Hei på dere <3
Folk som på liv og død må skrive noe stygt til andre på nettet. Har dere det bra?
Jeg har faktisk skrevet masteroppgave tilbake i 2014 om hvordan man mister hemninger og barrierer på sosiale media. Kunne slike folk sagt det samme til andre face to face?
Det er mye lavere terskel for å skrive noe stygt til andre på sosiale media. Fordi at man ikke ser vedkommende og ikke oppfatter den som et ekte menneske. Da er det lettere å lire alt negativitet ut av seg. Men jeg tror ikke at disse folka har det bra.
Når man har det bra så vil man dele sin glede eller man scroller bare forbi uten å bry seg så mye.
Hva tenker dere? Jeg hadde perioder i livet når jeg skrev mye negativt på nettet og da var jeg ikke så veldig lykkelig selv.
Klem fra meg,
Der sier du noe viktig. Tror faktisk at nett-trollene og andre troll egentlig har det vondt med seg sjøl som spyr ut av seg så mye dritt, eller har en diagnose. Derfor prøver jeg å roe meg etter å ha lest slikt og tenke at «stakkars menneske». Ikke det at jeg synes synd på dem, men for å sette opp et skjold mot dritten, snur jeg litt på situasjonen.
En annen ting. Så at du er på Threads, noe som var nytt for meg. Vart nysgjerrig og lagde profil. Hvordan er din erfaring med Threads?
elsker Threads, det er en nydelige “snakke”-app
Ja, jeg har erfart de siste 5 og et halvt årene at de gjerne kan si stygge ting til deg også. Mange gjør det spesielt gjerne hvis de får betalt for det. Det er mye korrupsjon i Norge også. Media skriver kun om ting som gangner de økonomisk. Politiet gjør ting som kun gagner de økonomisk. De fleste i hvert fall. Dette får du fort erfare når du får venner eller bekjentskaper lenger opp «samfunnets roller» som har mye ressurser. Om disse folkene også er på andre siden av loven og du har tenkt til å avsløre de, så ligger du tynt an. Da bruker de alle midler for å håne deg og lage spinnville løgner om deg. Alt for å ødelegge deg og livet ditt.
Da finner man fort ut at det var ikke mye hjelp å få i verdens beste land Norge, likevel! Det hadde blitt enklere å blitt født på gata i Pakistan eller India enn å bli plaget av disse idiotene med mye ressurser!
ja, det er ikke gøy å være en varsler i Norge
Jeg har ved et par anledninger uttalt meg kritisk fordi jeg opplevde at en medblogger var ufin, både mot meg og andre bloggere. Jeg reagerte veldig på latterliggjøring og fordømmende kommentarer. Samtidig skrev jeg om negative karaktertrekk på andre jeg kjenner. Nevnte naturligvis ikke navn på noen, men en medblogger snappet opp dette som sitt, og gikk ut med navn på meg i full offentlighet.
Det som er mest interessant med slike hendelser, er faktisk hvordan folk tolker og tar parti. De intensjonene man har, kan bli tatt til inntekt for noe helt annet.
jeg tror jeg vet hvem bloggeren er:))
😊
Jeg er mer interessert i hva ligger bak viljen å vise frem masse av sitt privat liv til de ukjente i de ” bloggene”. Liker man det, så må man tåle det negative som medfører😊
Jeg viser ikke “masse privat liv” for eksempel, men får like stygge kommentarer som du skrev
Jaja. Vanskelig å forvente at ukjente skal oppføre seg som en perfekt mor for deg, ikke sant😆
Jeg mener det er på tide å utvide perspektivet i anledning dette her. Nå har vi holdt det gående med å mele den der kaken om at det er patetiske figurer som ikke har noe liv, som er misunnerlige, og/eller får utløp for den gruff som avstedkommer at de ikke har det bra med seg selv ved å tråkke på andre. Ikke sånn å forstå at disse IKKE er representert, for de utgjør nok en betydelig del av de som typisk angriper de typiske ‘influenserne’ på utseendet, og den slags.
Men det er jo en klar forskjell på denne formen for ‘trolling’ og de som f.eks sikter seg inn på samfunnsdebattantene/meningsytrerne, både m.h.t hva- og hvordan det angripes, og formålet med trollingen. Her har vi jo de som går inn for å kneble meningsmotstandere ved hjelp av alt fra stigmatiserende merkelapper til at det faller så langt som til ren, skjær fornærmelse av intelligens. Disse troller etter alt å dømme ikke bare for å trolle- og/eller gi utløp for frustrasjon, etc slik som førstnevnte kategori. Her har vi for det første de som ønsker å få opprettet et meningsmonopol, -hvilket de faktisk har lykkes med et urovekkende antall ganger. De er gjerne blodtilhengere av det politisk korrekte, og derfor tillates nær sagt alt mulig da de støtter flertallsoppfatningen. Dessverre er det kun en forsvinnende liten andel som evner å skille mellom det å være uenig i sak, og vedkommendes rett til å ytre sin mening på lik linje med en selv.
Meningsmonopol oppstår i det stadig færre våger å argumentere for mindretallssiden, og jo færre som våger, dess hardere blir angrepene på de som gjør det, da det jo innebærer stadig fler mot stadig færre.
For det andre, har vi rett og slett at det tys til slike hersketeknikker når man rett og slett ikke har sterke nok argumenter for å imøtegå meningsmotstanderen på sak. Man tyr da istedet til merkelapper som f.eks konspirasjonsteoretiker, rasist, e.l da det er et så til de grader stigma knyttet til disse at de i stor grad lykkes med hhv å underminere ytringen- og/eller kneble vedkommende.
– Hvorfor det er så vet jeg ikke, men dette er faktisk området hvor jeg har min super-power. Jeg lar meg rett og slett ikke affisere en tøddel av det som måtte bli slengt min vei på nett. Når sant skal sies, syntes jeg snarere det er morsomt. – Skikkelig morsomt, faktisk, for det ikke å la seg affisere, innebærer at en blir tilsvarende god på å knekke de *hehe*. I det jeg ble bevisst på hvor stor forskjell det er på min egen- og andres måte å se- og prossesere dette her på, ble jeg nysgjerrig på å finne ut av hva eksakt det er denne forskjellen består av, og ikke minst hva som gjør at de aldri holder mer enn en runde mot meg. Dette har så vist seg å være til hjelp for flere av de som sliter (Aud-Marit, kokken, m.fl). Deler gjerne med deg også, hvis du vil 🙂
dette er faktisk spennende og du reflekterer godt som vanlig