Nå som Morsdagen og Valentines nærmer seg, leser jeg overalt på Snapchat og Instagram kvinner som klager over sine menn. De glemmer Morsdagen, de gir ikke blomster og de gir ikke nok oppmerksomhet.
Jeg undrer meg alltid over kvinner som gjør dette. Først velger man seg uromantisk mann og forteller i dating fase at det er ikke så viktig og nøye med blomster og oppmerksomhet. Vi har jo likestilling og kvinner trenger ikke vartes opp. Så etter antall år sammen, gift eller samboere, begynner det klaging.
Man bør velge riktig, eller kommunisere sine behov tidlig, så vurdere om man gidder å ha et forhold hvor man ikke får det man egentlig ønsker. Så hjelper det lite å klage og henge ut partneren sin offentlig, eller foran venner. Dette motiverer ikke.
Hva tenker dere om dette?
Klem fra meg,
Dette høres jo riktig ut. Det er kanskje noen som vil ha både i pose og sekk😝. Vil både klare seg sjøl, være selvstendige, men samtidig ha «gammeldags» oppvartning av mannen☺️
haha jupp
Absolutt helt enig. Så kan man jo også undres hva som virkelig betyr noe? For meg er det ikke blomstene eller kaka som er viktig. Men la meg få sove litt ekstra, gi meg en klem å vis omsorg, lage middag… Alle dem små hverdagsgledene som faktisk betyr noe..
sant, for meg er blomster viktige, men jeg sier dette rett ut så menn vet hvor de har meg
Jeg tenker også at mange er opptatt av å endre mannen de ble sammen med. Synes dette er veldig dumt. Mange starter med en gang de har blitt sammen. Stakkars menn. Så ikke disse damene hvilken mann de valgte? 🙄
ja ikke sant
Er det mulig?! Det er jo ikke sånn at Hubbo liksom skal ‘måtte’ gi meg blomster på morsdagen!
Ikke ungene mine, heller… jeg er mor 365 dager i året 😊
det er litt forskjellig, noen liker blomster, noen liker ikke. Det viktigste er å finne partner som gir deg akkurat det du trenger