Etter jeg skrevet mitt innlegg om mulig baby-boom etter corona tiden, fikk jeg massiv respons om at det muligens blir skilsmisse boom. Siden folk ikke vant å være hjemme oppå hverandre i så lang tid. Vi drar ut på arbeid, så trener, bruker tid med venner og resten av tiden med familien.
Når man skal være bare med familien, da sliter man faktisk.
Dette synes jeg er veldig trist. Fordi at familien er det viktigste man har i livet. Det er selvfølgelig lov å føle at det kan være for mye til tider, og slite litt med å omgås det samme folka hele tiden. Men generelt to uker med familie bør ikke være noe problem.
Kanskje vi har mistet noe viktig i vår moderne tid?
Corona viser til alle oss hva som er essensielt viktig her i livet. Familien og våre nærmeste er det som vi alle burde prioritere. Jeg skjønner ikke at familien kan oppfattes som belastning for mange. Kanskje vi burde finne tilbake til det som virkelig betyr noe her i livet?
Tiden med familien bør ikke være tortur og fengsel, det bør være skikkelig trygg og koselig tid.
Er dere enige?
P.S. Ja, jeg har masse ettervekst og verre blir det
6 kommentarer
Ja absolutt 🙂 Vi får plutselig mye tid som ikke var med i beregningen, og ja noen går oppå hverandre, mens andre klarer å taklet dette. For meg som har en voksen datter som er flyttet ut, og ingen mann så går det tross alt bra, og siden jeg er løsningsorintert ( om jeg hadde mann og barn) Tror og håper jeg at vi hadde fått det til, og trenger man litt tid for seg selv så er det mase flott natur å ta i bruk:)
Sant det
Helt enig med deg – jeg stusser også på dette. Vi har tross alt bare vært hjemme med familien i halvannen uke så langt, og folk begynte klage allerede første helgen. Jeg husker mye lengre skoleferier enn som så der jeg kun hadde kontakt med familien. Var ikke før den sommeren jeg var femten at det ble et problem, men tenåringer er i en kategori for seg selv 😉 Men da jeg arbeidet som reiseleder i syden, fikk jeg vite av en eldre kollega at mange parforhold kom i krise under ferien fordi de plutselig skulle tilbringe 1-2 uker sammen uten barna og bare skulle konsentrere seg om hverandre, og da var det mange som oppdaget at de ikke hadde så mye til felles mer. Høres ut som et trist liv, spør du meg.
Ja sykt egentlig
Ja, helt klart enig. Det er rart med det hvordan det å være sammen over lengre tid, uten pause, kan føre med seg så store kontraster. Enten kommer man nærmere hverandre, eller så fyker man i taket av hverandre, hehe. Det går nok fint med de fleste så lenge man forsøker å være tålmodig. Det er en vanskelig situasjon for alle og vi må bare prøve å gjøre det beste utav det. For en nydelig kjole, den kledde du 🙂
Tusen takk fine deg.klemz