EN DRØM GIKK I OPPFYLLELSE

modell bilder

I dag satt jeg og tenkte om at kanskje det ikke finnes ting her i livet som kan være for sent for. Da jeg var i tidlig 20-årene hadde jeg drømt om å stå modell og være på forsiden av blad. Jeg lykkes med å være i modellbyrå og har et blad med forsiden med mitt bilde liggende hjemme, men så fikk jeg akne og dermed ble det slutt på modellkarriere.
Jeg trodde aldri jeg kunne gjøre dette igjen, men here we go.
I går stod jeg modell igjen. Jeg har gjort det nå i hele fem år og det trives jeg med. Ærlig talt trives jeg best med å være blogger og influenser. Da kan jeg posere og ta bilder av det jeg vil, ta imot samarbeid eller la være. Det er veldig befriende.

Men som sagt- det finnes ikke ting som det er for sent for. Bare for to år siden kunne jeg ikke se for meg å skape familie, fast forhold, blir gravid på nytt, stå modell eller være Lucia. Men alt dette gikk i oppfyllelse i løpet av siste to år. Jeg gleder meg til resten av livet. Flere drømmer kommer, jeg er klar!

 

signature lena

NÅR BLE DET FEIL ?

blomsterkjole selfie

 

I går leste jeg en artikkel på KK som omtalte ei dame på 30+ som inderlig ønsket seg kjærlighet, familie og barn. For meg personlig virker det som et legitimt ønske fra ei jente som har levd livet litt, kanskje fått utdannelse og etablert seg med jobb og bosted. Det eneste som mangler er familie. Men hun selv påstår å oppleve nærmest bli bannlyst på Tinder på grunn av alder og åpenbart et ønske om barn.
Når ble det feil, sier jeg bare. Når ble det feil å ønske seg familie og barn?
Hvorfor ble det slik i samfunnet at man på liv og død skal kose seg og leve et aktiv liv med masse reiser og prosjekter, med noe du engasjerer deg i, istedenfor en rolig og kjedelig tilværelse med partner, hus og barn?
Dette høres særdeles rart ut.
Ifølge statistikk bor 40% av norske befolkning alene, Omg, hele 40%!! Nesten halvparten! For meg høres det veldig mye ut og hvorfor dette skjer det aner jeg ikke. Ikke at jeg er imot folk som elsker å bo alene (jeg gjør det og faktisk så vel som jeg elsker familien min), men dette ble nesten en trend? Å bo alene og velge bort familien.
Hva tenker dere om det hele?
signature lena

 

FARLIG “UTSKUDD”?

beige genser stavanger

Jeg kan muligens ta feil, men en politiker som våger å kalle folk for “utskudd” bør ekskluderes fra politikk med en gang. Min mening. Helst uten mulighet å være politiker noen gang i fremtiden. Det er helt utrolig å kalle mennesker for “utskudd ” kun fordi at de stiller fornuftig spørsmål om hvorvidt ny covid vaksine er effektiv og ufarlig.
Det er opp til hver enkelte å velge hva som er best for egen helse og kropp, så derfor å kalle dem som ikke velger å gjøre som majoriteten for “utskudd” er under mål.
Så jeg mener det er på plass med unnskyldning og døra er der. Min mening.

Hva synes dere?

 

 

signature lena

DETTE SLITER JEG MED

 

stavanger herbarium

Det er ikke så lett å være utlending i Norge. Selv om jeg har bodd her nå i hele 16 år så sliter jeg fortsatt med en helg haug med ting. Her kommer flere av dem.
Sliter med å sove i kaldt soverom
Det får jeg ikke til selv etter 16 år her i landet. Jeg fryser så veldig uten dyne og må ha dyne selv når det er +28 i rommet. Mannen lider såklart, men sånn det er . Dette sliter jeg med skikkelig.
Sliter med å uttale “ø”, “y” og “u” riktig
Det er norske lyder de fleste utlendinger har store utfordringer med. Meg som lærte norsk helt selv uten norske lærere sliter mest med uttale da jeg aldri hadde gode eksempler av hvordan ting skal uttales. Så dette henger igjen og jeg sliter.
stavanger herbarium
Sliter med å smile om morgenen
Det forventes her i landet at man smiler og være høflig om morgenen. Som B-menneske jeg er så sliter jeg med dette. Jeg tror jeg aldri kommer til å klare dette. Kanskje for 1000kr per minutt da.
Sliter med å følge Janteloven
Jeg er ganske så fargerik, sprø og har stort eksponeringsbehov. Dette passer ikke inn til Janteloven som fortsatt står sterkt i landet. Jeg er som jeg er så dette sliter jeg med- å følge Janteloven.
Sliter med regn og vind
Jeg hater regn og vind hater jeg enda mer. Så jeg sliter veldig med å bli vant til dette. Så jeg lurer på om jeg blir vant til dette noen gang.

Er det noe dere sliter med å bli vant til?

 

 

signature lena

 

 

 

ET VELDIG KJEDELIG LIV

midtsommerfest

Jeg har nylig fått kommentar på Insta om at livet mitt er veldig kjedelig og derfor har jeg ikke så mye å poste i stories. Det kan jeg si meg enig om. Jeg husker vi hadde samtale med mannen hvor jeg påpekte at jeg mener at jeg har kult liv, og ikke A4. Men han mente at livet mitt er ganske rutinepreget og så og si “standard”. Jeg har ikke tenkt så mye på dette der og da, og kanskje var uenig. Men nå er jeg veldig enig.
Jeg har et veldig kjedelig liv.
Det er stabilt og kvalmende rolig: jeg går på jobb, hvor jeg tilbringer alt fra syv til ni timer om dagen. Jeg kan velge til hvilken tid jeg er på jobb så dette elsker jeg. Hjemme sitter jeg og blogger, eller kokkelerer, eller drar ut med bestisen og shooter nye bilder. Ellers så er jeg sammen med min frøken Irina og vi shopper eller prater, så meg og mannen liker å gjøre noe romantisk sammen eller se på film, eller lage mat. Ikke reiser jeg til enden av verden, ikke trener som en helt, heller ikke bestiger noe fjell.
Men bare for fem år siden kunne jeg gitt mye for et slik liv. Rolig og stabilt. Når jeg ikke hadde noe sted å bo, ikke hadde oppholdstillatelse, ingen jobb, var midt i studie med et lite barn og jobb i turnus, når alle mine forhold var uendelig drama og kyssing av frosker. Nå et rolig og stabilt liv er et under. Derfor kanskje føles det som om livet mitt er Supreme. Helt topp og bare som en drøm.
Så lite skal det til for å være lykkelig og så mye samtidig.

Skål for mitt kjedelige liv, må det være slik rolig og fint som nå for alltid!

 

signature lena

ELSKER NORDMENN Å ANGRE?

sandnes sentrum

I dag kom jeg over en artikkel om det at mange folk sitter og angrer på valgene de tok eller mest ikke tok i fortiden. Det var flere ting som ble skissert i artikkelen: alt fra å gifte seg for fort, eller ikke gifte seg, til å ikke gripe sjansen da den bydde seg. Folk angrer på så mye, men allikevel virker det som om man angrer mer på ting man ikke gjorde enn det man har gjort.
Jeg sitter med oppfatning av nordmenn at det er folk som tenker veldig lenge og veier for valgene sine, Men det er også folk som angrer masse på valgene sine eller spesielt på de valgene dem ikke tok.
Jeg klarer ikke å nevne alle tilfeller da jeg for eksempel, datet en mann som var veldig sjenert og tilbaketrukket, men det kom frem i etterkant at han var forelsket og ønsket å være sammen, men ikke turte å ta sjansen. Eller venninne som forteller at hun hadde lyst å ta studie, men turte ikke fordi at hun var usikker på om hun klarer dette. Så angrer hun i etterkant og tror at hun undervurderte sine muligheter.
Dette ser jeg hver bidige dag og det er veldig uvanlig for meg som russer. Jeg har helt annen personlighet. Jeg er veldig spontan og kommer det noen sjanser min vei så griper jeg dem. Kanskje jeg overvurderer mine muligheter og sliter i etterkant, men angrer aldri. Det er veldig få ting i livet jeg angrer på, blant annet det at jeg stemte MPG i sin tid :))

Angrer dere mye i livet? Er dette typisk for nordmenn?

 

 

signature lena

ELEVER SOM VIRKELIG FORTJENTE PREMIE

outfit

Det diskuteres mye på Facebook i dag om hvorvidt elevene med topp-karakterer på en Oslo skole fortjente premier og gavekort. Noen mener at det er urettferdig, mens noen mener at det er helt legitimt. Deres LenaLykke har alltid vært en “topp-karakter” elev og vet veldig godt hva de karakterene koster. De koster fritiden din (ditt unge liv som du aldri får tilbake), de koster tårer og frustrasjoner, de koster hodepine og svimmelhet og søvnløse netter. Om du spør meg om jeg vil tilbake på skole så svaret blir definitivt “nei”. Hele min skoletiden og videre på Universitetet husker jeg som uendelig jag etter karakterer, prøver og prestasjoner. Jeg husker ikke denne tiden. Den kan godt sammenlignes med ammetåke for min del. I motsetning til ammetåke som varer maks 6 måneder, så varte skolegangen min lange 15 år. Det er bare grunnskole, vgs og Universitetet. 15 år av livet mitt som jeg ikke husker så godt.
Så spør du meg om disse elevene fortjener premier? Svaret blir “ja”. Definitivt.
Men det er mange andre som også fortjener premier. Ellers ærlig sagt alle andre også. Fordi at skole er ingen barnemat. Det er en hard prøvelse som skal liksom forberede deg til voksenliv. Men tro meg voksenliv er ikke dobbelt så tøft som skolen er.
Derfor fortjener alle elever en premie: de som fikk 3 og 2 i karaktersnitt, fordi at de klarte seg, de ikke droppet ut, de holdt ut selv om det ikke var kjekt, de som hadde angst i alle år og møtte i klasserommet med hjertet hamrende i brystet, men allikevel, de var der. Hver. bidige. dag. 
De som gikk gjennom mobbing, men holdt ut. De som opplevde svikt og lite mestring, men allikevel var der, hver dag. De som opplevde at skolen var den eneste plassen som var trygg, fordi at det var ikke så trygt hjemme, men nå må de forlate og dette er skummelt. De fortjener premie såklart. Alle lærere som stod på og så mennesker i elever og ikke bare grader og prestasjoner. de fortjener kjempepremie og millionlønn.
Alle som går på skole og klarer skolegang fortjener en premie. Det spiller ingen rolle hvilken karakter man fikk. Fordi at livet vil gi oss sine karakterer og sine premier. Ikke alltid det vil føles rettferdig og ikke alltid det blir slik som forventet og slik som vi hadde det på skole.
Deres mening?
signature lena

 

HOS HJERTELEGEN

sandnes søt

Forrige uke var jeg hos hjertelegen og leverte Holter-apparatet. Det var faktisk deilig å få sove normalt uten være redd for å rive den løs fra kroppen. Resultatet var betryggende- jeg hadde 20 ekstrasystoler (ekstra slag) per døgn, mens det er normalt å ha opp til 200 av dem.
Jeg skjønner ikke hvordan andre folk ikke legger merke til disse ekstraslagene. Jeg merker dem utrolig godt og er redd hver gang at hjertet vil stoppe. Det er altså ikke gøy å ha angst, men jeg jobber med dette så det er bedre. Akkurat nå har jeg det fint og det var veldig betryggende å ta en tur til legen.

Håper jeg vil være i like bra form videre i sommer. 

 

signature lena

JA, JEG ER SKEIV

sandnes søt

Jeg vil komme ut med en innrømmelse, og dette passer litt for Pride måned, samt at jeg håper at ingen vil føle seg truffet. Fordi at det er viktige ting jeg vil snakke om her. Det er ikke ofte jeg forteller dette og jeg vet ikke om det er av interesse, men om det sitter folk der ute med lignende vansker, så her vil jeg skrive noe positivt.
Ja, jeg er skeiv. Her mener jeg at jeg har skjev rygg, Skjevhet i ryggraden kalles for “skoliose” og min er moderat på 30 grader. Alt under 30 grader er mild. Over 30 grader og frem til 50 grader er moderat. Alt over 50 grader er alvorlig og krever som regel operasjon.
Min skoliose ble oppdaget da jeg var 15 år og siden har den holdt seg stabilt, heldigvis.  Skoliose er veldig forskjellig fra person til person. Noen har det ikke veldig synlig og ikke plages, mens noen har mye smerter og det er veldig synlig.
Hos meg er det ikke så veldig synlig siden jeg trente opp ryggen som tenåring, men mangler fortsatt god muskulatur i ryggen, og derfor plages jeg mye med smerter og andre ting og tang. Ved skoliose trening betyr utrolig mye og øvelser for ryggen bør være like hverdagslig som det å pusse tenner.
Jeg tenker at hvis noen der ute sitter med samme diagnose og er bekymret seg, så her er jeg som eksempel- det er ikke mye grunn for bekymring, hør på hva leger sier og sats på trening.

Jeg svarer om dere har noen spørsmål. 

 

signature lena

20 ÅR SIDEN

stavanger sparkesykkel
I dag har jeg sett et program om ei dame som våknet etter 20 år i koma. Utrolig nok så husket hun absolutt alt om seg selv. På tross av at hun ikke brukte musklene og kroppen i 20 år og ble skadet av dette. Hun husket alt frem til dagen da ulykke skjedde og hun havnet i koma.
Damen ble 41, men tror selv at hun er fortsatt 19. Hun pynter seg med make up som passer en tenåring, hun synes at bestevenninna hennes ser veldig gammel ut, og hun har samme interesser som veldig ung kvinne.
Det mest utrolige er at damen har veldig ung hud, mye yngre enn hennes bestevenninne har. På tross av at de er på samme alder!

Hva om hjernen vår styrer alt og tenker du at du er yngre så vil du både se og oppføre deg som en yngre person? 

 

 

signature lena