Jeg klarer ikke la være å tenke på en ting:
det finnes folk som leser bloggen min, og ikke ønsker meg godt
Dette tenker jeg på ofte, siden forrige uke når jeg fikk vite at noen prøvde å skade for meg igjen. Etter at jeg klarte å komme meg ovenpå, bytte jobb og endelig føle meg frisk og lykkelig.
Jeg vet ikke hvem disse folka er eller hvorfor de misliker meg, men jeg klarer ikke la være å tenke på dem. Jeg tenker at om jeg møtte dem personlig en dag, så skulle jeg spørre hvorfor de er så dypt ulykkelige?
Fordi en lykkelig person vil aldri mislike noen uten grunn, og dersom en gjør allikevel, så vil en bare gå forbi og la være. En vil ikke skade for noen, sladre om noen eller prøve å være slem mot noen. Uansett hva ligger bak disse handlingene: det du tenker er moralsk eller umoralsk. at du misliker meg personlig eller at det var noe i fortiden. Uansett. Du er ikke lykkelig. Kanskje trenger du litt kjærlighet.
En ting jeg ikke skjønner heller er hvorfor disse folka leser meg? Hvorfor er dem her?
Tiden er det viktigste vi har i livet. Hvorfor bruke det på noen du misliker og ønsker en vondt?
Jeg er åpen her på bloggen hele veien om at blogging er min terapi. Den holder meg oppe. Nå er jeg også aktiv på Instagram og den kreativiteten jeg bruker der, den gjør meg mer trygg på meg selv, mer avslappet og reduserer min angst. Det er utrolig å føle mestring her i livet. Det er veldig vanskelig å føle mestring når man har sosial angst og ikke klarer å være sosial lenge og mye.
På bloggen og Instagram får jeg følelsen av å lykkes med dette. Det er noe som mange misforstår nå til dags. Mange av oss som blogger og vise alt det fine vi har i livet, det er ikke fordi vi vil skryte, eller for selvopptatte, men fordi det er det eneste vi har å dele. Det er det vi er stolte av.
Jeg elsker fine ting rundt meg, jeg elsker å ta bilder av det som er fint. Jeg elsker å lage mat som ser fint ut. Dette gjør meg glad og lykkelig. Dette er noe jeg har å tilby til dere. Vi trenger mennesker som pynter opp dette livet og deler med andre. Vi gjør. Det har vi gjort hele veien. Før var det malere, kunstnere og skuespillere som hadde samme funksjon. Nå er internett stor del av vårt liv, så er det vi bloggere som får lovt å dele litt.
Jeg håper dette bidrar til mer forståelse og aksept. Spør meg om du lurer på noe, så får du svar
Klem til alle
Kanskje lettere sagt enn gjort Lena, men prøv å gi fan i folk som de du beskriver. Greit at man kan være uenig i forskjellige saker, men det betyr ikke at det er greit å mobbe eller gå til personangrep. Da får man diskutere saken og ikke personen. Hvis det finnes lesere av bloggen din som bare er ute etter å spre galle, så lurer også jeg på hvorfor de bryr seg med å lese den i det hele tatt. Jeg er ikke enig i alt du skriver, det er umulig, i så fall går det an å kommentere på en saklig måte.
Takk. Her handler det mer om at dette påvirker livet mitt ellers skulle jeg aldri brydd meg
Dessverre er det slik at dersom en opererer på nett eller stikler hodet frem på annet vis, innebærer dette at et og annet troll følger med i ‘pakken’, for å si det sånn.
Men når det er sagt, så kan jo jeg, som ut i fra konseptet skulle ha druknet i dritt, telle antall mottatte ufinheter jeg har mottatt i all min tid som blogger på en hånd! – Og det er utvilsomt av den enkle grunn at det ikke bare er at jeg gir totalt blaffen i hva folk måtte lire av seg på nett, men at jeg faktisk syntes de er morsomme! Om du bare forholder deg ibjektivt til det som sies, så er det faktisk ikke måte på hvor mye moro du kan ha med et troll! For the beauty of it, er jo at de setter en tone som også gir DEG frie tøyler! En enkel måte å ta de på, er å respondere på et vis som bryter fundamentalt med hva som forventes, -hvilket også samsvarer med hensikten med kommentaren; Om mld f.eks går på hvor dum du er, svarer du typ; ‘Ja, herregud.. Jeg har jo bare hatt dritflaks som har et utseende som gjør at jeg ikke trenger sånt som utdannelse og skills.. Hadde det ikke vært for at jeg er så jævla pen, så ville jeg jo åpenbart ikke hatt en snømanns sjanse i helvete her i verden *haha*. Takke faen for at jeg er så forbannet deilig som jeg er, sier nå jeg! For når jeg ser sånn her ut, er jeg faltisk glad jeg ikke er smart, for da slipper jeg jo at folk skal drive å mase om sånne kjedelige ting der man må tenke.. Sånn som jeg er, kan jeg jo bare ha det gøy hele tiden, også tjener jeg enda mer enn selv sånne skikkelige glupinger allikevel! 😜🥰 Ut i fra hva du skriver, har jeg imidlertid inntrykk av at du er motsatt, 🤓 – Altså glup men stygg, sånn som nesten alle er, så det er jo like bra det, bare man har en av hver liksom; Altså beauty or brain’ 🧠💄
– Utkommet er ubetalelig, jeg lover 🤭
Ja, men når jeg blir kalt inn til ledelsen pga at folk ringte inn og klaget på meg da er det ikke gøy