Da ble det sunn salat til middagen og en liten tur med søpla og rundt kirken her. Om jeg mener at jeg er sunn så svarer jeg ” ja” definitivt. Jeg røyker ikke, drikker ikke, spiser minimalt med sukker og har ikke mange laster. Det jeg kunne gjort bedre er mosjon og søvn. Ellers er jeg ganske fornøyd.
Men i det jeg åpner Instagram ser jeg folk som er supersunne. De lager mat av utrolige ingredienser og grønnsaker som jeg aldri har hørt navn på. De trenger åtte dager i uke (ja, jeg husker at uken kun har syv dager, de trener åtte). De er glade, smilende, de løper flere mil hver bidige morgen (gjerne klokka fem om morgenen).
Her sitter jeg og tenker om det finnes grense på å være sunn. Den grensa som gjør at man løper helserisiko dersom man krysser den?
Går det an å spise “for sunt”? Slik at du mangler viktige næringsstoffer. Går det an å trene for mye og skade kroppen? Eller skade hjertet?
Jeg tenker tilbake for tre år siden da jeg spiste masse grønnsaker og fikk utrolig dårlige blodprøver fordi at jeg droppet flere matvarer. Eller at jeg skadet kne fordi at jeg begynte å løpe. Vet ikke om det var bare meg, eller kan det skje flere?
Finnes det grense på å være sunn? Hva tenker dere?
4 kommentarer
Jeg ødelagte knærne på grunn av for mye trening og fjellturer. Så nå, gjør jeg ikke mye av det lenger. Må finne balanse i alt:)
Du lever sunt ser jeg:)
jeg mener selv at jeg lever sunt og sånn balansert
Jeg tror man er avhengig av trivsel, for å si det sånn.. Altså går grensen der man forsaker så mye at det knapt er noe kos igjen. 😉
Ellers er mye er individuelt; Hva som er sunt for meg, er ikke nødvendigvis sunt for deg (og omvendt). For å bruke meg selv som eksempel, siden jeg nå engang har en kroppsbygning som tilsier 1,72 m/50 kg. Maximal vekt jeg har evnet å oppnå, er 54 kg, hvor jeg drakk 3 shaker a 800 kalorier pr dag i tillegg til normale måltider!
Med det som utgangspunkt, blir det jo lett å se at det som er veien å gå for meg, vil brått være livsfarlig for en som sliter med overvekt.
ja, ser den.