I går satt jeg hos frisør. Dette trengtes. Jeg fikk forferdelig ettervekst siden frisøren min var sykemeldt og jeg gikk syv uker istedenfor mine vanlige fem, før jeg fikk farget håret. Mens jeg satt der og drakk kaffe og koset meg i frisørstolen, tenkte jeg om at jeg burde klippe hår. Jeg har mistet masse hår etter covid og det som var igjen var utrolig slitt. Før i tiden klippet jeg meg ofte og var tøff nok til hvilken som helst frisyre. Jeg hadde alle mulige frisyrer i mitt liv og alle mulige farger på håret. Men nå trives jeg så godt med frisyren at jeg ikke tørr å endre noe.
Mens jeg satt og funderte på alt dette, kom det inn ei ung og vakker jente med langt, tykt, bølgete, naturlig blondt hår. Hun satt seg i stolen og fortalte at hun ønsker barbere hodet. Jeg ble sjokkert. Så fikk hun frisyren sin på 6 mm og donerte sitt flott hår bort til dem som trenger parykk. Dette var utrolig flott. Da ble jeg tøffe jeg også og klippet meg ganske kort. Alt slitt hår ble klippet vekk og nå sitter jeg her og betrakter min nye frisyre og lurer på om jeg er blitt mindre tøffe enn før.
Kanskje det er noe som naturlig kommer med alderen?
Hva tenker dere?
Klem fra meg,
