Jeg tar opp meget sensitiv og relevant for mange tema. Hva gjør man når familien bokstavelig talt hater eller misliker at en blogger.
Jeg leste ikke for lenge siden et innlegg i bloggergruppa fra ei dame som fortalte at hennes familie hater at hun blogger og prøver aktivt å få henne til å slutte med dette.
De kom stadig med negative kommentarer og sier at bloggingen hennes bare er tull og hun kommer aldri til å tjene noe stort på dette.
Jeg står i en slik situasjon at jeg får ingen støtte i bloggingen min hverken fra familie, eller venner.
Eller jeg er uærlig om jeg sier at det er «ingen støtte». Bestisen tar bilder for meg gratis, venninner diskuterer alle mine blogg-prosjekter og stiller opp på bilder og video, min datter hjelper til med redigering, og kjæresten stiller opp på bilder og lager middag mens jeg blogger. Så støtte får jeg. Men om jeg skulle slutte å blogge i dag så tror jeg ikke noen av mine sine skulle blitt lei seg. Fordi at det er «min greia» og jeg driver med dette selv. Dog jeg er takknemlig for all hjelp.
Til tider gjør dette meg trist. Spesielt når jeg ser andre blir heiet av familien sin og barna og ektemenn deltar aktivt i video og insta, og på bloggen. Men slik er min situasjon og jeg står for min hobby.
Derfor er min anbefaling til dere som har familien som «hater» at dere blogger- fortsett med hobbyen din og ikke belast familien som ikke ønsker å bidra slik at det ikke blir et ekstra negativt moment. Kanskje på et tidspunkt vil de snu mening.
6 kommentarer
Slik jeg forstår dette, har den motviljen det her er snakk om ikke å gjøre med de hvis uvilje skyldes at de eller beslektede unger utleveres uten samtykke, slik at jeg virkelig fikk en a-ha opplevelse.. Jeg har rett og slett ikke sett for meg det at noen faktisk kan oppleve motstand mot det å stå bak en bloggutgivelse kun fordi de ikke ser noen verdi i konseptet bloggutgivelse!! Det må jeg si er grenseløst respektløst ovenfor den det gjelder, for ikke snakke om hensynsløst og uten tanke på den skade slik oppførsel kan forårsake hos det som skal være en av deres aller kjærestes psyke!
Jeg innser jo nå at jeg faktisk er virkelig heldig i hht mine omgivelsers reaksjoner og håndtering av mitt virke innenfor genren! Den eviglange tolmodighetsprøven det er å slå seg frem for endelig å bli sett i den store jungelen av utgivelser som en voksen samfunns-/samtidsblogger uten noen som helst ‘boost’ fra hverken tv-opptredner eller annet, ville jeg nok antagelig ikke holdt ut om det ikke var for den konstante ‘boosten’ jeg får fra både familie, venner og bekjente i form av tilbakemld på at det faktisk er en kvalitativ og informativ publikasjon av allmenn interesse/verdi
noen menn ønsker at kona er heller hjemme og lager mat, eller steller med han enn å sitte foran pc/i tlf. noen er sjalue om kona er pen og legger ut bilder og tiltrekker andre menn
Min familie er ikke noe aktive MED, og enkelte vil ikke på blogg. Det er HELT greit. 🙂 Ingen er i MOT at jeg koser meg med det heller. Noen leser bloggen, noen er med på bilder. Litt forskjellig. Men JEG gjør som jeg vil med MEG på den, og det er det viktigste for meg 🙂
du har alltid så fornuftige svar
Vet ikke hvor mange i min familie som egentlig vet at jeg har en liten blogg eller om noen av de leser hva jeg skriver, og da heller ikke hva de måtte synes. Datter og svigersønn heier på meg og de øvrige nærmeste er vel nokså uinteressert.
Men har fått kommentarer om at jeg poster “hele tiden” på instageam og tonen det ble sagt i, var nokså negativ. Det var min søster. Heldigvis er jeg såpass voksen at jeg rett og slett er sluttet å bry meg om hva andre mener om meg og det jeg gjør.
synd at noen er negative. og instagram er for å poste på