LASERBEHANDLING DAGBOK DEL-1

Reklame | Sandnes Hudklinikk AS

laser
Flinke Dr.Romina som fikser huden min

Dag 1: Morgen

Hei og hoi mine fine. Heksa er igang med ny runde med laserbehandling. Denne gangen tenkte jeg å lage slags dagbok for å vise dere hvordan dette fungerer.

Først på fredag 22. mai var jeg på Sandnes Hudklinikk og tok min andre runde med laser. Jeg opplevde denne gangen at selve prosedyren gikk veldig fint og jeg hadde mindre smerter og ubehag. Jeg tror at kroppen blir vant og vet hva den går til. Luftslange brukes til avkjøling og du kjenner ikke så utrolig mye under selve behandlingen bortsett fra stikk og varme fra huden. Den verste delen er Vitamin C som påføres huden rett etter behandlingen. Rett etter behandlingen bør man dra direkte hjem og ikke gå ut på 48 timer. Man bør ikke gå ut med søpla en gang. Huden kjenner sår og varm akkurat som en er solbrent. I løpet av disse 48 timene er faren for infeksjon størst.

Derfor er det flere ting du må huske på:

– ikke røre ansiktet på noe måte

– ta håret vekk fra ansiktet

– skifte håndklær og sengetøy hver dag (putetrekk)

laser
laser
Huden føles solbrent

Dag 1: Kveld

Om kvelden ble huden veldig varm og jeg begynte å fryse. Jeg gjør det hver gang etter laser behandling, noe som er typisk symptom også på solbrent hud. Så jeg kjølet meg ned ved å stappe fjesa i kjøleskapet. Etterpå tok jeg litt Paracet og la meg. Om natten fikk jeg stikkende smerter, men de forsvant og siden hadde jeg ingen ubehag.

OBS!

Får man mye smerter, hevelse og puss kan det være tegn på infeksjon og klinikken bør kontaktes.

Jeg blir nøye fulgt opp av Sandnes Hudklinikk, får video konsultasjon hver dag og veiledning, og sender dem bilder. Så her er det skikkelig god oppfølging.

Fortsettelsen følger…

signatur

EN AV FEM…

sport

Takk til alle som støttet meg når jeg var åpen om spontanabort i april. Jeg har det bra og snakker ikke så mye med venner om dette, men jeg velger å dele tanker på bloggen. Dette betyr ikke at jeg er ikke ferdig med sorgen for det er jeg. Men jeg ønsker åpenhet rundt tema og derfor ikke redd for å ta det opp. Jeg setter veldig pris på meldingene dere sender, men jeg ønsker ikke ta opp tema i private samtaler. Dette er fordi at jeg vil gjerne roe meg ned der og ikke måtte gjennoppleve alt som skjedde igjen og igjen.

Nå om dagens tanker. Da jeg fant ut i mars at jeg var uventet gravid i alderen av 38 ble jeg såklart redd. Jeg ble redd for om helsa mi var bra nok for å bære frem barn og om barnet kommer til å ha det bra med tanke på forhøyet risiko for genetiske feil. Siste jeg tenkte på var spontanabort eller enda verre missed abortion som jeg måtte oppleve.

Derfor ble overraskelsen min stor da jeg begynte å få meldinger fra forskjellige kvinner, kjente og bekjente om at de måtte oppleve det samme. Jeg trodde ikke at det var så mange! Slik fant jeg statistikken som fortalte om at en av fem graviditeter ender i spontanabort.

En av fem. Nå er det min tur. På instagram blant fine damer jeg følger er det fire som venter barn nå i høst. Jeg var den femte som skulle få barn i november. Ei som ikke skal få. Sånn er det. Det er meg denne gangen. Kanskje jeg slipper neste gang om jeg blir så heldig få oppleve å gå gravid igjen. Men da betyr det at det blir en annen kvinne som må oppleve det.

En av fem…

signatur

MIN KJÆRE KOMMENDE EKTEMANN

kjole nakd

Det er helt sprøtt at jeg delte mine innerste tanker på bloggen i det siste, men jeg får vel bare fortsette å hoppe i dette og her kommer det sprøyeste jeg noen ganger har gjort. Mitt brev til min kommende ektemann!

Jeg legger ikke skjul på at jeg har håp om en familie, så kanskje han vil lese dette en dag, eller leser nå, hvem vet. Jeg fikk bare lyst å dele brevet med dere mine trofaste lesere. Jeg vet at dere også ønsker meg lykkelig familie. La ønsket gå i oppfyllelse når dette utfordrende året er forbi.

 

Min kjære kommende ektemann. Jeg vet ennå ikke hvem du blir, men jeg tror jeg har et lite snev av hvordan du vil se ut og hvordan vi skal få det til sammen. Så her kommer det noen drømmer jeg vil dele. 

Jeg ser for meg en helt enkel lykke. Et hus, gjerne hvitt, men farge spiller egentlig ikke stor rolle. Det spiller lite rolle om huset blir stort eller lite, nytt eller gammelt, bare at det blir vårt hus, varmt og fullt med barnelatter. Kanskje blir det våre barn, kanskje barnebarn eller nabounga som leker i hagen. Latteren blir det. Vi to skal også le. Mye. Gjerne hver dag. Fordi at vi begge liker å le, tulle og finne på små ting som vil spre glede i hverdagen. Vi to. Smilende

Det blir morgenkaffe. Ja. I helgene skal vi mekke en fin variant. Kanskje kaffe latte med masse skum. Jeg vil gjerne servere den for deg og se hvordan du våkner når kaffe aromat sprer seg i soverommet. Kaffe på senga. Sånn deilig klisje. Men jeg vet vi får alltid tid å drikke den. Selv om hektiske morgener når vi begge er småsure og har mye å gjøre, og barna er der og hopper i senga.

morgen par
Bilde: Pinterest

par

Mye mat. Det blir det og. Jeg digger å lage mat og kanskje du også. Du smaker hvertfall det jeg lager selv med risiko for livet. Det er derfor jeg elsker deg. Vi skal ha lange gode ekstra fine frokoster på søndager. Når vi lager noe fint. Og flotte hagefester for alle våre venner. Om vi skal ha hage da. Det spiller egentlig ikke noe rolle heller. Venner og god mat det blir det.

Turer blir det. Sammen vil vi oppdage flere steder og nyte naturen. For vi begge er glade i naturen og liker å oppdage nye steder. Mange flotte bilder og minner skal vi og samle. Jeg er usikker på om jeg klarer å overnatte i telt, men det går nok bra om det er med deg. For ting blir ekstra bra og spennende med deg. Da spiller det lite rolle hvor vi drar.

 

par
Bilde: Pinterest

 

Vi skal drikke te og snakke mye om kvelden. Jeg gleder meg til å oppdage deg igjen og igjen, høre om hvordan dagen din var, glede meg til å være sammen når barna er i seng. Vi blir også litt fra hverandre, dette synes jeg er viktig. Du får være med dine venner og jeg med mine, gutteturer og jenteturer. Jeg mener at forhold har bra av litt savn. 

Jeg kunne skrive masse her, men en ting er viktigst av alt: for bare ett år siden hadde jeg aldri sett et slik liv for meg, og nå det er det eneste jeg ønsker for meg, for oss. Enkel lykke. Som er så undervurdert av mange. Tatt for gitt. Jeg vet vi to vil sette pris på den. For vi vet det ikke er prisgitt. 

Jeg gleder meg til dette. Glad i deg”

 

LEGG ALDRI VEKK KJÆRLIGHETEN

blå kjole

 

Når du bruker favorittøredobbene dine har du dem på hver dag. Man legger ikke merke til at de henger der i ørene og pynter opp ansiktet ditt. Men så skjer det en dag at du tar dem av og legger litt vekk. Du kan ikke svare selv hvorfor du gjør det. Kanskje for at du tror at det spiller ingen rolle eller ønsker å ta en liten pause. Eller tenker at andre øredobber vil passe deg bedre.

Uansett, du tar dem av. Dine favoritt øredobber som du liker så godt.

Etter en stund ønsker du å ta dem på igjen, men det er ikke så lett lenger. Enten må du presse dem inn i ørene og oppleve smerte og blødning. Du stikker hull på nytt. Eller så må du kjempe med allergi på huden som sluttet å bli vant til disse øredobber.

Så du står der og angrer på at du tok dem av. De var så fine til deg, men nå er det ikke så lett.

Slik er det også med kjærligheten. Føler du den- nyt den og aldri la tvil eller sinne få deg til å legge den vekk. Plutselig vil du ha den tilbake og savner, men det vil ikke være lett å få det slik som det var. Kanskje vil det koste deg smerter.

Ta vare på kjærligheten
signatur

TAKK KJÆRE MEDSØSTRE!

Jeg blir utrolig overrasket etter jeg oppdaget at jeg fikk mange JENTER på bloggen som lesere. Yippy, det var det jeg ønsket meg og det var naturlig å forvente siden jeg begynte å blogge mer om barn og familie. Det kommer nå flere artikler om dating, men ja, jeg har stor fokus på familie nå så vent litt om interiør, mat og familieplaner. Heksa er blitt voksen:)

I dag vil jeg takke dere alle, mine kjære jenter, damer, kvinner, mine medsøstre. For den støtte jeg fikk da jeg ble åpen om min spontanabort nå i april. Ærlig talt gikk jeg flere runder med meg selv før jeg delte denne triste nyheten, siden jeg var så såret at den minste kommentaren kunne gjort sorg til stor traume. Med tungt hjerte delte jeg dette, og så delte mine innerste og såreste tanker, og jeg fikk ikke en ENESTE dritt-kommentar. Takk for dette!

 

Flere av dere delte sin sorg, og jeg ble overrasket hvor mange av kvinner rundt som opplevde spontanabort. Noen var fra min nærmeste omkrets, og jeg ikke visste dette. Takk for at dere delte og fant gode støttende ord.

 

Utrolig nok fikk jeg støtte fra Morgan på bloggen min, Morgan som pleide å skrive ukoselige ting, men denne gangen var det støtte. Jeg vet du leser bloggen min og jeg vil du skal få vite at du aner ikke hvor mye din kommentar betydde. Jeg er veldig takknemlig for at du tok deg mot å skrive dette.

 

Takk mine fineste, det er grunn til at jeg har denne bloggen. Den gir meg skikkelig innsyn i at jeg er omringet av flotte flotte fantastiske folk.

Klem til dere alle og gode vibber fra deres Heks
signatur

BESTISEN MIN

bestisen
Takk for støtte denne 17.mai som var egentlig veldig tøff

 

 

Nylig fikk jeg inrømmelse fra flere av mine lesere at de savnet veldig min bestevenn på blogg og instagram. Det er koselig å vite at dere jenter følger med og at dere liker Reidar. I det siste har jeg reflektert masse rundt det jeg har i livet fremfor å fokusere på det jeg ikke har. Så oppdaget jeg til min store glede at jeg har masse flotte folk i livet mitt. Utrolig mange. En av dem er Reidar. Derfor skriver jeg i dag et lite brev til han. Jeg håper han blir positivt overrasket.

 

” Bestisen min, det er snart tre år siden vi satt på en restaurant i Sandnes hvor vi avtalte å møttes etter jeg plaget deg intenst med mine bil-problemer etter vi kom i prat på en gruppa på Facebook. Jeg kom litt seint til avtalt sted (som vanlig) og var noe stresset da jeg kom ut av bil. Så der var du. Du stod der i en dress (noe som er ikke typisk deg), høy og mørk og så veldig alvorlig ut. Jeg ble litt redd for at du var kanskje sur på med siden jeg var forsinket. Men du kom bort til meg og spurte enkelt “Kan jeg få en klem?” Da ble stemningen lettet og vi gikk inn for å spise.

Der og da spurte jeg deg om å ta et bilde av meg med mobilen min. Du tok bildet uten å diskutere, noe som var veldig uvanlig for meg, siden de fleste menn ikke liker å bli mast om bilder. Etter middagen spurte du om vi kunne gått en tur og prate. Utrolig nok følte jeg at det ble lett og enkelt å snakke med deg. Vi gikk en god og lang tur og pratet om alt mellom himmel og jord.

Dagen etter ringte du meg og sa at du kjøpte kamera og vet hva din nye hobby er. Siden har du vært min fotograf og du blir bedre og bedre nå som profesjonell, og gjett om jeg er stolt av deg.

Mange turer var vi på og mange gøye ting har vi gjort sammen. Du var der i tykt og tynt som en ekte venn skal være. Vi hadde kun to store krangler på disse årene, og vi ble venner igjen sammen dag. Vi har tatt opp det temaet som mange av leserne mine lurer på for lenge siden, om vi noen gang kan bli noe mer enn venner. Så ble vi enige at vi trives best som bestevenner. Og gjett om vennskap kan være sterkere enn kjærlighet av og til. 

Idag vil jeg takke deg for alt. For at du er min bestevenn. Bestisen min. For at du er en jeg kan ringe om natta til. For at du kommer til meg om jeg trenger hjelp. For at du passer på meg. For at du fant så god tone med Irina og hun liker deg så godt. For alle dine støttende ord, hjelp, gode minner og momenter når jeg følte meg fullstendig lykkelig og trygg. Det betyr masse. For våre samtaler og turer og aktiviteter, alt vi var med på. For din fine familie som inkluderte meg og Irina fra dag en. For at du er en MANN med stor M , som min venninne sier. 

Jeg er utrolig heldig som har deg. Håper jeg klarer å gi deg hvertfall en del tilbake av det du gir til meg og barnet mitt. Du er alltid i mine bønn og tanker, og du er en del av livet mitt, noe jeg håper kommer til å være uansett om en av oss blir gift en dag, selv om det blir mindre kontakt, noe som er naturlig.

Takknemlig og glad…”

 

 

HVERDAGS- ENGLER PÅ 4 AC

sykepleiere
Dette året er desidert det verste i hele mitt liv, selv sammenlignet med 2010 da vi med lillesnuppa var gjennom turbulent skilsmisse og stod ute på gata helt hjemløse i et fremmed land. Oss to mot hele verden.
Men 2020 toppet det hele: bestefaren min døde i høst, så døde babyen min i magen, ikke glemme den berømte corona som paralyserte hele landet.
Jeg hater sykehus. Jeg gjør. Det lukter døden der og jeg kjenner på stress med en gang jeg trapper inn døra på hvilket som helst sykehus. Men den 24.04 kom jeg på ultralyd og fikk høre at her mest sannsynlig var det missed abortion, skjønte jeg at jeg ikke har noe valg enn å gå til sykehus og be om hjelp.
Corona situasjonen gjorde at det var vanskelig å få time på SUS samme dagen, så jeg fikk beskjed om å vente. I verste fall et par uker. Jeg kan ikke beskrive hvordan en føler seg som kvinne når hun vet at hun bærer på et død foster i magen, men må gå slik i flere uker. Dagen etter gikk jeg bananas og ringte SUS. Til Kvinneklinikken sengepost 4AC. Der ble jeg satt over til en sykepleier. Gråtkvalt fortalte jeg min situasjon og at jeg fryktet for min psykiske helsa om jeg måtte gå flere uker med død foster i magen. Til min overraskelse fikk jeg masse medfølelse og kom inn på sykehuset samme dagen.
Jeg ble møtt av hele tre hyggelige leger og en sykepleier som tok skikkelig godt være på meg. Her var det tid ikke bare til grundig undersøkelse, men også god samtale. De hørte på meg og forsikret meg om at det blir til det beste å bli innlagt for å utføre inngrepet.
Morgenen dagen etter var forferdelig. Jeg fikk psykisk sammenbrudd og nektet å reise på sykehuset. Alt jeg ville var å være hjemme med kjæresten min og få babyen vår tilbake. Med tungt hjerte kom jeg inn på SUS. Alene. Kjæresten fikk ikke være med. Her ble jeg igjen møtt av ei hyggelig sykepleier. Hun tok seg tid for å snakke med meg. Hun fortalte meg om behandlingen og forløpet og pratet litt rundt situasjonen, mitt forhold og at babyen skulle hatt aldersforskjell med storesøster. Jeg fortalte til henne åpenhjertlig at jeg ønsker meg flere barn og hun svarte at hun håper dette vil gå min vei. Den samtalen ga meg masse ro og jeg var klar for det som skulle komme.
Jeg går ikke i detaljene på selve inngrepet her, men vil bare si at jeg fikk behandling med cytotec og den funket på meg. Jeg måtte få masse cytotec for å få prosessen igang og var derfor på sykehus fra 8.00 til 23.30. Alt gikk greit og jeg hadde ikke mye smerter og blødning, men fikk gjennomført alt.
Godt installert på 4AC og klar for det som kommer
Under mitt opphold skjedde det tre skift av personalet og jeg fikk innsyn i sykepleiere sin hverdag på jobb. Den var veldig stressende og til tider kaotisk. Men de var veldig på og jeg fikk hele tiden hjelp. Dette opplevdes helt fantastisk! Ønsket jeg meg smertestillende, var hun engelen i hvitt der. Trengte jeg mat kom varme suppa til meg. Selv da jeg satt på do og trengte hjelp fikk jeg en hverdagsengel dit som tok vare på meg. Jeg følte meg utrolig trygg, verdsatt og respektert. Det er ikke bare bare med mange pasienter, stress og fysisk og psykisk påkjenning på jobb.
Takk mine fine hverdagsengler fra 4AC. Takk for at dere satt meg foran dere denne dagen. Takk for at dere fant gode støttende ord og kjærlige blikk. Takk for medfølelse og respekt. Takk for god medisinsk hjelp. Takk for at denne forferdelige opplevelsen ikke ble forferdelig, men et minne for livet jeg kan godt leve med. Dere gjorde traumen min mindre og sorgen lettere å bære. Jeg husker ikke alle navn, men skulle ønske jeg ga ei rose og en diger kake til hver av dere. 
Håper dere får den annerkjennelsen dere fortjener.
Om sykepleiere fortjener høyere lønn? Dere fortjener millioner for det dere gjør. Håper hele landet ser dette.

 

signatur

TAKK FOR ALT SOM HAR VÆRT…

takk
Det er ikke dagene som gått, men dagene som har vært gode som teller
Jeg fikk høre fra flere at det er synd når ting ikke fungerer når det gjelder forhold, vennskap eller familie. Mange skrev til meg at det er synd om jeg brukte flere måneder på noe som ikke fungerte liksom. Jeg har selv tenkt slik før, men jeg gikk fra slik tankegang en gang for alltid.
Hvorfor er det slik at dersom partneren dør så ser man kun det gode som har vært, selv om det er klart at ingen forhold er perfekt og man åpenbart hadde sine svake stunder, krangler eller guffen stemning. Men nei, når partneren dør så da er det bare det gode som gjelder. Man nevner gjerne det gode og takker for det som har vært. Men det gjør man ikke om forholdet ikke fungerer og begge går hver til sitt. Eller om man velger å være venner istedenfor eller samarbeide om et barn. Det synes jeg vi bør være flinkere på.
Det er klart at man har ikke noe å takke for om forholdet var utrolig dårlig, preget av psykisk eller fysisk vold eller veldig hyppige krangler. Men de fleste forhold inneholder begge deler: gode ting og ting som var litt vanskeligere. Hvorfor ikke takke hverandre for alle gode ting?
Ja, man bruker tid på et forhold. Men hvorfor mener man at tiden er bortkastet? Når man hadde det bra og var utrolig lykkelig, når hjertet hoppet i brystet og du svevde i skyene av kjærlighet, når dere hadde planer og drømmer sammen og opplevde fantastiske øyeblikk. De øyeblikkene som man vil huske resten av livet. Kom igjen folkens, dette er livet! og livet er til for å leves, ikke sitte i hula si i frykt om alt som kan gå galt. 
Ja, det er jammen vondt når ting tar slutt, men alt her i verden tar slutt. Selv om dere lever sammen hele livet, vil det ta slutt en dag. La oss sette pris på hvert øyeblikk og takke for alt vi fikk. Jeg lagt merke til at jeg var ikke så flink til dette, men det tar jeg med videre.
Takk for alt som har vært, og takk for alt som kommer til å skje, takk for alt som skjer nå
signatur

NOVEMBER BABY

baby
Mitt første og eneste bildet av deg

 

Min kjære søte bittelille engel… Du kom til mamma veldig uventet. Jeg har nemlig tenkt at jeg allerede er for gammel for å ha barn. Når jeg tenker tilbake på dette må jeg smile litt. Jeg husker hvordan jeg stod på badet med positiv test i handa helt forvirret, sjokkert, skremt og samtidig utrolig glad. Dette var skummelt. En hel epoke som jeg trodde var over skulle starte på nytt.

Jeg måtte gråte litt av fortvilelse, men tro meg fra dette sekundet følte jeg meg som mammaen din. Du skulle komme i november og jeg drømte om at du skulle bli ei lita jente. Med langt lyst hår helt lik din tante og pappas blåe øyne, og kanskje storesøster sitt smil.

graviditetstest

De neste ti ukene var jeg mammaen din. Jeg bladde i baby kataloger, sett på de søte små klærne og tenkte på hvordan jeg skulle søke barnehageplass. Plutselig ble drømmene mine til virkelighet. Jeg skulle fått sjanse til å oppleve alt på nytt: se ditt første smil, lage babymat, holde handa di ved dine aller første steg. Alt det fineste jeg har satt for lite pris på med storesøster. De ti ukene var jeg komplett lykkelig. Spesielt da jeg så ditt lille hjertet banke på ultralyd. Samme uke som med storesøster.

 

Min november baby. Du skulle bli født på høsten, akkurat som mammaen din. Jeg er sikker på at du skulle like denne årstiden like mye som meg. Vi skulle ha hatt masse trilleturer sammen og nyte de gylne bladene og frisk luft som tilhører november. Deg og meg sammen.

 

Men du valgte å dra fra oss. Kanskje det var mening med dette. Selv om jeg enda sliter med å skjønne hvilken. Jeg var jo mammaen din, selv om i kort tid. Det var utrolig rart å våkne dagen etter jeg kom fra sykehuset og ikke ha magen som jeg rakk å få og som jeg snakket med hver kveld. Det var ingen mage lenger og ikke noe baby i armene mine heller. Hodet mitt koblet det ikke sammen. Jeg savnet deg sånn. Jeg savner deg fortsatt. Jeg savner deg hver eneste dag, og jeg er sikker på at det kommer jeg til å gjøre resten av livet.

Håper du har det bra der du er og ser ned på mammaen din. Jeg vil alltid ha deg i mitt hjerte. Takk for at du valgte meg. Tilgi meg for å ikke passet godt nok på deg, selv om jeg vet at det er ikke noe jeg kunne gjøre. Du gjorde meg til tobarnsmor, og du skal alltid være min lille englebaby.

Uendelig glad i deg…

BESTE SOMMER DETALJER EVER

Reklame | Dagfryd

dagfryd
For en stund siden fikk jeg en påskegave som jeg likte veldig godt. Noe jeg gleder meg veldig til å bruke om sommeren. Øredobbene som er formet som ananas. Jeg digger ananas og har flere klær og smykker med disse detaljene, samt pynt til hjemmet.
dagfryd
Øredobber: Dagfryd
Så her gledes det til varmere dager og forhåpentligvis litt sosialisering. Øredobbene er en gave fra Dagfryd og kan kjøpes her.
Nice price og ser million dollar ut. Me like kjempegodt!
Har dere favoritt-smykker til sommeren?
signatur