Nå har vi kokkelert i forrige uke og bakte denne fine rognebærkaken. Det er flere som spurte om oppskriften, så here vi go.
Dette trenger du:
Kefir 1 gl
Bakepulver 1 ts
Egg 2 stk
Sukker 1 gl
Mel (vi brukte bokhvetemel) 300g
Rognebær 1/2 gl
Vanilje ekstrakt
Slik gjør du det:
Bland kefir og 1 ts bakepulver i en bolle
Tilsett eggedosis av egg og sukker
Bland alt sammen
Tilsett mel mens du rører alt sammen, evt bruk stavmikser
Tilsett vanilje ekstrakt og rognebær og bland alt sammen
Kaken bakes ca 30 min ved 180 grader
Rognebærene smaker bittert og gir spesiell kontrast til den søte vaniljekake. Du kan bruke melis på toppen for å pynte opp.
Kaken også kan bakes med tyttebær, blåbær eller epler.
Lykke til!
signatur
Oljemuseum
Nå er det mandag her igjen og jeg tenkte å skrive noe om selvutvikling slik jeg gjør på mandager
Selvbildet er veldig viktig ikke bare for et lykkelig liv, men også for suksess på flere sosiale områder.
Jeg kan dessverre ikke skryte av et lysbetont selvbilde, og derfor jobber jeg fortsatt med dette. Men jeg klarte å utarbeide mine hovedregler som styrker selvbildet mitt vesentlig. Her er noe jeg gjerne vil dele med dere.
Mine fem steg til bedre selvbilde.
Steg 1: Stopp å snakke deg selv ned!
Det er enkelt og greit, men de fleste av oss legger ikke merke til at vi omtaler seg selv rett og slett grusomt iløpet av dagen. Jeg hadde kjørt et eksperiment med dette og noterte i en liten bok hva jeg sier om meg selv igjennom et døgn. Resultatene sjokkerte meg. Jeg omtalte meg som dum, prokrastinator, tullete, stygg, kvisete mm.
Gyllen regel: For hvert negativt ord må du finne tre positive om deg selv. Eller legge fem kroner i sparegrisen. Det garanteres at du blir rik! Stopp med dette allerede nå!
Steg 2: Legg merke til det positive ved deg selv
Vi er veldig flinke å notere alle våre feil og mangler, og de områdene som vi mestrer minst på kommer som regel altfor godt inn i lyset. Det er graverende feil og hjelper ikke på bedre selvbilde. Det er mye bedre å fokusere på det vi allerede mestrer veldig bra, så utvikle disse egenskapene videre.
Steg 3: Lag deg en «skrytekonto»
Jeg kjøpte en fin notatbok hvor jeg skriver ned alt det gode jeg hører om meg selv: fra venner, familie, mine følgere, kollegaer, en mann på butikken mm. Hver morgen åpner jeg boka, ser på meg selv i speilet og leser «skryteord» høyt og tydelig mens jeg ser på meg selv. Dette er så gøy start på dagen! Anbefales.
Steg 4: Velg riktig omgangskrets
Jeg vet at våre nærmeste kan løfte oss opp og kan trykke oss ned skikkelig. Derfor kan det være vanskelig å opparbeide godt selvbilde om man omgås negative folk som kritiserer en hele tiden. Velg derfor folk som deler dine interesser og faktisk liker deg. Jeg liker ikke å høre « litt kritikk må man tåle». Nei, jeg vil gjerne ha de som skryter av meg som mine nærmeste. Det betyr ikke at man ikke kan si sannheten da.
Steg 5: Prøv å akseptere ting som de er
Det er en utrolig vanskelig oppgave, siden det er helt vanlig for de fleste å ønske seg et bedre liv og ønske å bli den beste utgave av seg selv. Men kunsten å godta ting slik de er er ubetalelig! Du får så mye tilbake!
Jeg prøver å fokusere på tanken om at alt har sin mening, og dersom det ble slik så da er det mening med det. Jeg føler at dette hjelper meg.
Har dere prøvd noen av disse tipsene?
signatur

 

tastaturheks
tastaturheks
På fredagen hadde jeg en digg dag med frisør og hudpleie, og gjett om jeg gledet meg stort til å ha en rolig kveld med levende lys og ei god bok som jeg nettopp har begynte å lese. Ironisk nok heter boka “Hvordan snakke til idioter”. Så jeg tror jeg vil få bruk for tipsene derfra om slikt fortsetter.
Idet jeg satt og koset meg med bloggskriving og varm te, fikk jeg melding på Facebook. Altså klokken 22.00. Når de fleste oppegående folk ikke tør å skrive til dem de ikke kjenner så godt. Meldingen var høflig, men ganske hissig samtidig.
Admin av kvinnegruppa hvor jeg ble angrepet og baksnakket krevde at jeg skulle slette blogginnlegget mitt. Om jeg ikke skulle gjøre det skulle jeg blitt anmeldt både til det ene og det andre. De skulle informere Blogg.no og krevde telefon til min advokat.
Jeg brukte tre (omg) timer for å forklare til gruppeadmin at nett-trollet brukte henne for å få tak i meg. Det er utrolig hvor pågående nett-trollene kan være! Nett-trollet har både blitt blokkert og jeg forlot gruppa, men hun kan ikke gi seg og prøver å nå meg og vise sin makt både via kommentarene på bloggen min og plaging fra admin.
Det går ikke an å forklare til disse folka at jeg eier innhold i bloggen min og jeg kan publisere det jeg finner riktig. Det går også ikke inn at ALT vi skriver på nettet, om det er lukket gruppe eller ei henger der og kan plutselig dukke opp.
Om noen lurer på om jeg henger ut folk på bloggen min så er svaret NEI. Jeg anonymiserer alt og alle navn! Så om du går på blogginnlegget de krever å få slettet så er alt anonymisert og man vet ikke hvilken gruppe man snakker om samt hvilken person som baksnakket meg. Enda hun fortjener helt og holdent å bli hengt ut med navn. Men jeg mener nett-trollene bør få NULL oppmerksomhet både fra meg og dere, så er ikke snakk om at jeg vil publisere dem her med navn og gi dem boost og oppmerksomhet. 
Det skjønte visst nett-mobberen min siden hun skrev på lørdagen på bloggen min i kommentarfeltet hvor hun signerte med sitt fullt navn og hang ut gruppenavn. Jeg velger å slette hennes kommentarer da jeg ønsker absolutt ikke å henge ut gruppe og ikke ønsker at hun selv får oppmerksomhet. Men det er utrolig hvor like nett-mobbere er!
Hun påstod at jeg ble sur fordi hun kom med kritikk i kommentarfeltet. Hehe, sier jeg bare. Saken er bitching og baksnakking, ikke kritikk.
Med andre ord, om noen nett-troll leser meg nå- her er svaret.
Jeg gidder ikke bruke ett sekund av min dyrebare tid på dere! Fordi at jeg har liv å leve mens dere sitter og krangler i deres dramagrupper. Take it and leave. Bye!
Håper jeg slipper drama i fremtiden for jeg har meldt meg ut fra de fleste kvinnegrupper på Facebook og startet min egen uten bitching og oppgulp. Heia oss!
Klem til mine fine fra Heksa deres,
signatur
sjokolade
sjokolade
Dagens spørsmålsrunde er på plass. Jeg må si jeg fikk veldig interessante spørsmål denne helga. Så here we go!
Hvorfor liker du å krangle med andre?
Ehm, det gjør jeg absolutt ikke. Jeg hater å krangle, men jeg gidder ikke være en tøffel heller som en kan slenge hvordan man vil. Så pass deg om du vil angripe meg. Om du er snill så er jeg snill tilbake. Så enkelt er det.
Hvor mange ganger per dag tenker du på is med sjokolade?
Ærlig talt gjør jeg ikke det i det hele tatt. Jeg spiser ikke sjokolade og savner den absolutt ikke. Spiser sukkerfri is av og til, men når nye kviser popper opp blir jeg ikke fristet til is og andre søte saker. Huden min reagerer utrolig raskt på sukker, dessverre.
Hva er dine planer for oktober?
Halloween, Oktoberfest og bursdagen min.
Det var ukens spørsmål, bare spør. God uke til alle dere vakringer!

 

høst
september
Nå sitter jeg her og skriver. Dagen går mot slutten og tenk at det er siste søndag i september 2019. En dag fra livet mitt er borte, og snart en måned også. Da er det på tide å se tilbake og finne det jeg har takke september for.
September var en veldig tøff måned for vår del. Jeg opplevde for første gang i mitt liv å miste et familiemedlem. Dette var veldig tungt og trist. Også formen var varierende og både meg og Irina var forkjølet
Det positive var at jeg fikk bedre progresjon på Instagram og flere samarbeid for bloggen. Så det er jeg fornøyd med.
Jeg ser frem til oktober, og håper den blir supersnill mot meg.
Hva er deres planer for resten av høsten 2019?
Klem fra Heksa deres,
signatur

 

bitching
bitching
Hele kvelden i går gikk i vasken på grunn av uheldige krangler som et nett-troll skapte ut av mitt blogginnlegg. Så i dag fikk jeg flere spørsmål om jeg krangler mye med “alle” rundt meg. Samtidig som det ble hevdet at jeg ønsker å “booste” bloggen min ved å skape drama og legge til rette for krangler.
Her kommer klart og tydelig svar fra meg:
NEI, jeg er ikke noe krangleblogger, og dette finnes det flere grunner til.
Jeg har ikke psykisk helse for å holde ut med drama. Det er enkelt og greit. Drama og krangler stjeler masse energi. Akkurat nå har jeg meldt meg ut av ALLE kvinnegrupper på Facebook nemlig på grunn av bitching og drama.
Jeg ønsker ikke å fremstå som en krangle blogger, siden jeg vil gjerne bli forfatter og journalist på sikt. Da vil jeg gjerne slippe å ha et slik rykte. Det er ingen tvil om.
Det er vanskelig å få samarbeid som blogger dersom man har for mye negativt på bloggen, samt krangel, drittkommentarene og bitching.
Derfor gidder jeg ikke å være en krangelblogger. Men dette betyr ikke at jeg ikke skal forsvare meg og vise deg hvor skapet skal stå dersom du angriper meg.
Klem fra Heksa deres,
signatur

sminke
sminke

I går skulle meg og min fotograf å bestis ut på oppdrag, da jeg har fått et spennende samarbeid. Som regel er det utenkelig at jeg drar på slike tilstelninger uten sminke. Jeg liker å stæsje meg og se hundre prosent ut. Men denne gangen droppet jeg sminken og dro slik jeg var. Dette betyr ikke at jeg dro av stedet ustelt. Jeg ordnet meg både i klean og på håret. Men sminken, den la jeg vekk.

Siden jeg åpnet meg på bloggen om at jeg takket nei til medikamentell behandling mot kviser, fikk jeg massivt støtte, og det er herlig. Vil skrive mer om dette kanskje

Men siden jeg bestemte fast å akseptere meg slik jeg er, så kom jeg på tanken om at det er rett og slett noe jeg skylder datteren min! Enkelt og greit.

Hvordan kan jeg fortelle til henne om at det er viktig å akseptere seg selv slik man er, mens jeg har fem kilo med sminke som skjuler huden min på, og kunstige øyevipper som ser svært unaturlige ut?

sminke

Nei, om jeg skal vise at jeg er tilfreds med huden jeg har- med kviser og porer da bør jeg vise huden min slik den er

Så klart er det lov å pynte seg og jeg elsker sminke og liker kosmetiske prosedyrer, men det er forskjell på å pynte seg litt eller pleie huden, og endre seg til det ugjenkjennelige. Det er fint å vise hvordan du er i hverdagen, og det er ingen skam.

sminke
Dette føler jeg at jeg skylder datteren min. Jeg vil at hun ser jeg går ut uten sminke, med kviser og arr. Det vil jeg hun skal være stolt av. Slik at hun kan akseptere seg selv igjennom min aksept av min hud.
Går dere ofte uten sminke? Kunne dere gå uten sminke om dere hadde kviser?

 

Klem fra meg,

signatur

Fredags
Fredags
 
Det er fredagen og jeg har fri i dag! Dette føles som rene luksus!
 
Fredager er skapt for at vi kunne slappe skikkelig av og lade batterier. Så hva som er best for deilig avslapning og helgestemningen ?
Jeg står i fare å virke veldig klisje nå, men anbefaler gjerne mine tre favoritter! 
 
En stor kopp te

Finn frem favorittkoppen din eller kjøp deg en stilig kopp som du liker dersom du ikke ha en, Det gjør ingenting om du må investere litt fordi at en stilig kopp og god velduftende te er en garanti for et godt humør.. Kjøp også te av god kvalitet som gjerne smaker «luksus». Det fortjener du etter en lang dag, så det kan bli din indre motivasjon.

Søte sokker/tøfler

Jeg har ett par med varme, gode, morsomme tøfler!  Disse trenger ikke å koste mye, men de bare MÅ være søte.  Mine er formet som to små griser og jeg digger dem. Ja, jeg vet at jeg er voksen, men det er så deilig å komme hjem og sette føttene sine i disse. Digg følelse rett og slett.

Fargerik ansiktsmaske

Velg gjerne ansiktsmaske med knallfarge og deilig duft. Det er så godt å lande på sofaen med en. Fredags mini-spa.

Hva bruker du for å slappe skikkelig av og komme i et bedre humør?

signatur

høstgarderobe
høstgarderobe

Hei ho, høsten banker på døra og jeg sitter og kikker på nye plagg i nettbutikker. Ærlig talt fant jeg ikke noe super duper spennende, og derfor bestemte å sette sammen de plaggene jeg allerede har. For du trenger jammen ikke å bruke en hel haug med penger for å se stilig ut i høst. Man kan kombinere diverse plagg, til og med sommerlige, og få lunt og fint antrekk.

Her er noen kombinasjoner jeg satt sammen.

 

Kjole+ genser
Det må være en klassiker! Lett kjole med tykke strømpebukser og fin varm genser er en vinner. Jeg føler meg feminin og sexy, men ganske godt påkledd altså! Tilføyer jeg en stilig caps og høye støvletter så er jeg klar til byen. Lave sko passer flott på kontoret hos meg.
Skjørt+genser
Det er en enkel kombinasjon. Jeg bruker varm Kashmir genser og stilig office skjørt. Prinsippet her er akkurat det samme som ved forrige antrekk: Kule pumps eller høye sko, eller lave joggesko. Uansett blir det varmt og godt. Om det er ekstra kjølig bruker jeg varme strømpebukser da.
Kjole+ jakke
Kjole og jakke er aldri feil. Passer flott til høstens lune dager. Jeg elsker å kombinere sterke farger med dongeri. For å tilpasse dette antrekket til kjøligere dager, bruker jeg strømpebukser og kjole med lange ermer.
Alle disse antrekkene kan godt kombineres med lue/caps og skjerf. Så høsten består ikke utelukkende av varme tykke bukser og ull. Den kan være feminin også, noe jeg elsker så godt!
Bruker dere kjoler og skjørt om høsten også? Eller bukser et must have?

signatur

alder
alder

I Norge er folk ganske opptatte av alderen. Man skal på liv og død opplyse hvor gammel(ung) man er og det skrives åpent i aviser om dette, samt rapporteres på TV. Jeg er ikke vant med dette fra hjemlandet mitt hvor det å spørre ei kvinne om alderen ansees som noe uhøflig. Ikke at det er bra da eller likestilt med menn, men det er noe jeg vokste opp med.

Så nei, denne Heksa her liker ikke å snakke om alderen. Her er mine fem grunner til hvorfor du aldri bør spørre meg om hvor gammel jeg er.

Mentalitet

Det er vanskelig for meg å innrette meg etter at det er «helt ok» å spørre om alderen her i landet. Det er ikke slik at jeg er flau over min alder, bare at jeg er ikke vant med dette. Ergo føles det ubehagelig ut. Det kommer så klart an på hvem som spør. Om det er legen, så er det greit.

Psykisk innstilling

Selv om du vil le av meg nå, er  jeg overbevist om at man innstiller seg psykisk på den alderen man tror man er. Har du sett folk som jobber mye med ungdommer? De ser mye yngre ut etterhvert. Samme går annen retning for dem som jobber med eldre folk. Hjernen vår innstiller seg etter den alderen vi sier vi er. Jeg hater å bli til en kjedelig voksen dame, så jeg er ungdom i hodet. Derfor gidder jeg ikke gå rundt og minne meg på om å «bli voksen». Jeg skyver det bare fra meg.

Sammenligning

Når jeg begynner å bable om hvor gammel jeg er begynner jeg automatisk sammenligne meg selv med folk på samme alder. Ja, jeg burde kanskje hatt et hus nå, og ikke bare en leilighet. Jeg burde vært gift som alle andre på min alder. Kanskje burde jeg tenke ett barn til veldig snart, fordi biologiske klokka mi tikker. Men jeg vil ikke tenke på alt dette. Derfor gidder jeg ikke å snakke om alderen min.

Alder er bare et tall

For meg betyr ikke alderen noe. Ærlig talt. Jeg vet at jeg skriver om «gamle griser», men det handler mer om hvordan man ser ut. Jeg kunne godt date en mann på 25 og en på 55. Det spiller ingen rolle så lenge han er spontan, spennende og passer på å være aktiv og trent. Derfor ser jeg lite poeng i å henge seg oppi alder og prate om dette.

Plassert i et bås

Jeg hater å bli plassert i en kategori, men det virker som om det norske samfunnet elsker dette. De to mest vanlige spørsmål jeg får på date er hvor jeg jobber og hvor gammel jeg er. Folk har utrolig stort behov for å plassere hverandre i kategorier. Her er Lena som er lærer og hun er 37 år. Altså, hun må være flink, seriøs og dyktig. Hva om Lena oppfører seg useriøst eller bruker klær som ei på 18 kunne hatt på seg? Det passer ikke i kategorien liksom og da kan Lena lett få et merkelapp «gal kjerring» eller «hun der rare» eller «MILF» osv. Jeg hater dette, folkens, helt seriøst. Også misliker jeg sterkt når menn på 40+ som har ølmage og tydelig dratt ansikt prøver seg på meg. Jeg vil gjerne date de som ligner meg selv, altså de som ser ung ut og som passer på utseendet sitt, samt spontane og ungdommelige. Men til svaret får jeg som regel at jeg er på samme alder! Ja, men folk på samme alder kan bli svært forskjellige altså.

Med andre ord, NOPE.

Her var mine grunner. Jeg setter veldig pris på folk som ikke spør hvor gammel jeg er. Samtidig legger jeg ikke skjul på alderen min og  lyver på heller ikke på alder. Alt med måte.

Hva synes dere om dette?

signatur