God kveld
Her kommer jeg med mine refleksjoner. Denne uken bød på masse utfordringer (det er lenge siden det var så kjipt og travelt, men jeg står den av).
Jeg er i dårlig form, jeg sover dårlig og jeg er superopptatt med alt jeg holder på meg. Så i tillegg (jeg vet ikke hva feiler det folk) fikk jeg flere mannfolk på innboksen, både på Facebook og Instagram. Det er menn som jeg skulle aldri i verden date eller ha vennskap til og her forklarer jeg hvorfor.
Mitt stort røde flagg er når person ikke bryr seg om deg og bare forteller om seg selv. Hele tiden.
Hvor flink en er, hva en gjør osv.
Dette er det første jeg legger merke til. Så det var slike folk jeg ble (dessverre) kontaktet av.
De starter samtale med å fortelle masse om seg selv, så spørre noe om meg, eller invitere på noe, så begynne igjen snakke masse om seg selv.
Jeg får mange meldinger per dag, og jeg jobber med folk, jeg snakker utrolig mye og hører på folk igjennom dagen, så jeg merker at jeg blir utrolig sliten.
Derfor kan det hende jeg ikke rekker å sitte og “prate” i timevis på chat, og jeg prøver å svare så godt jeg kan med korte svar.
Dette fikk jeg klager på.
“Hvorfor svarer du så kort”, “Skjønner ikke hvordan du kommuniserer med folk” osv. osv.
Alt dreier seg bare om seg selv for slike folk og ingen av dem hittil spurte meg om hvordan det går med meg, svarer jeg kort så kanskje det passer ikke å snakke, om de kan hjelpe meg noe?
Nei. Disse folka bryr seg bare om seg selv og ønsker å utnytte deg som “søppelbøtte” for dems psykologiske søppel i hodet eller bare som dompap de kan prate med mens de kjeder seg.
Dette irriterer meg så mye. Mangel på respekt, utnyttelse av tiden min og bare generelt frekkhet fordi de tror at jeg MÅ gi dem min tid.
Så når jeg sier i fra, vet du hva, dette gidder jeg ikke. Slutt å klage og syte over at jeg ikke har tid eller lyst å prate, og jeg er ikke mora di.
Da får jeg angrep på at jeg er jo LenaLykke! Jeg må være lykkelig og glad, og prate med alle slags folka og bare sveve på en rosa sky hele veien.
Men jeg er så kald og bitchete fordi at jeg er ikke lykkelig og jeg er bare sur dame med PMS eller you name it.
Vel, jeg er lykkelig. Mer enn noen gang i livet, og det er også fordi at jeg lærte å si NEI og alltid velge MEG SELV.
Jeg lærte å være meg selv og ikke dømme meg selv. Jeg lærte å sette pris på min tid og det jeg gjør. Livet er slik at regninger skal betales, jobben skal gjøres og man ikke kan være myk og søt hele tiden, eller blir man såret og spist. Jeg er stolt over at jeg har ben i nesa.
Derfor når jeg syns du er tullete så sier jeg ifra og sier nei, jeg gidd ikke prate med deg, jeg har ikke tid og jeg bryr meg ikke om hva du syns om dette.
Lykkelig betyr ikke perfekt og absolutt ikke betyr å være JA-menneske. Min tid bør fortjenes.
Ja. sånn er det og sånn er jeg.
Dersom du gadd å lese helt til her så takk som leste, og det er fint om du legger igjen en kommentar om hvordan man kan forsikre seg fra å bli kontaktet av slike folk
Love youa<3
M-mm. 1. mange tenker at den som aldri har hatt motgang, som alltid har hatt det lett i livet er lykkelig, lever et godt liv. Slik er det ikke. Den som har møtt lite motgang opplever lite motgang som noe stort, som noe de kan bryte sammen for. Det kan se latterlig ut for utenforstående, men for den det gjelder er det nå en gang slik.
2. Du har skjønt noe mange nordmenn ikke fått med seg. Lykkelig og glad er ikke samme sak. Mange tror det. Det er ikke det. Lykkelig er noe kan være selv mens en føler sorg til og med! Lykke avhenger av mennesker, ikke (bare) en selv. Det vil si… Tenk deg en mor, hun våkner midt på natten av at brannalarmen uler. Hun merker at det er røyk i soverommet. Hun rister og vekker mannen og ber han om å ta med de to eldste barna så tar hun minste, så må de løpe ut. Så står de der ute, og ser på huset deres med alle deres ting gå opp i brann. Alle bilder fra hans og hennes barndom, mange års arbeid som de ikke får gjort om igjen, alt mulig de ikke har lagret noen annen plass, så mye forskjellig fra deres liv – og barnas liv, som bare forsvinner. Men heldigvis kom de ut, for det var i siste liten! Så mens hun står der og feller en tåre så føler hun samtidig en enorm lykke, for det har gått bra med dem alle sammen.
veldig bra illustrert! tusen takk
Støtter deg hundre prosent, medsøster. Bare å overse uønsket kontakt, tenker jeg. Min erfaring er at beste medisin for uønsket adferd er ingen reaksjon overhode.
ja, dette tenker jeg er lureste. Ikke gi noe oppmerksomhet til toxic folk