FEM TIPS FOR MER KJÆRLIGHET I HVERDAGEN

meg og Irina
Ingenting slår en fantastisk helg med deres kjære, men det er slik i livet at det er hverdager det er mest av. Vi har smertelig erfart nå i corona tid hvor viktig det er å ta vare på kjærligheten i hverdagen istedenfor å se frem til fest og morro, eller helg.
Her er noen tips fra meg.
Små lapper
Det er ikke vanskelig å lage små søte lapper med hyggelige beskjeder. Her i huset bruker jeg og Irina å skrive til hverandre på post-it lapper og feste dem til speilet eller kjøkkenskap. Det er veldig hyggelig å våkne om morgenen og se noe søtt beskjed klistret til speilet. Dette gjør dagen mye bedre. Hverdagen altså 🙂
Gode klemmer
Klemmer er undervurdert. Hvis du spør en mann i gata hvor ofte han/henne gir en klem eller tar på sine kjære, holder rundt og kysser så kan jeg lover dere at det blir ikke mange ganger. Og det er feil! Vi mennesker trenger taktil stimuli for å føle seg bra. Selv sure tenåringer trenger at mamma gir en god klem. Eller stryker over håret. Gi klemmer til de du elsker- slik vokser kjærlighet i hverdagen
Oppmuntring
Ikke glem komplimenter. Vi er utrolig flinke til å gi hverandre kritikk, men hva med gode oppløftende ord? Si minst fem gode ord til dine kjære hver dag og få det samme tilbake. Så fantastiske ting kommer til å skje i hverdagen din.
Familie tradisjoner
Hverdagen blir bedre om man har egne små tradisjoner som familie. Her i huset har vi fredags taco og ekstra god og lang frokost på søndager. Slike små ting gjør noe spesielt. Familien står sammen og gleder seg til disse små ritualer i hverdagen. Sammen står vi sterkere da.
Felles hobby
Det er fint om familien har ihvertfall en hobby som alle deltar i. Meg og Irina liker godt å tegne og ta bilder. Hun tar flere bilder til bloggen min og har fått eget kamera. Vi føler at dette gjør at vi kommer tettere sammen. Såklart har vi rom til forbedring siden vi er ganske ulike og burde finne på flere ting sammen. Dette vil vi jobbe med. Vi liker godt begge to å bade eller dra på spa. Det ble flere flotte jenteturer iløpet av årene.
Har dere egne tips til mer kjærlighet i hverdagen?
signatur

PRINSESSER GRÅTER IKKE

blomster
I går åpnet jeg meg opp om tung 17.mai feiring i år. Responsen var overveldende. Tusen takk gode folk som finner gode ord for meg. Jeg setter veldig pris på dere. Dere er grunnen til at jeg blogger og bruker bloggen min som terapi-dagbok av og til.
En av kommentarene var fra Mariell- ei flott dame fra Nord Norge jeg traff ifjor. Jeg skulle skrive en artikkel om hennes liv, som er utrolig spennende. Men det gikk i lista med gjøremål som jeg enda ikke har tatt tak i. Uansett ble kontakten med Mariell værende og jeg er beæret over at hun følger meg, leser bloggen min og støtter meg godt på veien.
Mariell la igjen en fantastisk beskjed som jeg vil gjerne vise her i dette innlegget.
Hennes kommentar reflekterer godt mine egne tanker. Jeg vet at flere av mine lesere advarte meg mot å flytte sammen med kjæresten alt for fort, mot å prøve å få barn alt for fort, mot å “hoppe i dette”. Men vet dere hva? Jeg angrer ingenting!
Det er få ting jeg angrer for her i livet, fordi at jeg alltid velger hoppe i ting og prøve og feile fremfor å sitte og frykte, så angre resten av livet for at jeg ikke prøvde.
Jeg har prøvd denne gangen også. Prøvd å gå etter kjærlighet, prøvd å bli mor og skape familie. Jeg lyktes nesten. Det er stor progresjon. Derfor var det absolutt verdt dette. Jeg var fullstendig lykkelig i et par måneder og hadde følelsen av at livet var komplett. Nå sitter jeg med takknemlighet og erfaring. Det er bedre enn å sitte igjen med frykt og anger.
Om det skulle skje en gang til så vet jeg at jeg klarer dette. Nå vet jeg at jeg klarer absolutt alt. Vi sterke jenter klarer det alltid. Prinsesser gråter ikke, de smiler, sier takk til livet for alt de får og prøver gjøre sitt beste videre.
signatur

 

VERDENS RARESTE 17.MAI

bunad
Denne 17.mai skulle blitt feiret med stort tog her på Klepp siden Irina går ut av barneskolen. Jeg skulle bake kaker og lage pynt. Så skulle jeg se jenta mi danse i toget i byen.
Meg og kjæresten skulle feire sammen og glede oss for å se hverandre i våre nye fine bunader. Jeg skulle blitt 12 uker på vei denne uken, noe jeg så frem til siden uke 12 ansees som trygg og da kunne jeg dele nyhet med familien og venner. Og været, ja været skulle vært perfekt i dag. Såklart. Sol og passe varmt. Jeg skulle gått i toget, viftet med flagget og nyte det at jeg endelig har familie, noe jeg ønsker meg over alt i verden.
Men slik ble det ikke. Ingen tog, ingen baby, ingen kjæreste eller familie.
Den er mest surrealistiske 17.mai i hele mitt liv. Samtidig er det en veldig spesiell 17.mai. For jeg lærte en stor ting – livet er uforutsigbart. Derfor er det uhyre viktig å ta en dag om gangen. Pust. Vi er her. Meg og Irina, og bestisen. Jeg er takknemlig for at vi er her. Vi lever. Vi er friske. Vi bor i verdens fineste land. Det kommer 17.mai neste år, og hvem vet kanskje den blir og annerledes. Med et pluss tegn.
signatur

JA, JEG ELSKER!

bunad
Min og Norges kjærlighetshistorie var ikke lett, men ekte var den. Først møttes vi i 2000 og jeg falt momentant for dette vakre landet. Alle odds var mot oss. Jeg måtte dra hjem og prøve å glemme Norge. Dette gikk såvidt. Følelsene og kjemien mellom oss var for store. I 2004 kom jeg tilbake. Jeg visste innerst inne allerede da at vi var skapt for hverandre. Hele kroppen min visste at det er MITT land. Vår andre møte skjedde i vakre Tromsø, og der mens jeg stod midt i den kalde og fascinerende nordiske naturen skjønte jeg at vi måtte være sammen. At jeg må ta steget. Koste hva det koste skal.
bord
champagne
bunad
Vår kjærlighet kostet meg mitt gamle liv, fantastisk kjæreste og familie, mine fremtidige planer og drømmer. Om det var verdt det? Yes. Om veien var lang og forholdet vårt var turbulent? Også yes. Meg og Norge opplevde masse sammen. På godt og vondt.
Men nå 15 år siden er jeg like forelsket og skulle aldri i verden bytte mitt Norge mot noe annet land. Jeg elsker deg Norge og takk for at det er gjensidig❤

 

signatur