Det er nytt gjesteinnlegg på bloggen. Denne gangen fikk jeg snakke med en flott ung dame på 29 som bor i hjemlandet mitt. Det er ikke til å legge skjul på at Russland befinner seg minimum seksti år tilbake i tid når det gjelder likestilling og rettigheter til homoseksuelle. Min gjesteblogger fant ut at hun liker jenter ganske tidlig i barndommen. Hun prøvde å fortrenge dette ved å late som om hun var “bare ei god venninne”.
Jeg skjønte ganske tidlig at jeg liker jenter. Jeg tror jeg var rundt syv år gammel, og hadde ei bestevenninne. Hun hadde en storesøster på tretten. For meg var storesøsteren hennes den vakreste som finnes. Jeg beundret henne i all stillhet og fortalte til venninnen hvor heldig hun er som har så fin og vakker søster. Hun så bare rart på meg. På syvende trinn ble jeg forelsket i en medelev. Hun hadde rødt hår og fregner og fin lys hud. Jeg skjønte ganske fort at dette var ikke noe vanlig vennskapsfølelse, og det jeg følte bekreftet bare det jeg visste lenge. Jeg likte jenter og jeg ville bli kjæreste med ei jente. Det var veldig vanskelig å håndtere følelsene mine, jeg var jo forelsket, men turte ikke sette ord på dette. Det var vanskelig tid. Jeg ble venn med denne jenta og gjorde alt hun ba meg om. Jeg var liksom slaven hennes. Husker at jeg var bare glad å være i nærheten, men dette kostet meg dyrt altså. På ungdomsskole fikk jeg min første kjæreste. Vi var femten begge to og kunne gå på kino, finne plasser bak i salen og kysse. Akkurat som helt vanlige kjærester. Utenom det at vi ikke kunne kysse i offentligheten, men siden vi var begge jenter og det er ganske akseptert i Russland at jentene kan holde hender, så kunne vi gå en tur i byen og holde hender eller holde rundt hverandre, le og tulle mens andre trodde sikkert at vi var bare gode venninner som er litt glad i hverandre. Så skjedde det utenkelige- kjæresten min brøt med meg. Hun sa at hun fant ut at hun liker gutter og har fått seg en guttevenn. Hun mente at det som var mellom oss var bare ungdomstull og at vi “eksperimenterte”. Jeg lurer fortsatt på om hun faktisk mente det eller løy til seg selv slik mange i dette landet gjør. Jeg var ganske voksen og ferdig med universitetet da jeg traff min Olga. Hun var så ærlig og sterk og brukte fargerike flotte topper og vide bukser som enkelte syntes var rare og lite feminine, men som kledde henne veldig. Jeg presenterte Olga til mamma som min bestevenninne. Ja, mamma visste ingenting. Hun påpekte alltid at jeg ikke ligner på søstera mi og at jeg var klumsete og gutteaktig. Mamma trodde jeg bare ikke hadde draget på gutter. Etterhvert kjøpte meg og Olga leilighet sammen. Det ble forklart til mamma med at slik var det billigere for oss begge og at vi gjorde dette for å komme på boligmarkedet. Foreldrene til Olga var veldig støttende og varme og de hjalp oss med kjøpet. Det gikk noen år før mamma fikk vite at vi er kjærester. Det smalt for henne. Hun skrek til meg og kalte det for “guds forbannelse”, enda mamma aldri hadde vært religiøs og hadde vært gift flere ganger. Etter det brøt mamma kontakt med oss. Hennes ultimatum er at jeg skal slå opp med samboeren min og slutte med dette tullet. Mamma forstår ikke at dette ikke kan endres eller påvirkes på noen måte. Jeg skulle ønske jeg hadde fått støtte og forståelse. Jeg gjør jo tross alt ingenting galt, jeg har kjæreste som jeg elsker med hele mitt hjerte, som enhver annen jente på 29. Det eneste problemet er at kjæresten min er av samme kjønn. Dette forstår jeg ikke. Hvorfor skal jeg være skam for familien? Det er veldig bra at det er så åpent i Norge og at folk møter toleranse. Jeg håper og tror at vi også kommer dit en dag.”
Foto: Unsplash
2 kommentarer
Har aldri forstått moralistenes greie med å henge seg opp i hva som uansett er ANDRE folks “synder”!
Jeg mener.. Selv sett fra den strengest tenkelige bibelske fortolkning, fremkommer det klinkende klart at hver og en KUN er å stå for sitt eget ‘crap’, da det kun er han der oppe som har ‘dommerembetet’, for å si det sånn..
Som en svoren forkjemper for enhvers rett til det fulle herredømme over eget liv, er det bare å si lenge leve kjærligheten! <3
Uff stakkars jenta der. Jeg synes det er sykt at mor fortrenger sitt barn