Jeg gidd ikke å være kjedelig og komme med moralsk preik, men i går har jeg valg å avfølge en blogger som jeg dessverre likte veldig godt og var engasjert i bloggen og livet hennes. Nemlig fordi at hun virket så nydelig og har en fantastisk instagram og helt skjønne barn og mann. Men i går traff jeg et bilde i feeden hennes. Der stod hun med rund mage og poserte med mannen sin og minste barnet, og teksten under bildet vitnet om at det blir et nytt barn på dem til oktober. Først ble jeg glad på deres vegne, men avslørte raskt etter kommentarene i feeden at alt var aprilspøk. En dårlig og hjerteløs en.
Jeg fant ut etterhvert at det var flere som dro dette kortet, i mangel på kreative evner å lage skikkelig god aprilspøk tydde de til graviditet. Et sårbart tema som ville berøre flere, og som man kan høste masse seertall og likes på.
Disse bloggerne vet utrolig godt hva de driver med. Uansett om man kjøper spøken og synes den var morsom, eller vil kritisere dem, eller vil bli pinlig berørt så blir det reaksjoner. Det er det de er ute etter. For reaksjoner gir klikk, likes, tall og dermed penger i kassa.
Første gangen på flere år ble jeg utrolig glad for at jeg har god jobb jeg lever av, så jeg er ikke nødt å leve av bloggen. I alle år var det og er min største drøm, men i går skjønte jeg plutselig at jeg er heldig og priviligert som slipper å være dust for å tjene mine penger.
Å poste at man er gravid når man ikke er det, for å provosere en hel haug med infertile mennesker som leser bloggen din, å legge ut den minste krangel med mannen din og syte over pengeproblemer, å flashe med intime detaljer foran tusener mennesker i håp om flere klikk og noen kroner på konto. Det er ikke noe jeg vil. Klarer jeg ikke engasjere folk med noe annet enn drama, så er jeg en ræva blogger. Så enkelt er det.
Jeg fikk flere meldinger på insta igår, med håp om diskusjoner som jeg skulle starte, så man har noe å legge ut på bloggen og melke temaet i flere uker, Men jeg valgte å ikke svare. Jeg blir ikke overrasket om noen kommer hit og kommenterer, eller bruker dette innlegget mitt for å skaffe seg enda flere klikk, Men håper faktisk at så dust vil man ikke være. For hvor lavt går det egentlig an å synke for å skaffe seg større lesertall? Hvor går grensa liksom?
10 kommentarer
Godt skrevet! Jeg er bare så enig! Utrolig hva man kan dele for å få mest mulig klikk. Blir litt kvalm innimellom faktisk. Leser heller dem som ikke utleverer alt. God påske til deg og dine!💛
Takk for støtte og god påske!
Det er vanskelig dette her med generelle retningslinjer om hva som er greit/ikke greit å spøke med offentlig.. På den ene siden, er det jo vitterlig enkelte ting som er mer provoserende, sårende og/eller traumatiserende enn andre, slik som dette med graviditet. På den andre siden er vi jo så ulike, så om en skulle ‘bannlyse’ alle emner som fremskaffer negative følelser hos en viss andel av publikum, ville det brått bli veldig mye som ikke kan berøres I humorøyemed..
Veldig interessant problemstilling er det iallfall 😊
Takk for din kommentar
Bra bloggere bør ha så såpass integritet at de ikke selger seg for “alt og alle” og ikke poster noe som kan såre andre mennesker. Klart man kan være uenig, men det betyr ikke at det er greit med slike poster. Vet så indelig vel selv hvor sårt andres graviditet kan være, og så viser det seg å være en dårlig spøk. Ikke greit.
Takk for støtte
Jeg har nok mine egne grenser. Og jeg gidder ikke synke spesielt lavt…Lesertallene mine er sjelden spesielt høye, og blir det nok ikke heller. Men jeg har i alle fall en blogg jeg liker selv. Nettopp fordi jeg ikke selger meg, men koser meg med min lille lesergruppe og tenker at det er NOK. Det blir nok litt for “kjedelig” for folk flest, og det gjør ingenting. Jeg liker de leserne jeg har 🙂
Det er jo befriende og
Jeg forstår godt du reagerer. Jeg for min del tenker at det går verst utover vedkommende selv og hennes nærmeste. Jeg trenger jo ikke å lese bloggen om jeg blir lei, men noen ganger blir det litt vel mye drama, og da kjenner jeg at jeg blir stresset av det og må ta en pause. Mye bedre ikke å være økonomisk avhengig av bloggen, helt enig.
Ja, enig der