God søndag
Yey, det er sol og jeg gleder meg til å tilbringe mer tid på veranda ganske snart. Fordi at varmen kommer og det er sikkert!
Formen er fortsatt litt slapt, men korona test er negativ så jeg tenker at jeg bør bare leve normalt og prøve å tenke positivt. Kanskje jeg er lett forkjølet eller bare overtrøtt eller gud vet hva.
Dagens refleksjoner går ut på at det føles ganske trist at i norsk samfunn er det ikke lov (nesten) å ha godt selvbilde og god selvfølelse.
Det er flere ganger jeg har merket at når jeg uttrykker meg fint om meg selv, eller sier at jeg liker meg selv, eller sier at jeg har det helt fint og jeg er fornøyd med meg selv og stolt av meg selv, så får dette flere til å se rødt. Da blir jeg ofte beskyldt for å være høy på pære, for selvsikker mm. Ofte får jeg høre at jeg burde ha bedre selvinnsikt og ikke tenke at jeg er noe.
Jeg synes at dette er veldig usunt. Hvorfor kan ikke vi ha bedre selvbilde?
Folk med godt selvbilde ikke ekkel mot andre og heller støtter andre. Godt selvbilde er smittsom og har man en venn som er sikker på seg selv, så kan du også lære deg å elske deg selv.
Hva tenker dere om dette?
Jeg snakker ofte pent om meg selv jeg, både på blogg og ellers. 🙂 Og føler ikke jeg får så mange negative tilbakemeldinger på det heller egentlig 🙂 Skrev et innlegg i går hvor jeg ba leserne mine skryte litt av seg selv, og ganske mange som faktisk gjorde det 🙂 Da ble jeg glad!
Det er veldig viktig!
Vanskelig å uttale seg, men jeg tenker at vi i Norge kanskje ofte ser det litt slik at folk som er veldig ivrig til å fortelle/vise hvor bra selvbilde de har, med det viser at de egentlig ikke har så bra selvbilde (men gjerne skulle hatt det). Jeg vet ikke hvordan dette er i andre land, men kan tenke meg at forskjeller der kan kanskje føre til ubekvemme sosiale situasjoner mellom mennesker fra ulike kulturer.
Dette er litt rart. Hvorfor kan ikke man både ha bra selvbilde og vise det?
Bra spørsmål. Hvem vet det? Ikke jeg iallefall. Tenker at man må vel kanskje bare tåle å få negative reaksjoner enkelte ganger. Er vel alltids en eller annen i omgivelsene våre som uten at vi er klar over det har en dårlig dag (eller et dårlig halvår), og som kanskje for et øyeblikk blir overveldet av smerte av å bli minnet på hvor glad og tilfreds det går an å være. <3
Jeg prøver å kvitte meg med slike folk i mitt nærmeste krets og heller finne like som meg. Som klarer å smile igjennom tårene. Men det er sant, noen liker det ikke og det er trist
Støtter deg i det. <3
Takk fine deg, dette betyr mye