Jeg ser at for de fleste bloggere er det vanlig å konkludere om året som gikk. Så det er noe jeg også kan gjøre nå da. Hvordan var mitt 2019? Året har vært ganske krevende, men samtidig veldig kult. Så når jeg ser tilbake nå, innser jeg at jeg mestret mye!
Jeg er angstfri siden mars!
Og jeg eksponerer meg mer og mer. Nå er det slik at jeg har vært i full jobb siden juni og tenker å fortsette med dette. Det går ganske smooth og jeg klarer meg. Jeg er blitt mer sosial, går ut og treffer nye folk, snakker med andre og tørr å tørre rett og slett.
Jeg begynte å date
Ja, og jeg er stolt over å klare dette! Fra å tisse på meg på vei til date, til å mestre date med glans og nesten utvikle et forhold, det er stor progresjon det. Jeg har kysset flere frosker, så håper de blir igjen i 2019. I 2020 ønsker jeg meg en prins på den hvite hesten.
Jeg overvant min høydeskrekk!
Jupp, på nest siste dagen av 2019 prøvde jeg klatring. Og dette gikk utrolig bra. Jeg var veldig panisk i begynnelsen, men dette avtok og jeg klatret nesten helt opp. Hadde en flott hjelper da som trygget meg masse. Og takk til han for dette. Jeg lærte av klatring at det er viktig å kunne gi slipp og bare tørre fritt fall, så vil det gå smooth og da sparer man krefter. Om jeg vil gjøre det igjen? Ja faktisk! Jeg håper på flere spennende aktiviteter i 2020.
Jeg fant ut hva jeg virkelig vil
Jeg ønsker meg en familie. Det fant jeg ut. Fra å ha forferdelig angst for giftermål og flere barn nå sitter jeg med varm følelse av å ønske meg mitt eget hus og min familie. Og jul og nyttår fyllt med glede og kjærlighet. Det er en fin tanke og jeg liker å leke med den.
Så takk 2019 du var fint, og jeg håper at min bestefar som forlot oss i september ser på meg og gleder seg over hva jeg fikk til. Jeg er glad i deg besten, håper du blir med meg ikveld som en vakker stjerne.
Håper deres 2019 var like fin
signatur
Hjem til jul
Serien heter Hjem til Jul og finnes på Netflix
Nå i jula fikk jeg tips fra min single venninne om en serie, og gjett om den var helt fantastisk! Det virker som om de som skapte serien intervjuet oss singlinger. Så mange pinlige situasjoner, raringer og snodige gutter fra Tinder. Thats my life!
Serien viser også hvor mye vi single blir diskriminert i samfunnet. Det forventes liksom at man skal være to, spesielt i juletider. Eller tre, eller fire, eller hele familien. Men ikke alene iallefall. Hva om vi skulle droppe diskriminering og heller koser oss masse med livet slik det er.
Hovedpersonen skjønte det til slutt og stoppet å lete etter, så dukket det flere prinser på døra hennes. Kanskje jeg burde gjøre det samme?
Se på serien- god latter garanti!
signatur

 

Nå er hele landet rystet med selvmord til Ari Behn og det er ikke rart siden det som skjedde er en slags påminnelse til alle oss om at julen er en tung tid for mange der ute.
Det tenkes at julen skal være fin og lykkelig tid, men når sånt skjer så sitter flere med et spørsmål. Hvorfor?
Her er mine tanker siden jeg lever med angst og vet hva jeg snakker om.
Julestress
Stress i jula er selvfølge for mange, men for oss med angst og depresjon kan det bli årets tøffeste tid. Stress øker adrenalinet i kroppen som igjen forårsaker angst. Depresjon kan også påvirkes av stress og man kan føle seg mer trøtt og “utbrukt” på en måte.
Heavy sosial omgang
Det krever å være sosial dersom man har angst eller depresjon. Så selv om en ser glad og lykkelig ut, kan en faktisk være veldig stresset og trist innerst inne. Energien brukes opp på å være sammen med venner og familie og man kan til slutt ikke ha noe krefter igjen. Det kommer flere farlige tanker i hodet når man er så sliten.
Forventningspress
I Norge er det slik at i jula skal alle være lykkelige. Enten man vil eller ikke. Ofte går man med sorg i jula. Det kan være flere typer sorg. For eksempel, sorg over å ikke ha egen familie. Eller sorg over å ikke mestre livet så godt som de andre på tross av at alt er tilsynelatende bra. Det kan føles sosialt uakseptabelt å dele denne sorgen med andre. I frykt for å virke “vanskelig”. Så det går som det går.
Jeg leter fortsatt etter svar på spørsmål hvorfor det er flere menn enn kvinner som tar selvmord i Norge? Noen tanker?
signatur
Hei fineste, håper absolutt alle hadde en fin julaften i går. Om den var ikke fin, så husk at det blir bedre og det blir flere julaftener som blir finere. Jeg vet dette hundre prosent så dere kan stole på meg. Vi feiret på hytta til bestisen og koset oss masse med hjemlaget mat og dessert, samt godt selskap. Vi fikk også uforskammelig mange gaver, nesten sånn at jeg føler at jeg er blitt skjemt bort.
Hva fikk jeg i julegave i år?
Gode venner, og de er gull verdt, det vet alle.
Ny følelse som jeg vil gjerne ta vare på.
Masse klemmer og gode ønsker, og det er noe jeg synes er topp.
Mye latter og fine minner, som jeg vil ta med videre.
Og sist, men ikke minst fikk jeg kvalitetstid med minien.
Håper alle har fått like fine gaver og er like lykkelige som meg i dag.
Ønsker dere en fin romjulstid-
Klem fra Heksa
Mege forsinket luke 17 og helt seriøst la oss snakke om økonomi og pengebruk i juletiden. Antall fattige familier i Norge er i økning og klasseskille såvel. Dette er urovekkende. Jeg selv stod frem i 2015 på forsiden av VG+ og fortalte om vår erfaring med fattigdom rundt juletiden.
Men samtidig folkens, la oss face the truth. Det er utrolig høye krav til pengebruk og luksus i jula. Alt skal være av topp klasse og man skal bade i overflod. Om forventningene var lavere skulle selv de med veldig dårlig råd klare seg og føle seg bedre i jula.
Ja, vi skal hjelpe hverandre, men la oss for Guds skyld å slippe alt det presset vi utsetter hverandre for! Norge er et land hvor folk ikke dør av sult og får gratis medisinsk hjelp og utdannelse. I mitt hjemland vil flere dø denne jula på grunn av kulde og sult. Det skjer ikke her!
Senk forventningene så ingen vil føle seg som taper og dritt. Det er min oppfordring.
signatur

 

 

Hei mine fine. Heksa er fortsatt ikke ferdig med kalenderen sin. Hirr hirr. Men her er luke 16.
Barndomsminner i Jula. For noen er de veldig søte og trygge, mens for noen er de dessverre fæle. Jeg er heldig med foreldrene mine, så jeg har veldig gode minner. Før har jeg ikke lagt merke til dem særlig, men etterhvert jeg blir eldre dukker de opp oftere. Pappa som pynter juletre, og mamma som baker pepperkaker på kjøkken. Vi har også fæle minner fra Jula 1991. Min lillesøster havnet i ulykke og lå på intensiven. Men utrolig nok ordnet foreldrene det så fint i jula i tiden i etterkant slik at vi ikke satt igjen med vonde minner og kunne glede oss rundt juletider.
Så det er viktig at dere koser dere så godt dere kan. Uansett hva skjedde i fortiden. Dette skal vi prøve å gjøre.
signatur

 

 

Nå har vi vasket golvet og vi har pyntet tre. Endelig har vi gjort dette, fordi jeg trodde vi skulle feire jula med palme i år. Vi stablet alle gavene våre under en palme og juletre var et langtidsprosjekt, siden jeg har dårlig rygg og klarer ikke bære det opp selv, og bestisen var syk lenge, stakkars. Men nå har vi gjort det og det er fantastisk med juletre og blinkende lys og julestemning i huset.

Jeg laget litt middag med kylling i soppsaus og potetmos med kokosmelk, så litt russisk salat (min fav). Nå kan vi bare senke skuldrene og kose oss litt. I dag har jeg jobbet den siste dag for i år, så nå kan 2020 bare komme.

Hva har dere gjort i dag?

 

signatur

lenalykke pepperkaker
Når jeg snakker om at jeg ønsker meg en kjæreste. Sånn skikkelig kjæreste, ikke bare en date. En ekte kjærlighet. Så får jeg alltid høre at jeg vil treffe han “når jeg venter det minst”.
Jeg må nå være ærlig og direkte om at jeg liker ikke denne frasen. Hva betyr “å vente minst” når man går og venter på stor kjærlighet? Det kan bety da at jeg slutter å vente og vil bare drite i alt, så vips dukker en mann på døra mi.
Nei, jeg mener at dem som traff kjærligheten sin tilfeldig har gått lenge og tenkt og drømt, så det kan ikke kalles for “å vente minst”, men heller at man ikke var klar over dette der og da. Jeg mistet lysten på å finne kjærligheten min for hele to år, og nå er denne lysten tilbake. Så den vil jeg ikke miste igjen.
Så jeg er overbevist om at når man går og ønsker seg kjærlighet så betyr det ikke at man venter det minst. Man skaper forutsetninger for å treffe den rette.
Traff du din kjæreste når du ventet det minst?
signatur
Luke nr 14 og her kommer det noen refleksjoner fra Heksa deres. Jeg elsker sangen hvor det nevnes at bak skyene er himmelen alltid blå, men det er vanskelig å se når man først havnet under regn. Det er det samme når det står på det verste i livets situasjoner.
Derfor blir jeg så provosert når jeg får høre at man skal tenke utelukkende positivt! Nei, det skal man ikke. For da tvinger man seg selv liksom til å være glad når man er trist. Slik fortrenger vi våre følelser og skyver dem i det ubevisste, Men tro meg de vil blomstre opp igjen når det passer oss minst.
Derfor ta tiden til å deppe og være lei seg, og føle seg som en dritt. Også i jula når alle oppfordrer til å kun være glad.
Jeg fikk forespørsel fra min leser om å skrive om fine og snille menn. Ellers er det noe negativt på bloggen min når jeg skriver bare om drittsekker, føkkboys og rare tinder frosker. Så here i go og skriver om fine menn.
Om jeg har møtt dem? Åh joda. Først og fremst har jeg en supersnill pappa som behandler oss som prinsesser. Det gjorde han hele oppveksten og det fortsetter han med. Hver gang vi kommer til pappa føler vi oss meget bortskjemte, siden han fikser alt. Han ordner mat og hus, rydder og gjett om han pusser og polerer mine sko! Og minien sine. Så jeg ble vant til en fin mann i oppveksten min.
Så hadde jeg min første kjæreste som også var en slik fin mann. Det siste i verden han ønsket er å såre meg. Jeg husker en gang ble jeg lei meg for at ting ikke gått etter planen og vi klarte ikke skaffe oss billetter til konsert. Så gikk han bare. Jeg ble så redd for at jeg overreagerte og han ble sur, men nope. Han kom tilbake etter en time med billettene. Han sa at han klarte ikke å se meg gråte for det ga smerter i hjertet hans, så han måtte ut og finne de billettene på liv og død.
Nå har vi Bestisen min. Og gjett om han er også en fin mann. På alle måter. En som støttet meg da jeg var syk og dårlig. Han er her når vi trenger støtte og hjelp. Vi er veldig heldige som har han i livene våre. Meg og minien.
Da håper jeg at min fremtidige mann vil bli en fin mann. En som har det bra med seg selv og ikke trenger dame for å pleie sine komplekser og sår. En som prioriterer familie. En som er snill og godt menneske. For det er det som betyr mest til syvende og sist.
Her var det litt om fine menn. Ønsker dere alle å finne en slik.