Nå skal jeg skrive noe jeg kanskje burde holde for meg selv. Men jeg føler at det er skikkelig viktig!
Hver dag leser jeg sutrete innlegg fra oss bloggere, som skriver om hatere og heslige kommentarer. Jeg er en av dem som opplever massiv kritikk på enkelte ting på bloggen min. Men samtidig velger jeg å dele mye. Nå sitter jeg og tenker og kom på en historie som min pappa fortalte meg. Pappaen min er nemlig en artig mann som kan masse kloke historier. Så her er en av dem.
«Ei jente kom til mora si og fortalte henne at hun er åpen og ærlig med absolutt alle og forteller alltid rett frem til folk hvordan hun har det og hvordan hun føler det, og deler uhemmet private detaljer fra livet sitt ikke minst. Hun mener selv hun er tøff og ærlig.
– Men folk hater meg jo, de sier stygge ting og gjør meg urett!- gråt hun,- Hvorfor er det slik, mor?
Mora så på henne og spurte henne rett ut:
– Hva tror du skulle skje om du gikk ut naken? Altså helt naken og vandret slik blant folk?
– Det tror jeg ikke er lurt, sa jenta,- kanskje noen skulle si at jeg er gal. Noen sikkert skulle beundre meg. Noen skulle le. Kanskje jeg skulle blitt utsatt for voldtekt om jeg traff på helt syke folk da.
– Der ser du, sa mor,- du kan ikke gå uten klær blant folk. Men hvorfor velger du å vandre rundt med helt naken sjel, og tanker, og brette ut privatlivet ditt og venter på andre reaksjoner?»
Jeg tenker at ja, når vi bloggere velger å være såpass «nakne» her ute i offentligheten, så får vi såklart reaksjoner. Sånn er det bare. Jeg skulle ønske det var annerledes, men det er slik samfunn vi lever i.
Hva tenker dere om dette?