ja, men det kan være litt kjedelig innimellom også. Jeg får jo ikke MØTT folk før det har gått maaaange timer liksom 😀
det er jo luksus
Man jo være seg selv:)
Jeg er A menneske og ønsker å kunne sove litt lenger om morgenen, men alltid i fem tia.
sikkert herlig å få rekke å gjøre masse om morgenen