Det er sjeldent jeg skriver dette, fordi som de fleste som leser meg vet så hadde jeg lyst lenge på barn nummer to og det er mye sorg forbundet med det at jeg må gi slipp på denne drømmen. Men allikevel. OMG!
Siste uke tar kaka!
Først klikket det fullstendig for USA hvor de går og roter med abortloven, og pålegger kvinner å bære frem uønskede barn. Dette er i landet hvor helseforsikringer er svindyrt, hvor kvinner må betale selv fødsel og keisersnitt, hvor barselspermisjon er nesten ikke-eksisterende. Lykke til, sier jeg bare. Vi alle vet hva som kommer til å skje. Det vil bli mange kriminelle aborter som vil ta flere liv. Utrolig at folk ikke lærer av historie.
Men så leser jeg fortsatt meninger som tilhører 1960 og kanskje 1930 til og med: at målet med å skaffe seg ei dame er å befrukte henne. Altså, hva? Befrukte?
Det er liksom derfor man får seg en partner?
Jeg trodde at vi kommet lengre frem i 2022. Jeg personlig ikke ønsker å være fødemaskin. Derfor unngikk jeg målrettet menn som snakket kun om barn og graviditet allerede på første date. Det er ikke derfor man får seg en partner håper jeg. Ja, man kan ha et ønske om barn og det er legitimt ønske, men det er ikke derfor vi kvinner eksisterer.
Vi er ingen fødemaskiner.
Igjen, akkurat nå i 2022 om kvinner ønsker seg barn etter fylte 50 er det fylt mulig. Så biologiske klokka begynne å gå saktere snart, det er bare å akseptere.
Vet ikke hvorfor, men slike holdninger irriterer meg masse. Utrolig at vi ikke kommet oss lengre og det betyr bare at vi har lang vei å gå igjen.
