Jeg fikk en ærlig kommentar i går, og den synes jeg var faktisk grei. Tenker å svare på den og dele noe personlig og fint.
Her er kommentaren fra anonym (takk for din mening forresten):
“Hei:) Det ser ut at du prøvde å tilpasse deg for mye og mistet din unikhet på mange måter. Det føles at dine tidlige bilder og personligheten i de (hårfarge og forresten) var mye mer individuelle enn det jeg ser nå. Du liker kanskje ikke denne kommentaren”
Jeg prøver å forklare gradvis: først og fremst hadde jeg blondt hår for lenge siden, faktisk tilbake til 2005 og det likte jeg. Men jeg ble sjekket opp sykt mye av norske gutter som trodde at jeg var norsk, og da de fikk vite at jeg var russisk så ble jeg sjekket enda mer opp.
Dette hadde jeg ikke selvtillit å takle. Jeg har vokst opp i streng religiøs familie og ikke hadde så mye erfaring med å treffe gutter, har aldri hørt de stygge ordene jeg ble kalt for mm. Så jeg valgte å farge håret svart og klippe meg kort.
Så mitt korte klipp var kult og jeg likte det kjempegodt! Men var det meg? Nope.
Jeg ønsket å se tøffere ut og teste mine grenser. Jeg taklet ikke å være feminin rett og slett. Jeg følte at jeg måtte kjempe for å bli tatt på alvor.
Også ble jeg påvirket av min eldre kjæreste som mente at jeg ser bedre ut med kort hår. Jeg innser nå at jeg ser eldre ut med kort hår og jeg har faktisk opplevd to ganger at to av menn som jeg datet som var betydelig eldre enn meg, prøvde å få meg til å klippe håret mitt for å se eldre ut. Dette gjorde jeg for å bli likt av dem, ikke fordi jeg selv mente dette var fint.
Først for noen år siden bestemte jeg meg for å finne tilbake til min feminine side og endelig få langt hår, begynne å bruke skjørt og slutte å tenke så mye på hva andre skulle si. Tro meg, dette krever mye mye mer mot enn å klippe av hår og gå i bukser hele tiden.
Når det gjelder tilpasning i det norske samfunn tilpasset jeg meg mye mer før: jeg har skiftet navn til norsk, jeg var redd for å si at jeg er russisk, jeg skjulte min aksent og mange andre ting. Som jeg aldri gjør nå.
Jeg er den jeg er og jeg gidder ikke å være noe annet. Så kanskje jeg er blond og derfor “virker norsk”, men jeg er minst norsk enn jeg noen gang har vært i mitt liv nå.
Og faktisk første gang på lenge dette plager meg ikke. Samt at første gang jeg bruker de klærne jeg ønsker å ha på meg, jeg er stolt av kroppen min og hvordan jeg ser ut og jeg ønsker ikke tilpasse meg noen rammer som andre mener jeg bør passe i .
Dette er noe jeg unner alle der ute <3
Klem fra meg,
Kjempe fin med mørkt hår, og like fin med blondt hår 🤩 Du kler begge deler. Men viktig å føle seg vel og ta egne valg ❤️
True