OM MENNESKER VIRKELIG ENDRER SEG MED ÅRENE?

Dagen var fin, den gluten å koffeinfrie kaffen smakte og jeg surfet fritt på Facebook i det jeg stoppet opp ved et stort bilde på tidslinjen til ei meg bekjent dame som jeg ikke har hatt kontakt med på over syv år.

Bildet vitnet om at damen har tenkt sine tanker om mennesker fra fortiden som kunne stoppe opp på profilen hennes. Damen ville nok formidle at hun endret seg vesentlig på de årene. Jeg husker henne fra vi var studenter og hun hadde skikkelig draget på nesten absolutt alle mannfolka i nærheten. Hun var frittalende, ambisiøs og fengende flott med langt lyst hår og tettsittende klær. Samtidig var hun ganske skarp. Kanskje derfor holdt jeg litt avstand fra henne. To skarpe mennesker går sjeldent godt sammen you know.

På denne tiden var jeg gift og hun var singel. Jeg hadde kort brunt hår, posete dongeri og «voksne» bluser. Hun hadde stilige singleter og fine kjoler. Facebooken min bestod av bilder med  hjemmelagde marsipankaker til barnebursdager og strikkeoppskrifter. Hennes var full med bilder fra stilige fester, kjekke dater og sunne smoothie.

Jeg kikket på profilbildet hennes. Hun var nesten ikke til å kjenne igjen. Brunt hår, litt noen ekstra kilo, mamma bukser og et lykkelig smil om munnen. På bildene smilte det to små babyer som hun var mor til, og marsipankaker og strikkeoppskrifter stirret spørrende på meg liksom de lurte på hva som skjedde med den tidligere Lena og hvordan ble hun til en Heks med langt blondt hår, i stilige kjoler som dater og lager sunne smoothie?

Jeg fniste litt for meg selv og tenkte at hun kanskje tror det samme når hun skroller gjennom min Facebook. Kanskje hun misunnet meg også på den tiden og det hun egentlig ønsket var familie og strikking til barna?

Har dere opplevd at noen i omgivelsene deres har endret seg helt til det motsatte av seg selv med årene?