Dessverre så finnes det toxic folk her i verden. Det er mennesker som har det veldig fælt med seg selv, de er irriterte og ulykkelige og har sykelig behov for ¨å plage andre og hevde seg på den måten. Det er veldig tungt å omgås slike folk og det er utrolig vanskelig å overleve og ikke skade seg psykisk og fysisk nært slike mennesker. Det lureste er å bli kvitt slike folk og ikke omgås dem, men av og til er vi så uheldige til å ha dem som egne slektninger, eller naboer eller sjefer og kollegaer. Da er det vanskeligere å bli kvitt dem.
Jeg måtte omgås en slik person i flere år, det siste året opplevde jeg denne personen skikkelig “på” og dette påvirket helsa mi skikkelig. I går ble jeg kvitt denne personen og jeg håper aldri se hen igjen. Dette er hvertfall mitt ønske:)
Her kommer det noen tips fra meg om hvordan du overlever nært slike mennesker.
Prøv å ha minst mulig kontakt med vedkommende
Det er veldig lurt å ha bare kort og og overfladisk kontakt. Gjør det du må, men ikke søk kontakt med dem, ikke takk ja til invitasjoner, ikke dyrk tro i deg at denne personen vil endre seg og ønske deg godt. Det er det beste.
Ikke del privat informasjon om deg selv
Saken er at slike folk ofte fisker etter privat informasjon om deg som de kan bruke mot deg. De kan virke veldig søte i begynnelsen og gjerne ha samtaler med deg, men ikke la deg lure. Fortell minst mulig av private ting, spesielt om det er i jobbsammenheng eller om det er venner du ikke kjenner godt. Alt blir brukt mot deg, ikke fortvil.
Ikke ta imot kritikk
Slike folk er ofte veldig rause for kritikk som ikke er konstruktiv, men heller har som et mål å såre deg og svekke din selvtillit. Det er utrolig viktig å ikke ta imot kritikken fra dem. Du trenger ikke å konfrontere dem, men det er for det beste å avslutte samtalen raskest mulig. Finn på diverse unnskyldninger, si at du er opptatt osv. Eller gi beskjed at du takker for tilbakemelding, og du skal tenke på det. Så glem det fortest mulig. Dette er det vanskeligste del i kommunikasjon med slike folk, og det er det som skader psykisk mest. Slike folk kan gi deg kritikk som ikke har bunn i virkeligheten eller blåse opp dine feil og mangler ut av proporsjoner. Ingenting er galt med deg, det er dem. Det er dem, ikke deg. Les dette igjen.
Har dere møtt toxic folk? Hva bruker dere å gjøre i slike situasjoner?
Tipsene dine til å unngå sånne typer, er spot on, men ikke alltid like lett.
Har hatt et par sjefer som har vært av den typen du nevner. Dessverre ikke så enkelt å holde helt avstand. Til slutt valgte jeg å komme meg bort ved å si opp disse jobbene.
ja, samme her
Det er vel umulig å gå igjennom livet uten at en og annen toxic person krysser ens vei, tror jeg..
For min del, er det ikke noe problem i det sivile/private liv, da jeg faktisk kan kutte ut hvem det skulle være (selv nærmeste familie) om situasjonen skulle tilsi det.
I mine øyne er det derfor langt mer vrient der en befinner seg i en eller annen form for underlegent avhengighetsforhold, typ; Arbeidsgiver, NAV-konsulent, osv. En kan jo f.eks hverken kutte ut-, unngå-, eller la være å ta imot kritikken i fra sjefen, iallefall inntil en eventuelt får en ny jobb. – Og hva konsulenter i de offentlige angår, er en jo nærmest fullstendig underlagt deres forgodtbefinnende, og her har en vitterlig INGEN vei ut! Altså krever det at en har evnen til å ‘stenge av/blokkere’ giften deres, og det ser en jo bla.a på hvordan de fleste tar seg nær av nettroll at det slettes ikke er alle gitt å kunne klare… 🤔
ja, det er ikke enkelt
De verste er for meg er de jeg ikke har møtt, men som vet hvem jeg jeg er gjennom bloggen, sprer løgner og usannheter (gift), sender meldinger om meg til andre bloggere osv osv. Bra for deg at du ble kvitt vedkommende 😜👍🏾
bare blokkere dritten! Ja, jeg er veldig glad jeg er kvitt hu
Blokkert for lenge siden på FB etc. Men på blogg kan man dessverre ikke blokkere. Glad på dine vegne 🥰
dette er kjipt. føler med deg
Selv er det den voksne datteren til mannen min. Ekskona mobbet først og så har mobbingen gått i arv til datteren. Har valgt å bli etter mange tankerunder. Det er få dager i året jeg må treffe de. Men i jula kommer de 2-3 dager. Er vondt å ta imot og prøver alt for å ikke påvirkes. Har det så bra med mannen min, men disse 2 dagene i jula gjør meg betenkt. Ser jo at det er deres livsstil. Er jo ikke bare mot meg. De har jo ofte utskrift av venner og mye drama/hat. Har ofte tenkt å prate ut med de, men det blir jo bare værre. Så du har nok rett. Beste er kanskje å «bite» det i seg?
jeg tenker at du bør beskytte deg selv. prøv å lage planer som er utfor huset når de er der. Du må ikke sitte og ta imot. Føler med deg