5 TIPS FOR Å VÆRE LYKKELIG SOM EMIGRANT

sandnes sentrum
Jeg har bodd i Norge i snart sytten år, og anser meg selv som en lykkelig emigrant. Samtidig ser jeg at det er ikke så vanlig å være emigrant og lykkelig. Kanskje fordi at emigrasjon er en skikkelig prøvelse. Her har jeg laget en liste med tips som vil gjøre det lettere for deg å bli lykkelig som emigrant.
Her kommer de:
Du bør helst elske landet
Det er viktig at du elsker landet som du flytter til. Som alt annet i livet er det best om dette gjøres av kjærlighet- da blir alt så mye enklere og lettere. Dersom landet er ukjent og det er vanskelig for deg å si om du liker det eller ei, så er det viktig å elske person du flytter til, elske naturen eller noe annet.
Finn en ting å elske ved det landet du flytter til.
Behold identiteten din
Det er vanlig ting når man flytter- man prøver å etterligne landet befolkning, og dermed mister sin identitet. Det anbefaler jeg ikke å gjøre. Man kan ikke være lykkelig av å være noe annet enn seg selv. Så behold din identitet og ikke bry deg om at du skiller deg ut. Det er din styrke, selv om du ikke innser det akkurat nå.
Fokuser på fordeler ved det nye landet
Når man flytter så lever man første halvår med rosa briller på. Så ser man tydelig og klart etterpå at det finnes ulemper i landet. Dessverre så blir mange frustrerte da og for mye fokuserte på ulempene ved det landet de flyttet til. Dette er noe jeg ikke anbefaler å gjøre. Fokuser gjerne på fordeler slik at blir du lykkeligere og det vil være lettere å tilpasse seg din nye realiteten.
Lær deg språk!
Dette er noe alle skjønner og forstår. Det er viktig å kunne språket til landet du flyttet til. Språk er veien til forståelse og mentalitet. Så ikke vær lat eller umotivert. Lær deg språket, koste hva det koste skal.
Integrer deg i samfunnet
Det er viktig å gjøre dette sakte steg- for-steg. Tilpass deg omgivelsene uten å miste din egen identitet. Det er ikke enkelt, men går så absolutt.
Da blir du lykkelig som emigrant !
signature lena

 

10 kommentarer
    1. Interessant innlegg:) Kan du skrive litt om hva du har beholdt av din “opprinnelige identitet” fra hjemlandet, og hvordan dette preger hverdagen din?

    2. Du er vel immigrant her..altså innvandrer, mens du er emigrant , utvandrer, sett fra landet du forlot.
      🙂

    3. Jeg vil vel også tro en bør gå for de land hvis kulturelle væremåte er forenlig med ens egen..(?)
      Jeg mener.. Om en tar deg som utgangspunkt; Ut i fra min kjennskap til Russland/russere (hvilket vil si de tilhørende familien/den utvidede familien) er ikke noe ved din bakgrunn som skjærer seg i forhold til den Norske væremåten og tenkesettet. (-Heller det motsatte, spør du meg, da jeg opplever dette som et av verdens kuleste folkeslag).
      Det å skulle integreres uten å ‘miste’ seg selv blir jo imidlertid hinsides mye mer problematisk i det ens verdier, tenkesett, livssyn, osv står stikk i strid med hva som gjelder i den respektive nasjonen. Spesielt dette med en sterkt dominerende religion er jo en faktor som innebærer at en faktisk er nødt til å skrinlegge en del av dennes særegenheter for å muliggjøre integrering dersom ens nye hjemland fronter et livssyn som strider mot det som ligger i denne..

      1. derfor skal man lære språk. Lærer man dette- vil man omgås folk og åpne hjernen og sinn til nytt kultur. Språk er faktisk veien til forståelse

        1. Vi har hatt ansatte på jobben som etter 5 år og lenger i landet fremdeles ikke har kunnet ET ENESTE ord av hverken norsk/skandinavisk eller engelsk, – KUN vietnamesisk, og jeg begriper virkelig ikke hvordan det er mulig å leve sånn. Greit nok de har jobbet på kjøkkenet hvor dette er morsmålet, samt at de har bodd hos landsmenn, men seriøst, liksom! Ikke bare blir en vanvittig isolert, men jeg syntes faktisk det er respektløst ovenfor det folket som har tatt de imot ikke å gjøre det som kreves for å kunne utveksle et eneste bord med de. For mitt vedkommende, er engelsk fullgodt med norsk, -men du har helt rett her, ass. Første bud er å kunne kommunisere.

          1. Det er flere som ikke kan norsk selv etter 15 år i landet. Det er konsekvens av separasjon fra samfunnet og kontakt kun med folk fra samme land

    4. Kjenner meg igjen i dette. Min mor er immigrant i Norge (fra Polen), hennes mann fra England og selv har jeg bodd i Frankrike de siste snart 6 årene.

      Jeg vil også tilføye at på dager hvor man kjenner ekstra hardt på hjemlengselen, hjelper det å lage mat (oppskrifter fra hjemlandet) og se en film eller lese bok på morsmålet 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg