Da jeg var tyve turte jeg ikke å gå ut uten sminke. Jeg hatet huden min for det den var verdt. Det virket som om det var evig ond sirkel i mitt forhold med huden min: Desto mer jeg hatet den den flere kviser dyrket den. Til tider så ansiktet mitt ut som pizza. Jeg visste ikke at det skulle ta meg nesten tyve år til for å tørre å gå ut sminkefri.
Første tiden var det utrolig skummelt. Jeg følte meg som et monster! Intet mindre. Det virket som om alle stirret på huden min og følte enten avsky eller synd i meg. Sakte, men sikkert fikk jeg bedre selvtillit. Det var bare å eksponere meg selv. Ingenting er bedre enn følelsen av friheten sminkefrie dager gir.
Nå går jeg uten sminke veldig ofte. Jeg bryr meg ikke hva de andre tror og tenker. Men jeg tror at jeg ser bra ut! Derfor velger jeg å smile når jeg hører fra venninner at jeg er fin. Derfor smiler jeg ekstra når HAN sier at han synes at jeg er finest usminket.
Bruker dere sminke i hverdagen?
2 kommentarer
Går veldig ofte uten sminke og trives med det ❤ du ser fin ut uten sminke også 😊
takk vakringen