Juni var en rar måned, rett og slett. Jeg satt og reflekterte mye. Over hva jeg gjør og hva jeg vil videre med livet mitt. Jeg satt til og med opp flere hårete mål for meg selv, og resten av 2020. Det måtte bare til for at jeg kunne puste lettere og se frem.
En ting jeg tenkte mye over var det jeg driver og publiserer på bloggen min. Det var en god stund jeg hadde det veldig gøy med å skrive alt av tankene som ramlet ut av hodet mitt, rett på tastatur og så videre på bloggen, og så videre til flere tusener mennesker her i Norge. Jeg stod for det jeg skrev og jeg følte meg kul. Helt til jeg innså nå at jeg skadet litt for meg selv.
Først hadde jeg konflikter på jobb som omhandlet bloggen min (ikke uten grunn), så hadde jeg en del trøbbel både med dating og på privaten. Det når familien blir berørt smaker ikke godt, selv om man tror at man er kul og åpen blogger. Plutselig ble det viktig hvordan jeg ser ut for dem som ikke kjenner meg. Hvordan jeg vil se ut for en ordentlig mann som tenker å gifte seg med en skikkelig dame. For mine fremtidige svigerforeldre. For mitt barn som er snart voksen og hennes venner som kan spore opp mora på bloggen.
Ja, jeg kjenner flere bloggere som skriver masse om sex og vise rumpa her og der, men jeg føler at faktisk det er ikke meg. Jeg trenger ikke alt dette for å vise at jeg er meg selv. Jeg vil helst berøre folk med mine skrevne ord enn med mine handlinger.
Om jeg angrer på at jeg byttet til Tastaturheks? Nei. Men det er faktisk ikke helt meg. Og nå som jeg finner indre ro, mediterer mye hver dag, får kroppen i balanse og skriver om familie drømmer og kjærlighet, er jeg mindre Heks, og mer snille Heks. Eller Huldra, kall det som du vil.
Men her er jeg. fortsatt ærlig og åpen. Men kanskje mer moden? Jeg vil fortsette å ha denne bloggen og dette navnet, og jeg vil finne mye humør og ironi for mine lesere. Men jeg ønsker fra nå å skåne familien min og meg selv litt, og ikke utlevere ALT som jeg gjorde før. Det er lurt og det er det jeg trenger.
2 kommentarer
Ja, man trenger å ha noen grenser. Men det viktigste er at man finner dem selv. For det er forskjellig fra person til person. Jeg kan være åpen, men det er masse jeg ikke vil ha på nett. Liker stort sett å KOSE MEG på nettet og bloggen. De kjipe stundene er jo der innimellom, men jeg trenger ikke å begrave meg i dem, og lufte dem ut på nettet. Men som sagt, hver sine grenser 🙂
Ja enig der