Luke 13 og nå må jeg innrømme noe til dere. Jeg går i stadig juletåke i det siste. Jeg tror at det kan sammenlignes med ammetåke, men skjer utelukkende i jula. Hjernen henger ikke med og tankene blir surrete, og som følge av dette blir man småtullete.
Først gikk jeg til feil dør i dag, så puttet kanel i kjøleskapet og risgrøt i skuffa på kjøkkenet, så klarte å forveksle tøfler og utesko og slik gikk ut i regnet. Nei, her går det bare ikke. Da er det tegn på at det er på tide å roe ned og ta livet uten alvor.
Opplever dere amme…oi juletåke?
0 kommentarer
