Jeg er drittlei av å beklage for at jeg er russisk!

Categories Blogg
Det var ikke en og to, og ikke heller tre ganger jeg har tenkt før jeg skrevet denne artikkelen. På den ene siden ønsker jeg ikke å syte og klage fordi at jeg elsker Norge og har det fint her, på den andre vil jeg være ærlig med dere og fortelle ting slik de er. Jeg er veldig lei meg for at jeg opplever at folk ikke liker meg eller tar avstand fordi at jeg er russisk. Stadig leser jeg noe dritt i aviser om russere, eller ser dritt på TV. Såklart går det utover meg!
Jeg er helt fullstendig klar over at Russland oppfører seg både uhøflig og rart på verdens politiske arena. Men skal JEG straffes for dette? En person kan ikke velge hvor han eller henne blir født. Det er ikke min feil at jeg er født russisk, at jeg har russisk mentalitet og at jeg har russisk pass. Jeg skulle ønske flere folk så meg som en person uten å se utelukkende nasjonaliteten min og dømme etter den med en gang.
Gjennom mine femten år i Norge føler jeg at jeg beklager og beklager gang på gang for at jeg er russisk. Jeg beklager for dette på jobb, jeg beklager for dette på privaten. “Sorry, jeg er russisk, så dette var misforståelse”. “Beklager, jeg er russisk så jeg tolket dette slik”. Hva om jeg kunne slippe dette? Hva om jeg kunne bare si at jeg misforsto, bare misforsto siden jeg er Lena som kan misforstå. I likhet med andre folk. Ikke fordi at jeg er Lena fra Russland som misforstår norsk, og som forventes å misforstå uansett hvor bra hun kan språket?
Jeg opplever at et norsk pass er som magisk bilett som åpner mange dører. I likheten med norsk navn. Først da jeg fikk norsk navn oppdaget jeg at jeg ble tatt for å være en av “sine egne”. At jeg for et sekund sluttet å være “den russiske damen”, og ble bare Lena. Prisen for dette var at jeg måtte gi slipp på mitt etternavn som gikk i arv og ta i bruk etternavn som jeg egentlig ikke har noe tilknytning til. Men det opplevdes som så lite. Siden premien var å føle seg som alle andre. Ikke skille seg ut og slippe å beklage mitt opphav.
Når jeg ser mine norske venner med sine “ekte” etternavn og norske pass komme i banken og åpne konto uten trøbler og for mange spørsmål, mens jeg sitter der med passet mitt og fyller uten haug med papirer. Siden jeg er russisk, du vet. Og da bør jeg automatisk bevise at jeg vil ikke gjøre noe galt, at jeg er fredelig og følger norske lover. Eller når vi passerer toll kontrollen og min venn går igjennom uten at personalet kikker i passet hans engang, mens alle mine papirer studeres nøye og jeg må svare igjen på en haug med spørsmål. Fordi at jeg har “feil” pass. Eller i jobbintervju når jeg snakker med aksent og får “kompliment” for dette.
– Oi, du snakker med aksent, men vi var sikre på at du er norsk siden du skriver så bra og har et norsk navn!
Folkens, det er ingen kompliment. Seriøst. Dette er ganske sårende. Hvertfall for meg. Ingen sier jo til person i rullestol “Oi, du så som om du kan gå selv på bilder og du beveger deg så fint ellers”.
Så det er mitt lille hjertesukk for i dag. Jeg forstår kjempegodt at folk er flinke til å gjøre jobben sin, og sikkerheten kommer først. Jeg skjønner godt at jeg trolig aldri vil bli “en av” nordmenn. Men jeg vil gjerne slippe å beklage for at jeg er russisk.
Jeg vil få mulighet til å være stolt av dette!

 

10 kommentarer

10 thoughts on “Jeg er drittlei av å beklage for at jeg er russisk!

  1. Ja du har all grunn til å være stolt enten du er russisk eller hva, du er en person som alle andre. Du skal ikke lastes for hva som skjer i den russiske politikken, det er ikke din feil.. Du er du, og du bor i Norge.. Vær stolt av deg selv, og du.. når du skal beklage deg for en missforståelse eller noe, si beklager jeg tok feil, ikke beklager jeg er russisk, for det skal du ikke behøve å beklage deg for… Folk burde slutte å være så dømmende…. Klem 😊

  2. Nei, nå må folk bare se å rulle inn, ass!.. Hva faen er galt med russere, liksom!? Siden svigerinnen min også er russer, har jeg jo fått et viss innblikk i den russiske mentaliteten både gjennom slik jeg har lært denne spesifikke familien å kjenne, og det jeg er blitt fortalt om hvordan livet artet seg der… Herregud, vi snakker jo idealinnvandrere her! Jobber 24/7 (ikke noe snylt her,altså), intet religiøst crap, dere rett inn uten noe behov for tilpasning med do’s og dont’s, og for ikke å snakke om at dere må jo ha en eller annen genetisk greie der borte m.h.t språk! Jeg mener.. Dere har jo ikke engang samme alfabet, men skriver feilfritt norsk et kvarters tid etter dere har gått ned flytrappen på Gardermoen! – Og hadde dere vært disse svorne fans av president Putin og hans gjøren & laden, ville dere jo aldri giddet å blitt! -En kan tross alt returnere trygt til Russland om så skulle være! Russland er et naboland, og det russiske og norske folk har faktisk jedrans mye til felles! (Visste du forresten at en stor del av de norske ord som ikke har noe til felles med engelsk og tysk er tett opp til det russiske?)
    Ut i fra det Jana har fortalt og dette her, virker det som synet på russere varierer enormt fra sted til sted. De bodde først i nord, og der var de ikke særlig OK heller. Men på østlandet, derimot, er ståa en helt annen.. Herregud, jeg syntes ikke engang du burde gidde å respondere på sånt crap..

    1. Nhå takk du er snill❤ hehe jeg skriver jo ikke feilfri på norsk, men vi er tilpasningsdyktige ja. Derfor aner jeg ikke hvorfor slike holdninger

  3. Du… er ikke alene om det. Neinei, jeg er ikke russisk. Men det er en gjenganger det der. Keyyo laget en god video om det der. “Jag är inte Putins dotter”. Hvis du skjønner svensk.
    Jeg har vokst opp vekselsvis i Sverige og i Norge. Jeg har blitt mobbet på, hakket på, og utsatt for en hel del, både på skole og i arbeidslivet. Enten fordi jeg er en “jävla norrbagge”, i Sverige, eller fordi jeg er en, “jævla svenske”, her i Norge. Etter hvert blir det til at enkle spørsmål, som er vennlig ment, likevel er sårende. Som, “dialekten din, hvor er den fra?”. Jeg har en ganske særegen dialekt, som kommer av både flytting og det med å ha vokst opp til dels i Sverige. Det er ikke vondt ment, men altså, slike spørsmål blir såre nettopp fordi en har opplevd så mye trakassering etter hvert.
    Så ja, jeg forstår det, at hadde det vært at du ble tatt til side en gang i passkontrollen fordi du har russisk pass, så ville det ha vært noe du hadde ledd av. Men når det skjer nesten hver forbanna gang… Hadde du fått høre en gang at, “oi, du er russisk altså, nei det ante vi ikke, din norsk er jo så god!”, så ville det ha vært akseptert med å riste på skuldrene og forstå at personen mente vel, men det kom litt uheldig ut. Men når det skjer ofte… Slike ting er ikke vondt ment, men over tid så blir det sårt. Jeg vet.

    https://www.youtube.com/watch?v=v02kxQ2wNdY

    1. Russere er veldig vennlige mot utlendinger som regel, så skulle ønske vi viste samme behandling til europeere som flytter til Russland. Jeg tror det kommer mer og mer nå, med meget gode grunn

      1. Errrrr…. Lenge siden du var i Russland, Jelena? Det er forskjellig kultur i byene og ute på bygdene nå. Det har å gjøre med at de som ble rike etter Jeltsin behandlet andre som annen rangs. Det er derfor folk ofte bruker det der som passiv aggressiv greie på disse stop ham-videoene, “er du en gang borger av Russland?!”. Den ukulturen som de rike sto for har spredt seg ut over i byene, dessverre. Men drar en ut på bygdene finner en fort igjen denne varme sjelen som Russland alltid hatt. Det så vi i NRK-serien, “Team Bachstad i Østerled”, der Rune (Gokstad) bare skulle en tur på butikken, en halvtime unna, og ble borte i mange timer fordi så mange ville hilse på han, skulle ta en liten dram med han, og bare slå av en prat. Fyren er helt ukjent i Russland, han er en fremmed som bare dro på butikken. Men, folk er varme, prater gjerne, en er velkommen, veldig hyggelig og varm kultur.
        Men i byene er det ikke slik lenger. Dessverre. Det var slik i byene også før Jeltsin, men ikke nå mer.
        Jeg mener ikke å si noe stygt om Russland. Det er bare… Når det gjelder dette med holdninger til “fremmede”… Det avhenger av hvor og hvem du spør.
        Jeg er så gammel at jeg husker Gorbatjov. Ja, altså, han lever jo enda, men… Jeg husker det Russland som var… Det var et annet Russland enn det som er i dag. Men sånn er det.
        https://tv.nrk.no/serie/team-bachstad/sesong/6/

        1. Jeg heter Lena, ikke Jelena og det står Lena i russiske passet mitt. Jeg opplever det som svært uhøflig og krenkende å kalle folk for noe annet enn de heter. Dette er det første.

          Jeg synes det er meget bra at russere ble skeptiske til utlendinger. Slik vi blir behandlet overalt i verden fortjener ikke utlendinger å bli behandlet noe annerledes i hjemlandet mitt. Min mening

          1. Åh, var det Lena du het. Jaja. Du er blitt kalt verre ting, så det overlever du sikkert. Så heller enn å ønske at omverdenen ble varmere overfor Russland så ønsker du at Russland blir kjøligere overfor omverdenen..? Jeg er stygt redd for at du får det akkurat som du ønsker, Lena.

          2. Jeg tenker at det er fint da at jeg kaller deg for Mr.Dust videre her på bloggen. Siden det betyr lite for deg hvordan man kaller andre. Nei, Mr.Dust jeg tror ikke omverden blir varmere til russere, men de blir det ikke uansett. Så det er det greit at vi prioriterer OSS SELV fremfor utlendinger i VÅRT land 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.