EI LITA LEKSA I HVERDAGSRASISME

Categories Livet som det er

Norges

 

I dag har vi vært i banken med frøken og forsøkte å fikse henne bank id og kort.Vi måtte svare på uendelige spørsmål, som er sikkert helt legitime, men som folk med norske pass ikke får stilt. Blant annet fikk frøken høre på en kommentar :

 

Du er født i Harstad, men har enda ikke ordnet deg norske pass. Hvordan er dette mulig? 

 

Jeg ble ganske provosert, og frøken ble litt lei seg. Jeg vet at ansatten i banken mente godt og ikke tenkte over ordene sine. Men det er faktisk klassisk eksempel på det jeg kaller for “hverdagsrasisme”. At folk blir påpekt sin bakgrunn uten at men selv ønsker eller ber om dette, og man blir sammenlignet med de som har annerledes bakgrunn. Sammenlignet ikke i ditt favør.

Altså jeg skjønner ikke hvordan en person som ble født i Norge, har gått i norsk barnehage og skole, har norsk som morsmål og bor hele livet sitt i Norge uten å reise ut og bo i et annet land, hvordan kan denne personen ikke være norsk? På papiret ja. Men egentlig i realiteten er personen norsk. Enkelt og greit. På samme måte som jeg aldri blir helt norsk av å inneha norske pass. Jeg har ikke norsk mentalitet, jeg har ikke vokst opp her. Selv om jeg kom hit som veldig ung. Frøken er norsk det er ikke tvil om, og når man identifiserer seg som norsk er det ganske trist å få stappet i trynet at du er ikke det. Kun fordi du mangler papir hvor det står at du er norsk.

Vet ikke jeg, men slike situasjoner er hverdagskost for oss. Jeg vet at jeg skal ikke syte og folk ikke mener vondt, jeg ville bare illustrere hvordan dette er.

Legger dere merke til lignende situasjoner i hverdagen? Dette trenges ikke gjelder nasjonalitet, men kan godt gjelde kjønn, legning, sosiale stigma osv,

 

Klem fra meg,

signature lena

 

10 kommentarer

10 thoughts on “EI LITA LEKSA I HVERDAGSRASISME

  1. Nåvel.. jeg får stadig samme spørsmål om sertifikat, det er forventet at jeg skal ha førerkort, pga mine sykdommer har jeg ikke det.. hverdagsrasisme er for meg et dumt ‘nyord’. Det blir laget nyord hele tiden for at man skal være berettiget til å bli krenket, på sine egne vegne eller andres.. man blir lei seg for ting, men denne ekstreme bruken av ordet rasisme, den liker jeg ikke.

      1. Rasisme eksisterer, overalt, men jeg ser ikke rasisme her, en bankansatt som lurer på hvordan det er mulig å være født i Norge, men ikke ha pass…

        1. det er rasisme. hva om man ikke ønsker norsk pass? og hvertfall skal man ikke spørre om dette hos barn som er født her og mener selv hun er norsk. og det er ikke det hu spurte, hun spurte “har ikke du blitt norsk enda”. Ikke fortell meg please om rasisme. du er etnisk norsk og aldri har opplevd dette på deg selv. jeg opplever dette daglig. spør hvilken som helst utlending og svaret blir det samme. spør min datter som er født her, snakker flytende norsk og ser norsk ut og blir spurt hver bidige dag hvilket land hun kom fra, selv om hun snakker østlandsk dialekt. Dette er ikke greit. Ja, kanskje det er nysgerrighet, men dette er uhøflig rett og slett. Om du reiste til Russland skulle du vært sjokkert over hvor homofobisk samfunnet er, men selve russere ikke legger merke til dette. Samme her med rasisme og diskriminering. det er daglig kost, men nordmenn er så vante til dette at dette ikke virker som big deal

          1. «Har du ikke blitt norsk enda» er noe annerledes enn «du er født i Harstad, men har enda ikke ordnet deg norsk pass, hvordan er dette mulig?» At jeg er etnisk norsk, hmm, hører stadig folk sier det, men hvordan vet folk det? Det lurer jeg på. At jeg ikke har opplevd dette selv, hvordan er rasisme annerledes enn homohets og homofobi? Jeg vet mye om hvordan samfunnet i Russland er iht homofile, du vil finne en rekke innlegg om det i bloggen her, blant annet signeringskampanje fra da jeg var Amnesty-aktivist. Vær klar over at jeg har brukt år av mitt liv for å fremme realiteten rundt disse temaer. Men at folk er uhøflige og frekke, stiller spørsmål de ikke har noe med – jeg er ikke den som trekker frem rasismekortet først. Jeg blir jevnt kalt rasist fordi jeg kjemper mot islam og ikke-vestlig innvandring. Drar man rasistkortet hele tiden er det ødeleggende for kampen mot den virkelige rasismen. Mener jeg.

  2. Jeg har vel sjelden blitt mer fornærmet, -og hinsides forbannet enn da jeg var i starten på perioden hvor jeg tjente pengene mine på å publisere mobile nedlastninger gjennom egen hjemmeside (spill, bilder, musikk, osv), og detr tikker inn en kommentar der jeg ble komplimentert med at siden var utrolig bra til å være laget av ei jente.. Den der var som å trykke en på-knapp for mitt temperament, og jeg kjenner fortsatt på at det gnager at jeg ikke hadde muligheten til å fpå avlevert ‘a peice of my mind *hehe*
    Men jeg er imidlertid klar over at jeg overdriver betydningen av sånt som det der, for vi lever tross alt i en del av verden hvor det kun er noen bagatellmessige ulikheter igjen i hht kjønn, samt at folk flest er innstilt på å få eliminert selv disse..
    Den desidert verste diskrimineringen i hht offentligheten pr i dag, er aldersdiskrimineringen. Det er nemlig KUN på dette punktet at en ytre faktor (hvilket her vil si fødselsdatoen) fritt kan benyttes slavisk i hhv å legge til- og trekke fra rettigheter og plikter der alle skjæres over en kam uten det minste hensyn til de enorme individuelle ulikheter som foreligger! At det er nødt til å settes aldersgrenser for barn og unge, er jeg selvsagt klar over nødvendigheten av, da det vitterlig ikke hører nmoe sted hjemme dersom 13-14 åringer skulle vurderes skikkede for sånt som å kjøre bil, kjøpe sprit, osv. Men når en først er blitt voksen, er det horribelt hvordan den forbannede datoen gis makt over livet vårt som virkelig ikke er greit.

  3. Det er lett for den som aldri har opplevd slikt selv å si at, “det er ikke alvorlig ment”, “alle blir behandlet slik”, “du må ikke ta deg nær av det”. Det er heller ikke det at det skjer EN gang. EN gang er trist, men slik er livet. Det er det at det skjer om og om og om og om igjen som er det slitsomme.

    Leser for øvrig i dag om ei annen som har opplevd lignende, dessverre.
    https://steigan.no/2022/06/russiske-janna-livet-i-norge-gjorde-meg-syk/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.