Nå sitter jeg og hjelper frøken med leksa (jeg synes fortsatt at skole er mest utfordrende kapittel i foreldrenes liv), og reflekterer over en del ting. Hvorfor er det så vanlig med karakter i praktiske estetiske fag? Det er jo fagene som man ikke kan “trene” seg på å bli bedre i. Eller man kan det til en viss grad, men flere av dem avhengige av naturtalent eller medfødte egenskaper.
Slik som musikk, for eksempel, hvordan kan man bli bedre i musikk dersom man er født uten musikalske talent og uten rytmesans?
Ja, man kan delta og øve, men man vil alltid tape mot dem som er født med disse egenskapene. Er det riktig da å vurdere alle med karakter? Hva vil karakteren inneholde da? Jeg ser at frøken får som oppgave å lage melodier og synge, og det er noe som man ikke kan bli bedre på til høy grad dersom man mangler medfødte evner.
Samme med gym. Man kan trene og trene, men har man ikke medfødt kvaliteter så er det vanskelig å prestere. Dette gjelder såvel tegning i kunst og hådtverk.
Derfor synes jeg det er tullete med karakter i slike fag. Man burde helst ha “bestått” eller “ikke bestått”. Ellers skaper dette skoletapere og påvirker selvbilde til resten av livet.
Hva er deres mening om saken?
Hei, det vil jo være det samme i matte og norak/engelsk også? Noen har talent for tallforståelse eller språk, andre har ikke. De fleste er gode på noe. Tenk på de som bare er gode i gym eller kunst da f eks. Karakterer i seg selv kan nok være med på å skape situasjoner der elever føler seg som skoletapere fordi det er en endimensjonal måte å få tilbakemelding på. Ønsker deg en fin kveld.
tenker at man kan øve og pugge til bedre språkforståelse, men det er sykt vanskelig i musikk f.eks
Det stemmer jo ikke. Man kan ikke bli god/bedre i musikk uten å øve. Øving og pugging er en del av omtrent alle fag som finnes, men alle trenger ikke pugge like mye i de samme fagene. Dette synes jeg var et korttenkt innlegg av deg
Jeg som person uten musikalsk talent som slet 7 år på musikkskole uten å bli i nærheten så bra som de som ble født med musikalsk sans. Jeg har full rett og uttale meg. Ikke minst som pedagog og. Man kan ikke pugge seg til rytmesans eller musikalsk sans. Det er nærmest umulig. Man kan bli bedre men vil alltid være mye verre enn dem som er født med dette. Korttenkt eller ikke så er det min blogg, ikke din.