ELEVER SOM VIRKELIG FORTJENTE PREMIE

outfit

Det diskuteres mye på Facebook i dag om hvorvidt elevene med topp-karakterer på en Oslo skole fortjente premier og gavekort. Noen mener at det er urettferdig, mens noen mener at det er helt legitimt. Deres LenaLykke har alltid vært en “topp-karakter” elev og vet veldig godt hva de karakterene koster. De koster fritiden din (ditt unge liv som du aldri får tilbake), de koster tårer og frustrasjoner, de koster hodepine og svimmelhet og søvnløse netter. Om du spør meg om jeg vil tilbake på skole så svaret blir definitivt “nei”. Hele min skoletiden og videre på Universitetet husker jeg som uendelig jag etter karakterer, prøver og prestasjoner. Jeg husker ikke denne tiden. Den kan godt sammenlignes med ammetåke for min del. I motsetning til ammetåke som varer maks 6 måneder, så varte skolegangen min lange 15 år. Det er bare grunnskole, vgs og Universitetet. 15 år av livet mitt som jeg ikke husker så godt.
Så spør du meg om disse elevene fortjener premier? Svaret blir “ja”. Definitivt.
Men det er mange andre som også fortjener premier. Ellers ærlig sagt alle andre også. Fordi at skole er ingen barnemat. Det er en hard prøvelse som skal liksom forberede deg til voksenliv. Men tro meg voksenliv er ikke dobbelt så tøft som skolen er.
Derfor fortjener alle elever en premie: de som fikk 3 og 2 i karaktersnitt, fordi at de klarte seg, de ikke droppet ut, de holdt ut selv om det ikke var kjekt, de som hadde angst i alle år og møtte i klasserommet med hjertet hamrende i brystet, men allikevel, de var der. Hver. bidige. dag. 
De som gikk gjennom mobbing, men holdt ut. De som opplevde svikt og lite mestring, men allikevel var der, hver dag. De som opplevde at skolen var den eneste plassen som var trygg, fordi at det var ikke så trygt hjemme, men nå må de forlate og dette er skummelt. De fortjener premie såklart. Alle lærere som stod på og så mennesker i elever og ikke bare grader og prestasjoner. de fortjener kjempepremie og millionlønn.
Alle som går på skole og klarer skolegang fortjener en premie. Det spiller ingen rolle hvilken karakter man fikk. Fordi at livet vil gi oss sine karakterer og sine premier. Ikke alltid det vil føles rettferdig og ikke alltid det blir slik som forventet og slik som vi hadde det på skole.
Deres mening?
signature lena

 

7 kommentarer
    1. Jeg har bestandig hatt svært lett for teoretiske fag, så om jeg ikke kan si jeg gikk ut av videregående med toppkarakterer, så lå jeg greit over gjennomsnittet (mener å huske jeg endte på rundt 4,5 i snitt) uten å gjøre en damn shit. Så når sant skal sies, er det nok av de med dårligere karakterer enn meg som fortjener premie, da de faktisk har jobbet for resultatene sine. Jeg, derimot, burde bare skamme meg, hvilket jeg forsåvidt også gjør i ettertid, -men ikke der og da..

        1. Nei, jeg gjorde så absolutt ikke mitt beste.. Jeg gjorde ikke en dritt, bortsett fra at jeg var god til å følge med i timen, for ikke snakke om at det ble jukset etter alle kunstens regler.. Med andre ord, var jeg alt annet enn et eksempel til etterfølgelse på ungdomsskolen og v.g.s 😛

    2. Jeg mener at gode karakterer og mulighet til å velge den videre utdanningen en drømmer om, er belønning god nok.

      Alle de eksemplene du nevner, de som holdt ut, som jobbet seg ihel for en 3’er, er like verdige en belønning.

      Men det er nok alt for mange ungdommer i den norske skole, som ikke gjør sitt beste, som ikke jobber med skolearbeid og studier. Fordi vi er alt for bortskjemte i Norge, i motsetning til i mange andre land hvor gode karakterer må til for å kunne studere og få seg en jobb senere i livet, og eksamener i alle fag og/eller klassetrinn (også i grunnskolen) er vanlig. I Norge er det knapt nok eksamener i det hele tatt.
      Norsk utdanning er nesten en vits. Jeg er skremt over det manglende kunnskaps-nivået til en gjennomsnittlig student og hvor lite som kreves for å få gode karakterer. Sønnen fortalte at de tre andre guttene i hans klasse på påbygg ikke leverte en eneste oppgave på hele skoleåret og likevel fikk de en 5’er i standpunkt.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg