3 TING JEG MÅTTE GI SLIPP PÅ (for å bli lykkelig)

Categories Livet som det er

 

Tema om lykke interesserer meg i flere år. Jeg har ikke vært lykkelig store deler av mitt liv. Min lykke var avhengig av livets omstendigheter og andre mennesker. Mens nå kjenner jeg at min lykke er alltid inne, og det er MEG som bestemmer om jeg er lykkelig eller ei.

Dette skjedde ikke over natta, fordi jeg jobbet med meg selv. Det er tre ting jeg måtte gi slipp på for å oppleve at jeg føler meg lykkelig.

perfeksjonisme

Jeg har vært perfeksjonist nesten hele livet, før jeg innså hvor mye dette ødelegger for meg og stjeler min lykke. Nå er jeg fornøyd med ting som går bra og ikke ønsker at alt skal være perfekt. Dette er utrolig, men slik fikk jeg følelse av mer kontroll på livet mitt.

 

fortid

Mange av oss ikke klarer å finne lykke i hverdagen, fordi ser for mye i fortiden sin. Den kan ha makt over oss kun når vi tenker på den og lar den styre hverdagen vår. Jeg bestemte meg å droppe å se i fortiden og prøve å finne svar der. Det er best å skape hverdagen sin og tenke på fremtid og sine mål.

 

sammenligne meg selv med andre

Dette har jeg gjort mye av før, og dette har jeg sluttet med nesten helt nå. Det er ikke produktivt. Jeg lar meg inspireres av andre, og dette er mye bedre og fremmer lykkefølelsen mye mer effektivt.

Gjør du noe av dette? Hva med å prøve å gi slipp?

 

Klem fra meg,

signature lena

7 kommentarer

7 thoughts on “3 TING JEG MÅTTE GI SLIPP PÅ (for å bli lykkelig)

  1. Jeg tenker ikke så mye på fortiden, selv om min har vært god. Prøver å tenke mest på nå jeg, hvordan ha det nå ra NÅ. Gjør mitt beste, og legger ned mye arbeid i jobben f eks, men perfeksjonist prøver jeg ikke å være 🙂 Sammenlikner meg ikke ned andre, vi har forskjellige ting å bidra med 🙂

  2. En ting jeg virkelig kan anbefale, er å anerkjenne at det å ha en egen personlighet, egne tanker og holdninger er uforenlig med å kunne bli likt av ‘alle’. Kommer du dit, er veien kort til at du snarere omfavner det, i kraft at det er beviset på at du faktisk tør å stå for den du er, og ikke bare er en av ‘bølingen’ som passivt dilter med ‘bjellekua’.
    Nå mener jeg for all del ikke at en bevisst skal provosere for å komme på ‘vrangsiden’ til folk! At en ikke nødvendigvis inngår i en samtale med noen, eller diskre ‘mingler videre i en forsamling når noen en ikke har noen interesse av å omgås, betyr jo overhodet ikke at en ikke kan- og skal opptre sivilisert ovenfor de 🙂
    Men spesielt for oss som stikker hodet frem i offentligheten slik som oss, er denne egenskapen uvurdelig i mine øyne 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.