Jeg fikk kommentar i går som jeg valgte å ikke publisere her (den inneholder for mye privat informasjon og er noe respektløs til mine grenser), men den ga meg mye inspo til å skrive dette innlegget her.
I kommentaren påpekte leseren min at hen kjenner meg godt. Her snakker jeg om person som jeg ikke truffet på over ti år og som jeg ikke har daglig kontakt med. Men personen mener selv at hen kjenner meg godt.
Altså jeg tolker dette slik at vedkommende tror at folk ikke endrer seg. Dette er lov å tenke, men jeg er uenig.
Jeg har møtt folk fra min fortid som ikke kjenner meg igjen fysisk, og mange kjenner meg ikke igjen fra mitt førerkort fra 2016. Altså utseendemessig. Forskere innenfor biologi bekrefter at på syv år endrer kroppen seg helt totalt. Våre celler endrer seg og hele kroppen blir noe annet enn den var for syv år siden. Grovt sagt, treffer du person som du ikke har sett på syv år, så treffer du faktisk ny person.
Dette var biologisk. Psykologisk er det normalt at folk utvikler seg. Vi har faktisk kun to veier: utvikle seg og blomstre, eller ikke utvikle seg, stagnere og forfalle. Jeg vil bemerke at på siste ti år har jeg utviklet meg nesten enormt. Jeg fikk krysset av alt på lista som jeg drømt om, jeg flyttet, kjøpt bolig, fikk førerkort, kjøpt bil, jeg tok en til utdannelse og jeg byttet to jobber. Det var med andre ord veldig travelt og lærerikt.
Nå har jeg landet litt siste året, men innerst inne, psykisk skjer det enorme forandringer hos meg. Jeg kjenner på skikkelig sjelero som jeg har aldri hatt før, og jeg kjenner selv at jeg endret meg masse.
Der jeg skulle gått i full krangel før velger jeg å bare ignorere, der jeg skulle kjempe for oppmerksomhet velger jeg å ikke bry meg. Jeg kjenner min verdi mye mye bedre. Dette er jeg stolt av og unner andre.
Derfor må jeg bare smile av folk som tror at andre ikke endrer seg. Det gjør de fleste, heldigvis. på godt og vondt.
Så treffer du noen som du ikke har sett på mange år, for eksempel en venn, og tror at det er bare å hoppe i dette og opprettholde vennskap, kan du bli overrasket over hvor mye dere vokste fra hverandre faktisk.
Deres tanker om dette?
