EN HISTORIE TIL ETTERTANKE

Categories Livet som det er

 

Jeg hørte denne historien fra noen andre, og deler den her til ettertanke :

En mann havnet på sykehus med gipset fot. Han kunne ikke bevege seg selvstendig og fra hans vindu så han bare et vegg. 

Han lå der og kjedet seg, og ventet på sykepleiere som kunne hjelpe han å gå ned på kantine. Om noen dager fikk han en hyggelig nabo. 

Han ble plassert på en annen seng, litt ved siden ved vinduet. Mannen begynte å spørre han om alt mulig, så snakket de om livet og andre ting.

En dag spurte mannen om naboen hans kunne fortelle han hva han ser fra vinduet sitt. Naboen begynte å fortelle at han ser en nydelig hage, der satt det mor og lekte med datteren sin.

Mannen ble glad. Han har aldri vært der bak sykehuset og aldri så at det var hagen der. Hver dag fortalte naboen hva han ser: forelskede par som sitter der og holder hender, barn som leker og fugler som spiser maten sin. 

Først var mannen glad, så ble han mer og mer sur og misunnelig. Hvorfor kunne ikke han gå og se ut vinduet? Hvorfor kunne ikke han ha denne plassen selv?

Til slutt var han så misunnelig at han ble sur. 

En natt ble naboen dårlig. Mannen kunne kalle inne sykepleier, men han var så sur at han orket ikke. Han sovnet og tenkte at dette ordner seg. 

På morgenen ble han vekket av sykepleier som fortalte han at naboen hans døde i natt. Senere på dagen spurte mannen om han kunne bytte plass til den senga der hvor naboen lå før.

Sykepleieren hjalp han, så mannen endelig kunne kikke ut vinduet. Men alt han så var bare en vegg. 

Han fortalte til sykepleieren om alt naboen hans fortalte han om: om parken, forelskede par, fugler og barn som lekte i parken. 

“Dette er umulig” sa sykepleieren, “fordi naboen din var blind og han ville sikkert bare trøste deg siden du ikke kunne gå selv og kikke ut”.

Av og til  ser vi folk som deler kun gode og positive ting med oss. Dette betyr ikke at de er heldige og livet er perfekt. Det betyr at de velger å dele det beste og mest positive med DEG, for å trøste deg.

La denne historien bli påminnelse om å ikke dømme andre og heller ta imot det gode og positive.

 

Klem fra meg,

signature lena

 

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.