Hei på dere <3
Det har gått over en uke nå. 12 dager siden hele Norge stoppet opp, og meldingen om Kong Haralds bortgang rammet oss.
Byen har vært preget av et eget dempet alvor de siste dagene. Gamle og unge har samlet seg for å legge ned blomster, tenne lys og minnes en mann som for de aller fleste av oss har vært der hele livet. Men for meg stikker denne avskjeden på en litt spesiell måte.
Når jeg ser tilbake på det gylne, gamle videoklippet av et ungt kongepar på sjøen, kjenner jeg det helt inn i hjerterota. Det bildet fanger så uendelig mye mer enn bare et lykkelig øyeblikk – for meg symboliserer det selve sjelen i det Norge jeg kom til.
Da jeg flyttet hit i 2004, reiste jeg fra et urolig land. Jeg husker så altfor godt følelsen av å lande her og merke at skuldrene endelig kunne senke seg. For første gang i mitt liv kjente jeg på en dyp, ekte og urokkelig trygghet. Norge var et samfunn preget av tillit, ro og varme, der alt føltes enklere og tiden nesten sto litt stille.
Gjennom alle disse tiårene har Kong Harald vært det naturlige midtpunktet i den tryggheten. Han var det lune, stødige ankeret i bakgrunnen – konge for oss alle, uansett hvem vi var eller hvor vi kom fra.
Nå som det har gått en uke og hverdagen sakte ruller videre, merker jeg at frykten for fremtiden sniker seg innpå. Verden rundt oss endrer seg i et skremmende tempo om dagen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er redd for at vi går mot en langt mer urolig tid, og at Norge aldri vil bli helt det samme igjen uten vår stødige klippe på tronen.
Men midt i denne usikkerheten føler jeg på en enorm takknemlighet. Takknemlighet for de mange rolige årene jeg fikk oppleve under hans tid, og for tryggheten dette landet og denne kongen ga meg da jeg trengte det som mest.
Tiden og hverdagen går videre, men minnet om de fredelige årene og det trygge Norge vil jeg bære med meg i hjertet for alltid.
Takk for alt du var for oss, Kong Harald. Du vil aldri bli glemt. 🤍
Hvordan har den siste uken vært for deg? Merker du også at det er en hel epoke som er over?
Del gjerne gjerne noen ord i kommentarfeltet. 👇✨
klem fra meg,
Jeg tenker en epoke muligens er over. Men jeg tenkte også det når Kong Olav døde, han var også veldig trygg og spesiell og nesten enda mer bestefar på noen måter. Og ingen ville tro at Harald kunne bli klippen. Men det ble han. Jeg har stor tro på Haakon også jeg 🙂 Og at vi fortsetter å være en stødig nasjon, trygg havn for mange 🙂
Haakon har jeg ingen problemer med, men flokken hans bekymrer meg