Dagens tanker går til folk uten barn som opplever mye “frihet” i hverdagen. For noen dager siden fikk jeg høre at min venninne som er barnløs (ufrivillig) fikk tilbud om å sitte barnevakt for sine venner som har tre barn. Dette ble argumentert med det at hun har masse fritid og derfor kan føle seg bedre om hun omgås barna. Det er visstnok lettere å bli gravid om du omgås barna hyppig (vet ikke hvem skapte denne teori).
Jeg tenker at det er veldig greit at barnløse folk sitter barnevakt for sine venner med barn, mendog kun dersom de som ikke har barn ville det selv og foreslå dette selv. Ellers funker det ikke
Man kan ikke spørre folk uten barn om å passe dine barn kun fordi at de liksom har stor “frihet” og mye fritid. Det er nesten det samme som å spørre sine venner uten kjæledyr om å passe bikkja di. Fordi dem selv ikke har bikkja og derfor kan være så glade for å få avlaste deg.
Kanskje hater dem dyr eller er allergiske, kanskje har dem ikke lyst? Ikke snakke om at det å passe sin egen bikkja som du oppdrar selv og andre sine hund er to forskjellige ting. Jeg tenker det er ganske overførbart for barn også.
Dere som ikke har barn. Hva er deres mening?
6 kommentarer
Å tilby selv som en vennetjeneste er helt i orden. Å bli spurt med forventninger om det, fordi andre tror og mener noe om mitt liv – ikke greit. Hva får dem til å tro at jeg har lyst til, eller har godt av å være sammen med deres unger ? Blir nesten litt målløs, jeg…
ja, enig med deg
Jeg har alltid vært alene og har ikke barn. Trives godt med dette. Jeg har ikke noe imot å bli spurt om å passe andres barn, og jeg kan også enkelte ganger tilby meg det selv. Men å bli dyttet på argumenter for hvorfor det er bra for meg, ønsker jeg ikke. Da ville jeg nok ikke hatt så lyst til å passe disse barna. Men å gjøre noen en vennetjeneste når det passer sånn, – selvfølgelig 🙂
det er hyggelig at du tilbyr deg
Det er opp til den som skal passe barn. Liker hun barn, så er det kanskje greit. Hvis ikke, jeg tror ikke det passer;)
enig