🚫Anti-Janteloven• Smart Mote • Fargerik mat • Psykisk helse og Lykkefølelse
Livet som mamma til en tenåring og en liten engel
Drømmene mine om en baby nummer to
Hei på dere <3
Jeg ønsker å gratulere alle mammaer der ute med Morsdagen. Det å være mamma er heltidsjobb som har ingen betaling, men det er verdens beste jobb også. Det å være mamma betyr ikke alltid å føde barn selv, men bli mamma for dem allikevel. Det å være mamma er i hjertet.
Continue Reading "Gratulerer med dagen"
God dag
I dag vil jeg snakke om fordommer som unge mødre møter. Jeg har vært ung mor selv, og jeg så mye yngre ut også, så jeg kan bare bekrefte at unge mødre treffer på mange fordommer fra andre. Her er topp 5 jeg kom på og deler med dere:
Continue Reading "5 FORDOMMER UNGE MØDRE MØTER"
Det er i dag for 16 år siden en vakker snøfull morgen ble jeg mamma for første gang. Jeg husker den dagen som i går. Det var mye sol og bare hun og meg i hele verden. Min lille frøken <3
Siden har det vært oss.
I dag er hun 16 år. Tenk det.
Continue Reading "FOR 16 ÅR SIDEN"
For noen dager siden leste jeg på Kvinneguiden et innlegg. Høygravid førstegangsmamma forteller at kollegaene på jobb “skremmer” henne med å fortelle hvor kjipt det blir når babyen kommer.
Jeg blir veldig irritert av slike folk. Hvorfor gjør dere dette?
Ja, det er ganske krevende med et lite menneske som trenger dere, men det er ikke uendelig og ikke utakknemlig arbeid som aldri tar slutt. Det er bare en periode av livet. Babytiden varer KUN ett år, og småbarntiden varer KUN fem år. Tenk hvor lite av hele livet ditt dette er. Jeg forstår ikke syting og skremming rundt det hele. Det er også veldig individuelt hvordan man oppfatter denne perioden. For noen er det strevsomt, mens for noen er det ganske rolig.
For meg var det veldig krevende, men det er utrolig hvor fort dette gikk. Her sitter jeg og tenker hvor kort dette varte faktisk. Nå er frøkna stor og er ute med venner til sent på kvelden, mens jeg sitter her og har masse tid for meg selv. Det er veldig fint det også, men jeg er ikke skremt på noe måte om jeg skulle starte alt på nytt nå.
Hvorfor tror dere flere er så negative til barn (spesielt de som har barn selv?)
I dag leste jeg en artikkel på morgenkvisten hvor “spareekspert” fortalte om sparetips som gikk på å kutte på “fancy matpakker”. Altså det å fikse matpakke til barna våre er “too much”. Sunne, gode og tiltrekkende matpakker som vekker appetitt og inneholder god mat, frukt og grønt. “Eksperten” mener at det er nok med vanlige brødskiver med “svett ost”.
Jeg lurer nå på om hva feiler det oss? Når vi skal spare på så viktige ting som mat til barna våre. Jeg er helt klar over at ikke alle har like god råd, men det koster jammen ikke mye med et eple eller gulrot, det koster ikke mye å blande sammen en deig og lage varme gode rundstykker med paprika og skinke, eller pizzasnurrer med skinke og ost.
Jeg personlig har aldri sett en voksen på jobb (og jeg jobbet flere steder i mitt liv) som satt og tygget på tørre brødskiver med “svett” ost. De fleste har med såkalte “fancy” matpakker eller kjøper full lunsj. Ingen snakker om “matpakkepress” heller. Dette provoserer meg skikkelig. Jeg står og lager matpakke til min datter hver kveld, selv om hun er såpass stor at hun kan lage den selv, men hun setter skikkelig pris på det mor ordner.
Hva er deres tanker om å spare på maten til barna?
I går fikk jeg et spørsmål fra medblogger om hvorvidt jeg orker og vil eventuelt sette barn til verden når det er slik utvikling og det skjer mange grusomme ting i samfunnet. Dette er for øvrig spørsmålet jeg fikk flere ganger, dog kun fra nordmenn. Det har jeg aldri hørt folk fra andre land si eller spørre. Ærlig talt. Nå svarer jeg så godt jeg kan, for å forebygge flere slike spørsmål.
For det første, så synes jeg dette er uhøflig å spørre om. På lik linje som å spørre folk om hvorfor de ikke har barn, er det uhøflig å spørre hvorfor man valgte å få barn. For det andre, de som leser min blogg vet at det er noe jeg sliter med og det at alderen setter stopper snart, så det er ikke sikkert det skjer, men da er det rart å spørre hvorfor jeg har et slik ønske. Så har jeg nylig skrevet artikkel om fordeler med å få barn, der nevnte jeg flere punkter. Det må være god forklaring. Så nå til saken.
Folk har alltid fått barn. I alle perioder i historien, i krigen, i konsentrasjonsleir, ved naturkatastrofer, sult og økonomiske kriser. Om folk valgte ikke få barn med en gang ting gikk litt dårligere eller ble vanskelige, så skulle ikke vi sitte her i dag og snakke. Da skulle vi dø ut. Så derfor tenker jeg at det er helt naturlig å ønske seg barn, selv om ting går vanskelig. Det argumenteres mye med at livet til barna kan bli vanskelig, men jeg tenker at det er ingen som vet hvordan livet til barna våre kan bli.
Kanskje det er så vanlig for nordmenn å få panikk med en gang ting går litt gale, fordi at norske folk er vante til stabilitet og rikdom. Men jeg som kommer fra et land hvor ting kan endre seg fra dag til dag har helt andre tanker. Alt kan endres, så kanskje barna våre får et supert liv. Kanskje de blir til mennesker som endrer verden, finner ungdomskilde, bygger liv på et annet planet. Da må de få mulighet til å leve. Fordi ingenting har mer verdi i denne verden enn mennesketsliv.
Denne artikkelen er inspirert av psykolog Marina Komissarova som jeg studerer akkurat nå mens jeg har tid i denne sommer-“pause”. Marina skriver veldig mye om diverse ressurser i livet, og blant annet om familie ressurs.
Barna er en viktig ressurs i livet. Mange unge folk ikke innser dette siden barna krever investeringer som ikke lønner seg før barna blir større og du begynner å dra på årene. Derfor virker dette som ganske tungvint investering som ikke vil gi noe tilbake med en gang, slik som reiser, trening, arbeid. Om jeg kunne sammenligne så ligner det studier. Mange synes det er kjedelig å studere fordi man bruker masse tid og krefter og ikke får noe tilbake med en gang. Først merker du at du ikke har utdannelse er når du prøver å skaffe deg bedre jobber og taper mot dem som har “papirer”. Det er ikke obligatorisk med utdannelse for å leve et godt liv, men det er så mye bedre og enklere. Det sier de fleste. Jeg mener det er samme med barn. Her har jeg skissert fem fordeler med å velge å få barn:
Barna gir glede og lykkefølelse
Selv om det er veldig mange artikler og poster rundt omkring som forteller oss at barna kan gi masse stress og depresjon, så gir barna mye glede. Man får endorifner av å se sine barn leke, sove eller føle en klem. Små barn ser også veldig søte ut noe som i sin tur booster lykkefølelse. Det finnes en hel rekke med forskning som viser at eldre folk som fikk passe på småbarn daglig levde lengdre og følte seg friskere.
Barna gir samme følelser som sex og kjærlighet
Det er også veldig rart for meg at det er så få som nevner den intense følelsen som ei kvinne får under fødselen. Flere forteller at denne følelse veldig lik orgasmisk og flere sexologer nevner det faktisk at man kan oppleve dette under fødselen. Ellers føler man så sterk kjærlighet overfor sine barn som ikke kan sammenlignes med noe som helst, Ingen kjærlighet kan måles med denne.
Barna gjør deg moden raskere
Det er ingen hemmelighet at mange folk tok helt andre valg i livet og ble modne raskere etter de fikk barn. Folk begynner å studere, jobbe og får masse motivasjon. Jeg personlig må si at det er takket være min frøken at jeg gadd å ta utdannelse ved siden av jobb i turnus og det å være alenemor. Dette var beintøft og om ikke for min datter som jeg ville gi bedre fremtid til så skulle jeg aldri klare dette. Det er jeg sikker på.
Barna motiverer deg
Barna er sterkeste motivasjon for alt: for å stå opp tidlig hver dag, for å passe på helsa si, for å få det bedre i livet. Dette er ingen tvil om.
Barna lar deg føle deg vellyket
Det er et viktig punkt som mangle utelater, men det er kanskje fordi at dette høres ganske egoistisk ut. Men det er fakta: man føler seg vellyket når man har barn, spesielt om disse barna er gode mennesker. Det er en stor grunn til å være stolt.
Uansett, det å få barn bør oppleves, fordi at det går ikke an å forklare hvordan det er. For meg er det lik det å kunne forestille hvordan det er å dø, eller forelske seg, eller hoppe i havet. Du kan høre på andre, du kan lese, du kan tenke på dette, og du vet aldri hvordan det blir før du opplever dette.
Det er sjeldent jeg skriver dette, fordi som de fleste som leser meg vet så hadde jeg lyst lenge på barn nummer to og det er mye sorg forbundet med det at jeg må gi slipp på denne drømmen. Men allikevel. OMG!
Siste uke tar kaka!
Først klikket det fullstendig for USA hvor de går og roter med abortloven, og pålegger kvinner å bære frem uønskede barn. Dette er i landet hvor helseforsikringer er svindyrt, hvor kvinner må betale selv fødsel og keisersnitt, hvor barselspermisjon er nesten ikke-eksisterende. Lykke til, sier jeg bare. Vi alle vet hva som kommer til å skje. Det vil bli mange kriminelle aborter som vil ta flere liv. Utrolig at folk ikke lærer av historie.
Men så leser jeg fortsatt meninger som tilhører 1960 og kanskje 1930 til og med: at målet med å skaffe seg ei dame er å befrukte henne. Altså, hva? Befrukte?
Det er liksom derfor man får seg en partner?
Jeg trodde at vi kommet lengre frem i 2022. Jeg personlig ikke ønsker å være fødemaskin. Derfor unngikk jeg målrettet menn som snakket kun om barn og graviditet allerede på første date. Det er ikke derfor man får seg en partner håper jeg. Ja, man kan ha et ønske om barn og det er legitimt ønske, men det er ikke derfor vi kvinner eksisterer.
Vi er ingen fødemaskiner.
Igjen, akkurat nå i 2022 om kvinner ønsker seg barn etter fylte 50 er det fylt mulig. Så biologiske klokka begynne å gå saktere snart, det er bare å akseptere.
Vet ikke hvorfor, men slike holdninger irriterer meg masse. Utrolig at vi ikke kommet oss lengre og det betyr bare at vi har lang vei å gå igjen.
De fleste norske fertilitetsklinikker tilbyr nå dette: donoregg. Jeg er veldig glad og lettet og tenker at det er helt fantastisk at Norge endelig tok steget. For det er nemlig vanlig i mange andre land mens her var det så restriktivt. Donoregg er det som er nærmest naturlig graviditet som mulig. Man blir biologisk mor og bærer frem barnet som kan også arve flere trekk, allergier osv fra deg som del av epigenetikk. Det finnes flere meninger om dette, men jeg mener det er helt fantastisk at dette endelig skjer.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har tenkt tanken, og dette virker ikke for skremmende for meg. Hva skal kvinner gjøre når de ønsker å bli mamma i voksen alder, men man har ikke egg igjen? Når man ønsker å oppleve å gå gravid og føde og vite at barnet kommer å arve flere av dine ting. Det må være kjempealternativ for dem som ønsker å få egne barn, men sliter. Ikke minst vil det skape muligheter for kvinner etter 50 å bli mamma i voksen alder, noe som er selvfølge for voksne menn nå. Dette er også et steg i retning likestilling.
Hva er deres tanker rundt dette?
Mange der ute sitter og misunner og skulle gitt mye for å ha det samme
Jeg kjenner ingen som klager på hvor tungt det er å ha en katt, eller hund. Hvorfor er det så mye mas og klaging over familie og barn?
Hva er deres mening?
