Jeg står i skikkelig fare for å fornærme folk som sliter med artikulasjon, men dette innlegget er ment som litt komisk med fokus på et viktig tema. Bare i Stavanger bor det ekstremt mange utenlandske folk som har diverse aksent og uttale. Samtidig som nordmenn selv har diverse dialekter og spesielle måter å uttale ord på. Så det er noe jeg synes er viktig å snakke åpent om!
Så her er min fortelling fra livet med uttalevansker. Jeg startet å lære norsk i 2000 etter jeg hadde vært på praksis i Tromsø og fant ut at jeg vil flytte til Norge og studere etterhvert. Mitt kunnskap i norsk var på samme nivå som hos barn på småbarnsavdeling i barnehage i en bydel i byen. Ungene var da ca 1-3 år gamle. Det ble brukt mye non-verbal kommunikasjon i form av tegn og gestikulering, og vi klarte så vidt å snakke med de vi var assistenter for. Jeg skjønte raskt at norsken min burde utvikles og forbedres. Siden gikk det ikke en dag uten at jeg trente meg i norsk. Ja, siden 2000. Første årene gikk det skeis da jeg ikke hadde noen nordmenn å snakke med. Så jeg var nødt å studere norsk via bøker og internett-chatter. Dere merker vel fortsatt at jeg skriver mye bedre enn jeg snakker på norsk. Det er konsekvens av å lære språk selv uten å ha gode eksempler på uttale og prosodi. Det ble som det ble og uttalevanskene mine er vel permanente.
Det er veldig flaut, men ganske gøy også å ha uttalevansker som utlending. Jeg kan skissere en haug med situasjoner som min uttale har puttet meg i.
Jeg snakket med ei venninne og opplyste henne om at jeg begynte å følge ei gruppe på Instagram som heter Uperfekte Piker. Venninner så rart på meg og spurte hva gruppen handlet om. Jeg skjønte ikke hvorfor hun gjorde så rart fjes og svarte at det handler om sterke damer som forteller om livet slik det er. Venninnen måtte åpne Instagram kontoen og begynte å le, siden jeg uttalte Piker som Pikker! Hun trodde det var ei gruppe for menn som strever med utstyret sitt!
Det er flere ganger jeg uttrykte godt som kåt, noe som fikk folk forvirret og dem så rart på meg. Nylig hadde jeg en time hos lege og han skulle sette sprøyte på meg. Jeg fikk Embla bedøvelse og lå og ventet på den skulle virke. Idet spurte legen meg hva jeg driver med på fritiden, sikkert for å avlede meg slik at angsten skulle bli mindre. Jeg sa at jeg var en blogger som skriver om Lykkefølelsen.
– Liggefølelsen!? utbrøt legen og så forskrekket på meg. Jeg måtte bare le, selv om det var sykt flaut.
På en bytur fortalte jeg til Bestisen min at jeg gleder meg til å finne sukkerfri is for å “slikke på is”. Han hørte “skinke-is” og lurte på om det er noe is med skinkesmak som kom ut på markedet.
Så, folkens, sånn er mine dager. Dersom dere oppdager at jeg snakker noe morsomt så setter jeg pris på at dere får en god latter uten å mobbe. Fordi at det skjer ofte dessverre. Jeg hørte mange ganger at asiatiske folk ble mobbet fordi at de ikke klarer å uttale R og bruker L istedenfor, eller at utenlandske folk blir mobbet fordi at de ikke klarer å si Du og uttaler det som Do. Tro meg, vi gjør så godt vi kan! Jeg har dessverre sett utenlandske folk som fikk helt sperre grunnet mobbingen og sluttet å snakke norsk totalt. Jeg mener der bør vi være flinkere å støtte hverandre.
Ellers så ser jeg frem til sommerferien og håper været blir Kåt, slik at alle Pikkene kan gå ut i lette klær og glede seg til Skinkeis.
XOXO Tastaturheks
0 kommentarer
