eldre
eldre
 
Det å se ung og fresh ut er helt legitimt og naturlig ønske for de fleste. Jeg tror ikke at noen helt seriøst ønsker å se eldre ut enn sin alder. De fleste ønsker å se yngre ut enn dem er, og da er det viktig å fokusere på riktige ting og unngå «gamlis» feil som vil gjøre at du vil se mye eldre ut enn det du faktisk er. 
 
Mørke klær
Svart er fantastisk farge som passer til absolutt alt, men tro meg, denne fargen vil gjøre deg mer solid og voksen. Har du problemhud så vises alle rynker og urenheter mye bedre når man har noe sort på seg. Jeg bruker sort utrolig sjeldent, og somregel velger å gå for mørkeblått, noe som har samme elegante effekt, men ikke gjør ansiktet slitt visuelt. Blir jeg nødt til å bruke svarte klær allikevel, blander jeg de med noe muntre lyse farger eller velger tilbehør som fresher ansiktet mitt opp.
 
Ettervekst
Dette er rene mareritt! Frisøren min ble syk i forrige uke og dermed avlyste vi avtalen, og så tok meg og fotografen min bilder. Jeg ble sjokkert over hvor mange år pluss etterveksten ga meg. Sørg for å ha jevn hårfarge uten stygg ettervekst, fordi at den vil få deg til å se eldre ut. Og heller helgrått hår enn halvparten med grått og halvparten med svart, dvs ettervekst. Nei. Bare nei.
 
Altfor mørkt hår
Ikke gå andre veien heller og begynn å farge deg veldig mørkt for å dekke til grått hår. Dette vil ha motsatt effekt. Husk at mørke farger gir oss noen ekstra år visuelt, så velg heller noe lysere toner. Mørkt er hot, altfor mørkt er not. Unntak er mennesker som har naturlig veldig mørkt hår og følgelig hudtone og øyenfarge som matcher det mørke håret- de kan faktisk vinne av å farge seg i knall svart, men det er få av dem!
 
Oversminking
Det er greit med masse sminke på en ung, plettfri hud. Men har man voksen hud er det slettes ikke så enkelt. Her bør man balansere slik at ansiktet vil se lyst og naturlig ut selv med masse sminke. Det finnes mange tutorial for voksen hud på nettet, og jeg personlig lærer mye av dem. Velg heller naturlige duse farger slik at huden får glød. 
 
Slitt hud
Man må regne med en del rynker her og der når man har levd noen år. Jeg elsker mine rynker rundt øynene for de hjelper meg når jeg smiler, da stråler hele ansiktet mitt og jeg ville aldri fikset disse rynkene vekk. Slik gjør deg nok ikke eldre, men heller mer attraktiv. Men poser under øynene, kinn som sagger ned og grå ansiktsfarge hjelper ikke på å se fresh og ungdommelig ut. Jeg anbefaler å investere i gode produkter som inneholder solbeskyttelse og dyrke gode vaner, slike som å drikke nok vann og få nok med søvn. Jeg foretrekker også «ansikts yoga» siden dette gir meg godt humør og hjelper å holde unna rynker på naturlig måte.
 
Dårlig kroppsholdning
Ingenting kan bli mindre ungdommelig enn skuldre som henger ned og magen som buler ut. Riktig og rett kroppsholdning er vanlig for unge mennesker. Så det å passe på hvordan kroppsholdningen din er når du sitter, står og går er must have. Selvfølgelig er det en fordel om du jobber med ryggmuskulaturen.
 
Sure miner
Ok, vi vet at det å være sur ikke gjør noen attraktiv, og heller ikke ungdommelig. Det å være spontan og glad hjelper en til å føle seg ung til sinns. Dessuten får man masse unødvendige rynker når man rynker på panna eller lager sur mine. Så husk å smile. 
 
Har du noen egne hemmelige tips for å se ungdommelig ut?
signatur
Norges
Norges
Igår har jeg publisert at jeg ble angrepet i kvinnegruppe hvor det ble nevnt blant annet at jeg er selvutnevnt “Norges ærligste blogger”. Derfor føler jeg for å kommentere.
For det første har jeg aldri skrevet at jeg er “norges ærligste blogger” for det skulle vært helt tåpelig av meg. Jeg skrev at jeg er en av de mest ærligste bloggere. Fordi det finnes flere bloggere som er rett frem og sier det de mener.
For det andre, ja, jeg er veldig ærlig. Kanskje mer enn jeg burde. Derfor føler jeg at det er på plass å advare leserne mine at her på bloggen finnes det ikke noe særlig filter, og jeg sier det jeg mener.
For den tredje, å være ærlig er ikke ensbetydende med “ukritisk”. Jeg er ærlig på alt jeg skriver og alt jeg deler. Men det betyr ikke at jeg driver å utleverer meg hundre prosent og deler ukritisk. Det finnes tema på bloggen som jeg aldri vil skrive om, noe som ikke betyr at jeg er uærlig.
Så ja, jeg er ærlig og rett frem, og en av ærligste bloggere i Norge. Jeg står for det jeg skriver. Men jeg er ikke urktisk eller direkte ufin (prøver så godt jeg kan hvertfall).
Hva synes dere? Bør en blogger dele absolutt alt og unnskylde seg hele tiden for å ikke leve opp til forventningene for å kunne kalles for ærlig?
signatur
viktig
viktig
 
I dag skrev jeg om en ubehagelig situasjon i en kvinnegruppe på Facebook. Derfor ville jeg skrive dette innlegget og poengtere hva jeg mener er viktig.

Jeg husker den tiden da jeg var barn. En liten tynn jente med langt krøllet hår og store øyne. Da følte jeg meg uovervinnelig og verden var et magisk sted. Jeg hadde TRUA på meg selv og det at jeg kan få til alt om jeg bare vil nok. Jeg gikk aldri med tanker om ansiktet mitt var bra nok, og om håret mitt var flokete så gjorde det ingen verdens ting. Jeg hadde ikke tenkt på om kroppen min er for tykk eller for tynn, bare at kroppen fungerte og ga meg glede av å springe rundt, hoppe strikk med venninner og lukte å smake på bestemors nybakte pannekaker. Jeg hadde ingen merkelapper i sjela mi hverken på meg selv eller andre.
Men tiden går. Man får masse kritikk og forklaringer fra voksne og andre barn.

 

«Du kunne vel gjøre noe med håret ditt for det ser ikke ut!» «Æsj så tynn du er, kanskje du er anorektiker» «Ikke tenk at du er noe!» «Ikke lek med hun jenta der, hun har kanskje lus!»

Så sakte, men sikkert blir man opptatt med helt andre ting enn å springe rundt og nyte pannekaker. Man studerer seg selv og kritisk stemme i hodet blir en følgesvenn. Så blir vi til voksne med sine sår og arr i sjela. Så snakker vi med hverandre, hver med sine issues og tømmer masse over på hverandre: frustrasjoner, problemer og sinne. Vi føler kanskje at det gjør oss lettere til sinns der og da, men det løser ingen verdens ting. Det er kun en ting som lar oss føle oss bedre.

 

Aksept. Det å akseptere seg selv slik man er. Men det er utrolig vanskelig når man først har levd med kritisk stemme og alle sine sår i mange mange år. Derfor er det så viktig å akseptere andre først. Om jeg blir akseptert hvertfall av en person så gjør det lettere for meg å akseptere meg selv

 

Husk at det finnes mange kvinner der ute som har IKKE EN ENESTE person som kan akseptere dem, inkludert sin egen mor og barn. Hvordan skal de klare å akseptere seg selv da og vise kjærlighet for seg selv? Derfor skal vi gå sammen og AKSEPTERE hverandre, løfte hverandre og støtte hverandre.

Si til hverandre «Du, jeg liker deg akkurat slik du er. Jeg aksepterer deg. På tross av at du ser annerledes ut, tror på andre ting enn meg, eller tar valg som jeg ellers aldri skulle tatt. Men jeg aksepterer deg, og valgene dine. Du er slik og jeg er slik. Men vi er snille med hverandre»

Dette vil jeg skal være målet med vår nye kvinnegruppe. Jeg ønsker ikke dømmende stemmer og hissig stemning her. Ja, det er lov å be om hjelp her og stille spørsmål. Det er lov å være uenig. Men husk to ting-Aksept og Kvinneløft. Håper inderlig at vi får det til, og da vil vi være en gjeng med sterke lykkeligere kvinner som klarer alt vi vil her i livet. Akkurat som i barndommen.

Bli med i vår nye gruppe på Facebook. Vi alle trenger Kvinneløft!

bitching
bitching
I går skrev jeg om at jeg ble skikkelig angrepet i kvinnegruppa på Facebook. Det er ikke første gang og er noe jeg ble vant til. Dette gjør meg faktisk trist, fordi at jeg har enda til gode å finne en kvinnelige gruppe hvor det skulle vært null bitching og angrep på hverandre. Denne gruppa er altså det sykeste jeg har sett, siden admin går og angriper medlemmer ved å true dem. Jeg fikk følgende beskjed i det jeg opplyste om at jeg ønsker å slette min post.
«Bare gjør det så skal du se hva som vil skje med deg!»
Jeg vet ikke hvordan dere mine lesere opplever slik beskjed, men jeg personlig ble redd. Om noen sa det face to face til meg så skulle jeg gått til politiet. Men denne damen har vel aldri tenkt over at vi kan ikke slenge trusler rundt oss, ikke bare på privaten, men også på nett. Så jeg valgte å melde meg ut for ærlig talt har jeg nok dritt i livet mitt for så å finne på å bade i andre sin dritt på nett.
Etter jeg dro fikk jeg melding fra venninne som befinner seg i samme gruppa om at hun også vurderer å melde seg ut pga at damene i gruppa ikke klarte å gi seg, selv etter jeg slettet innlegget mitt og forlot gruppen. Det ble skittkasting big time. Uten at admin grep inn og stoppet mobbingen.
Jeg lurer på hvorfor er det slik? Hvorfor er det så mye bitching i kvinnelige grupper? Jeg blir ofte med i krangel da jeg er en slik person som blir lett påvirket av andre sitt humør. Skjønner vi ikke at våre jenter er akkurat som oss? I det vi skriver og snakker om mobbing og bitching blant ungdom, så bør vi først og fremst se på oss selv. For det er av oss våre døtrene lærer det!
Ikke greit jenter! Skjerpings til oss alle. Punktum.
signatur
acne
acne
Tusen takk fininger for at jeg fikk spørsmål fra dere. Gleder meg til å svare. Det føles godt at dere også skriver til meg for å spørre om råd og snakke og høre om mine erfaringer, f.eks med angst. Det setter jeg pris på og svarer så godt jeg kan.
Hvordan takler du angsten din i hverdagen?
Jeg lærte meg bare å leve med angst. Det var en langt prosess siden jeg gikk og tenkte på at en vakker dag skulle angsten blir borte og jeg skal leve som normalt. Dette gjorde at jeg utsatte ting og ikke unnet meg noe. Jeg ventet til etterpå når jeg skulle bli kvitt angsten. Det tok meg to år og skjønne at angsten kom for å bli. Nå har jeg en angstfri periode, men det er ikke for gitt, og jeg vet den kan komme tilbake når som helst. Jeg angrer nå at jeg ikke unnet meg ting. At jeg mistet så mange venner. At jeg takket nei til mange potensielle dater. Det vil jeg ikke gjøre nå pga. angst. Så jeg eksponerer meg hver dag, hvert minutt. F.eks jeg har angst for å kjøre bil, men jeg kjører hver dag. Sitter der og skjelver og puster, så etter fem minutt ca skjønner kroppen at det er noe vi bare SKAL gjennomføre så da roer den seg ned og da kjører jeg noenlunde normalt (noenlunde siden jeg er en rævva sjåfør med angst eller uten)
Opplever du at enkelte faktorer gir deg acne utbrudd?
Ja, min acne blir verre av flere ting.
Først og fremst er det stress. Om jeg opplever mye angst og stress så reagerer huden kjempe raskt. Jeg tror det har med stresshormone kortisol å gjøre. For jeg har lest om dette.
Dårlig søvn spiller stor rolle også. Sover jeg mindre enn syv timer i strekk får jeg nye kviser.
Sukker og sjokolade påvirker min hudhelse. Om jeg spiser mye sukker blir huden min generelt guffen og grå. Den mister sin glød. Derfor holder jeg meg unna søte saker, selv om det suger å ikke kunne unne seg en dessert.
Menstruasjon påvirker kvisene også. Jeg får flere kviser ca ei uke før mens, og mens jeg har mensen så ser ikke ansiktet mitt ut som regel.
Foundation og dekorativ kosmetikk påvirker meg også. Det er grunn til at jeg velger å ha «sminkefrie» dager til uka. Altså det er mange faktorer som kan påvirke kviseutbrudd. Dessverre.
Hvorfor er du så søt?
Omg, jeg elsker mine følgere! Jeg får så mye støtte og snille ord at jeg blir glad. Dette kom fra ei vakker kvinne. Tusen takk, kjære, du er også kjempesøt.
Dette var ukens, enkelte spørsmål har jeg svart på i pm eller på insta. Vi bables neste uke! Bare spør!

 

signatur

morgenen
morgenen
Nå våknet jeg litt før kl. 8 på en deilig søndagsmorgen og sitter her og taster. Fordi at det er nettopp det jeg bare må gjøre om morgenen på søndager!
Først og fremst våkner jeg, sjekker bloggen og meldinger, så tar min ipad og begynner å skrive mens jeg sitter på senga. Det er skikkelig deilig følelse og det gjør at jeg skriver mye og lett.
Så etter det er det tid for morgentrening. Om morgenen klarer jeg meg med en strekk og noen knebøy som jeg bruker som kardiotrening, siden jeg har prolapser i ryggen og angst og klarer derfor ikke løpe.
Etter morgentrening går jeg som regel en liten tur i nærområdet for å våkne skikkelig, men det varierer av vær og form. I dag er jeg skrubbsulten og det blir nok trening og frokost først.
Etter en liten strekk på golvet spiser jeg litt digg frokost. Som regel er det havregryn og glutenfrie pannekaker med blåbær. Jeg nyter frokosten lenge og ser på noe spennende på tv samtidig.
Etter frokosten må jeg bare ta en dusj og stæsje meg litt. Selv om jeg ikke planlegger å gå ut eller noe. Men bare må det liksom. Også hver søndag snapper jeg fast for Unikeforeldre, så det ble en deilig rutine for meg.
Hva er det dere bare MÅ gjøre på søndager om morgenen?
signatur

 

Mamma

 

Mamma

 

Det snakkes mye om dagens ungdommer, mobbing og uakseptabel atferd. Jeg hører ofte folk mene at tv og internett ” ødela” barna våre. Men det som overrasker meg er at disse folkene som observerer barnas oppførsel så godt, ikke legger merke til sin egen atferd.

Nylig møtte jeg en gutt som ikke viste særlig hensyn til andres følelser og kunne komme med spydige kommentarer, samt trykke ned på andre og neglisjere følelsene deres.

 

“Det må være en ungdom som kommer til å mobbe andre. Stakkars, man må ha det ganske ille med seg selv når man har behov å trykke på de andre for å føle seg bedre. Hva skjedde med ungen? Hvilke filmer ser han på? Hvilke spill han spiller?”, tenkte jeg.

 

Slik tenkte jeg før jeg fikk observere faren hans. Jeg så tilfeldig han på nettet på en av de gruppene på Facebook. Oppførselen hans mot andre var akkurat lik sønnen sin!

 

Nylig har jeg fortalt til ei venninne at min datter bruker for mye tid foran PC hvor hun lager diverse edit og skriver tekster. Venninne måtte le og sa ” Hun er jo akkurat som DEG!”

 

Så IKKE skyld på media og tv. Dine barn oppfører seg akkurat som DEG!

 

signatur

 

Yey, nå startet 100-ugå i Sandnes og i går dro vi av gårde for å kose oss. Dette er en helt herlig tradisjon i byen og jeg synes Stavanger burde følge etter!
Hvor ofte kan en vanlig alenemor med statlig lønn unne seg selv en koselig middag ute? Ikke hver dag i en uke, det er hvertfall helt sikkert!
Så denne uke har vi slik mulighet. Vi kan være ute hver eneste dag og kose oss med middagsretter. Det er over 40 (hør!) spisesteder som lager slik tilbud. Da er det bare å hive seg med på sånt!
Har dere noe lignende i byen deres?

 

signatur

politikere
politikere
Nå lovet jeg meg selv å ikke skrive så mye om politikk på bloggen, siden det er noe jeg har virkelig lite peiling på. Men enkelte ting er så åpenbare at selv meg som ikke interesserer meg så mye i politikk, skjønner gjerne hva det handler om.
Før valget deltok jeg i noen diskusjoner i sosiale media og må si at jeg ble dypt frustrert over enkelte politikers utsagn. De skrev svart på hvitt at det gjør ingenting om politikere som driver propaganda for bestemt livsstil, kan leve stikk motsatt fra det de lærer andre på fritiden.
Nei, jeg mener at de som vi velger på grunn av ideene deres, ikke kan leve motsatt fra det de forespeiler til andre. Det blir helt feil. Vi bloggere blir stadig angrepet for å ta andre valg enn det vi formidler på bloggen. vi blir hetset for å være dobbeltmoralske og falske. Men når et politisk parti går ut og beskytter sine representanter med at «det er jo privatlivet deres», så er det fælt.
Alle har rett til privatliv. Men jeg tror at alle skulle reagere på om det var en advokat som skulle drive med noe ulovlig på fritiden, eller en pedagog som skulle bruke oppdragelsesvold hjemme, eller idrettsutøver som skulle ruse seg. Jeg får ikke lov å posere i undertøys reklame og lignende prosjekter på grunn av jobben min. Mens politikere kan gjøre hva de vil?
De kan tvinge andre på sykkel i regnet og selv sitte i varm og god bil på vei til barnehage og jobb? De kan drive å delta i diverse tullete show og prosjekter på TV og allikevel virke seriøse og fornuftige?
Nei, folkens, skjerp dere virkelig da. Som politiker er du slags «merkevare» eller om du vil en ide, eller livsmotto. Du skal leve slik du lærer andre, og inspirere oss til å ta valg som du gjenspeiler. Om man vil kalle det for «influencer» så er politikere de største influencerne i landet. Så nope, de kongelige har ikke rett til å drive med hva de vil. Det har ikke politikerne heller. Jeg ser på mitt hjemland som et eksempel på hva kan skje om politikere vil leve slik «de vil» på privaten, uten at folk kan kommentere og kreve forklaring. Et slikt system og rot unner jeg ikke Norge.
Stor skjerpings, kjære politikere! Husk at det er folk som velger dere, ikke motsatt. Derfor vil vi gjerne se hvordan ideene deres funker i praksis. gjerne hjemme hos dere selv, først og fremst.

signatur

Forrige helg snappet jeg på Uperfekte Piker og der snakket jeg om min tid som Perfeksjonist. Altså perfeksjonist med stor P. Jeg jobbet mye med dette og kan gledelig konkludere at nå er jeg langt ifra perfekt og synes det bare er flott.
Så for noen år siden levde jeg som perfeksjonist og var svært ulykkelig. Mange av oss går med denne “Perfeksjonisme syken” uten å legge merke til det.
Man tenker at det er helt greit og det er ikke noe galt i det å stadig strebe etter noe bedre. Men der ligger det feil tankegang. Fordi at perfeksjonisme tar fra oss lykke og livsgleden totalt.
Først og fremst gjorde perfeksjonisme at jeg glemte å legge merke til det GODE som jeg hadde, siden jeg stadig jaktet etter noe som kunne bli bedre.
Saken er at det kan alltid bli bedre! Det finnes ikke et endelig punkt hvor en perfeksjonist vil bli tilfreds. Men i denne jakten mister man noe som er virkelig godt. Det som man ble velsignet med i hverdagen og det man bør minne seg på om at man har.
Så bidro perfeksjonisme til at jeg følte meg som dritt hele tiden
Dette er ikke så rart da man fokuserer til slutt kun på sine egne ulemper og mangler. Ingenting er bra nok, heller ikke man selv. Jeg klarte ikke gå ut med søpla uten å ha på meg tre lag med sminke. Jeg retusjerte bildene mine ekstremt mye, eller gadd bare ikke å se på dem. Jeg følte stadig at jeg ikke fortjener det beste i livet. Så selvbildet var på bunn til slutt og jeg så ikke meg selv slik som andre så meg. Jeg var aldri bra nok, 24/7. Det er ikke noe jeg unner andre.
Perfeksjonisme gjorde meg negativ
Jeg begynte å stille skyhøye krav til alle andre, ikke bare meg selv, til slutt. Jeg lagt merke til det som ikke var bra nok, ikke til det som var helt ok. Dette gjorde meg svært negativ, og det er ikke rart at flere ikke ønsket omgås meg. Jeg befant meg i evig stress og gikk med skuldrene oppi ørene mine. Ikke deilig å ha det slik mildt sagt.
Men så en vakker dag våknet jeg med panikk-angst anfall, og ærlig talt tror jeg at det var klar og tydelig beskjed fra sjela mi.
– Nå er det nok, Lena. Det er på tide å leve livet, ikke bare prestere!
Flere år siden er jeg her: Kan gå på butikken ustelt, treffe en haug med kjente folk og bare la de hilse på meg, uten å skjemmes over hvem jeg er. Det er fortsatt ikke slik at jeg ikke er flau at jeg ikke stæsjet og sminket meg om jeg treffer en kjekk mann på butikken, hehe. Men det går mye mye bedre. Noe jeg er glad for.
Har dere opplevd «perfeksjonisme-syken» i sitt liv?
signatur