Jeg satt og tenkte lenge på om jeg vekke sure kommentarer med dette innlegget, men jeg synes fortsatt at det er viktig å nevne ting som vi her i samfunnet kan gjerne bli bedre på. Jeg sier “vi” fordi at jeg også bør bli bedre på dette da jeg er en del av norske samfunn.
Etter ei uke i Spania kan jeg såklart ikke konkludere noe soleklart, så denne liste er bare mine refleksjoner og observasjoner etter syv dager i landet. Derfor kan jeg ta feil, men da ønsker jeg gjerne input fra mine spanske lesere, eller norske som bor i Spania.
Her er min liste:
Prioritere kommunikasjon og familietid
Dette var veldig koselig å observere spanske familier som sitter gjerne sammen på kafe etter arbeidstid. De snakker sammen, ingen sitter med nesa i mobil, alle virker til å være interesserte i felles kommunikasjon. Jeg så på ei familie hvor bestemora skulle smake noe rett for første gang: da kikket hele familien på henne spurte gjerne hvordan hun likte maten og de snakkes sammen og lo. Dette så veldig koselig ut. Jeg er åpen på bloggen at jeg ønsker meg familie. Så dette virket så fantastisk for meg. Jeg er blogger og sitter mye på mobil, så dette var en liten oppvekker. Synes vi burde bli flinkere på dette i Norge.
Inkludere barna
Mens i Norge skilles det gjerne mellom “voksentid” og “barnetid”, så virker det som om spanjolene ikke bryr seg så mye om dette. De har gjerne “alle sammen tid”. Barna er med på bar, restaurant, ute og triller klokka 23. Kanskje det er ikke så sunt med forstyrret døgnrytme, men vi kunne inkludere barna mere og ha mer avslappet forhold til det å være foreldre.
Bevege seg
Det er bare utrolig hvor mye folk går, sykler og løper i Spania. Jeg fikk nesten sjokk. De danser, de svømmer, de beveger seg så å si konstant. Mens i Norge foretrekker vi å kjøre som regel. For meg er det mye enklere å spasere en tur ute når det er fint vær enn å komme seg ut i regn og sterk vind. Så det kan forklare en del forskjeller. Noe jeg personlig bør skjerpe meg på.
Spise sunt
Folk i Spania spiser mye fisk og sjømat (utrolig at vi ikke gjør det i samme omfanget i Norge da vi har verdens beste fisk), grønnsaker og frukt, olivenolje og oliven. Det er veldig sunt. I Norge liker vi loff, poteter og mye kjøtt. Det er veldig bra om vi tenker litt på våre vaner (jeg skaø gjøre det hvertfall).
Være glad og vise følelser
Jeg lagt merke til at folk i Spania ler mye og smiler, kjærestepar tar ofte på hverandre, kysser og holder hender. Det er ganske stor kontrast til norske kjærestepar som holder seg ganske rolig. Kanskje vi burde lære oss å ikke være så redde for å vise følelser?
Hva sier dere? Enig/uenig? Det kunne vært fint om folk som kjenner spansk kultur kommenterte her også.
Jeg er enig i en del, samtidig som noen av punktene er jeg i tvil på om er særlig forskjell mellom Spania og Norge. Har vært en del der så, men da i hovedsak Costa Blanca. Muligens er det forskjell på hvor man er i landet både der og her. Til eksempel spiser jeg mye fisk, og jeg husker ikke sist jeg spiste loff. Å ta barn med på restauranter kan jo være koselig, så lenge de ikke ødelegger for andre gjester med dårlig oppdragelse. Det å ta barn med på bar er for meg uaktuelt, og jeg har ikke respekt for de som har barn med på bar.
De bryr seg ikke om hva andre gjester mener fordi det virker som om alle er tolerante til barn og ikke syter over “dårlig oppdragelse “, noe som ikke finnes. Barna kan ikke være dårlig oppdraget i utgangspunktet, det kan vær barn med utfordringer. Synes sure nordmenn har mye å lære der
Vel, når jeg drar på restaurant for å kose meg og bruker masse penger der, så er det ikke greit med barn som hyler og skriker ved nabobordet og foreldrene som er vant til denslags ignorerer barna og lar det fortsette fremfor å lære dem oppdragelse. Det er masse lekeparker barn kan få utfolde og rast fra seg energien sin, restaurant er ikke et slikt sted. Blir jeg beskrevet som sur av den grunn, so be it, jeg er heller sur nordmann enn en forelder som ikke lærer barna sine folkeskikk. Hadde jeg hatt barn skulle dem fått masse fisk til middag og og ikke sett innsiden av en bar før fylte 18 😜😘
Men det har du ikke, så du kan ikke uttale seg om barneoppdragelse. Så enkelt er det. Det er noe man har mest reel kompetanse i. Hadde du fått barn kan love deg du skulle blitt overrasket over hvor mange slike situasjoner du får ily dagen, og dette har ikke noe med oppdragelsen å gjøre. Barna er små mennesker som sliter med å regulere sine følelser. Det bør vi voksne bare innfinne oss i. Foreldre med barn betaler like mye som deg på restaurant, så hvorfor skal de ikke få lovt å være der det vet jeg ikke. Du blir og en dag gammel, skal kanskje bli dement, slavje rundt grise med maten og skrike ut. Det blir trist om du av den grunn må bures inne på rommet og ikke får lovt å være blant folk. Tenk på dette. Forresten jeg observerte mye mer respekt overfor eldre der enn vi har her. Du kan tenke selv på hvorfor. Det er sider av samme medalje.
Vet du, jeg vet ikke helt om jeg liker å svare enkelte ganger når du spør om ting i bloggen din. Du stiller spørsmål og svarer at jeg ikke kan uttale meg fordi at.. Jeg kan fortelle deg at selv om jeg ikke har biologiske barn, så har jeg vitterlig fungert både som foresatt, beredskapshjem og fosterhjem. Trenger ikke dele hele historien her, men dette fikk jeg i fanget uten noen forberedelser. Skal si deg det at så enkelt som du sier det er, er det bare ikke, så vær så snill og ikke anta ting om mennesker og deres kompentanse. Jeg har tatt meg av barn i jobb og privat. Og det er ikke nevnt at barnefamilier ikke skal få lov til å være på restauranter, skjønner ikke hvor du tok det fra. Jeg uttalte at man må oppføre seg der, lære barna å vise respekt. Så jo, det handler om oppdragelse, innestemme, utestemme. Men for all del hvis man mener at oppdragelse i Norge er helt på trynet, så finnes det jo mange flotte land å forflytte seg til, Spania, Romania, Marokko, Afghanistan.. vært der jeg, har sett hvordan barn oppdras. Men med dette trekker jeg meg ut av denne dialogen, for å kommentere i en blogg og få beskjed om at jeg ikke kan uttale meg på bakgrunn av din oppfatning blir bare så feil for meg som det kan bli.
Folk som ikke har egne barn vet ikke hvordan dette er. Uansett hva du gjør, uansett om du har phd i pedagogikk. Dette er feltet hvor du trenger direkte erfaring fordi at teori og praksis er vid forskjellige på dette feltet
Dette sier jeg som mor og pedagog med to mastergrad. Jeg kan gi tusen tips til foreldre som kommer til meg, så komme hjem og grine fordi jeg ikke klarer å snakke med mitt eget barn. Folk som ikke har barn har ingen peiling på noe av oppdragelsen. Man må stå i dette for å forstå. Forsterbarn er noe som er tilnærmet ja, så når du adopterer eller blir fosterfar da kan vi snakke. Før det er du teoretiker og jeg tar alltid råd fra teoretiker med en klype salt. De fleste som ikke har barn selv tror de er eksperter på oppdragelsen og vet best 😅 dette er veldig typisk.
Jeg mener oppdragelsen i Norge er på trynet ja. Det er enormt press i samfunnet rettet mot å holde tryne lg fasade for å virke kjempegrei og ikke forstyrre andre. Mange følelser er ikke lov å vise. Derfor har vi ekstremt mange unge med psykiske lidelser. Du skal ikke fortelle meg hvor jeg bør flytte, det er dessverre veldig typisk fra nordmenn som ikke kan argumentere. Da er svaret bare flytt. Jeg skal ikke flytte, jeg skal forbedre system her. Det er min oppgave og jeg jobber med dette. Våre barn fortjener bedre. De blir voksne en dag og du og meg som blir gamle da får kjenne på kroppen hvem vi oppdro. Derfor er det så viktig.